Musken Senter AS, som eies av lulesamiske interesser (se faktaboks) har ønsket å bygge ut Musken kraftverk i Tysfjord kommune i Nordland, med en installert effekt på 17,6 MW og en årsproduksjon på 75 GWh.
Norges vassdrags- og energidirektorat varslet imidlertid i oktober i fjor at de ikke ville gå videre med behandlingen av meldingen om bygging før Musken Senter kunne gjør rede for en eierstruktur som oppfyller kravene om offentlig eierskap i industrikonsesjonsloven.
Siden det ikke er snakk om et småkraftverk, men et kraftverk på over 4000 naturhestekrefter, må det nemlig ha en offentlig eierandel på over 2/3.
Les også: Investeringer for en halv milliard kroner i 1 TWh småkraft ble verdiløse
Ba om unntak
Musken Senter ba derfor Olje- og energidepartementet (OED) om å få unntak for kravet om offentlig eierskap, eller å bli ansett som offentlig, med en lignende status som Finnmarkseiendommen.
De begrunnet ønsket med å vise til Industrikonsesjonslovens § 1 hvor det heter at «når særlige hensyn foreligger, kan vedkommende departement i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett».
De viste også til ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter, og til Grunnlovens paragraf 110 a, som slår fast at staten må legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Les også: Sverige installerte 30 ganger mer solkraft enn Norge i fjor
– Grunnloven krenkes ikke
I et svarbrev til Musken Senter, som Teknisk Ukeblad har sett, avviser OED ønsket.
De viser til en uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling fra 29. april 2008 hvor det slås fast at verken ILO-konvensjon nummer 169 eller Grunnlovens § 110a forplikter staten til å etablere nye rettigheter til naturressursene.
«Så lenge forslaget til endringer i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven ikke gjør inngrep i eksisterende rettigheter til å utnytte vannkraft, vil ikke ILO konvensjon nr. 169, SP artikkel 27 eller Grunnloven § 110a krenkes», heter det.
I uttalelsen fra Lovavdelingen medgis det at staten har en viss plikt til å gjennom positive tiltak tilrettelegge for at det samiske folk får utvikle sin kultur og sitt samfunnsliv.
Les også: Alle nasjonale støtteordninger for fornybar energi kan være ulovlige
Tommelen ned
Men «etter vår oppfatning innebærer ikke tilretteleggingsplikten at det i industrikonsesjonsloven må åpnes for at private, samiske interesser kan erverve rettigheter til å utnytte vannkraft». Denne plikten «kan i tilfelle like godt ivaretas gjennom offentlig eierskap», heter det i uttalelsen fra 2008.
OED viser nå også til at departementet i en Odelstingsproposisjon fra 2007-2008 konkluderte med at slike muligheter til å stifte nytt privat eierskap til kraftverk ville være i strid med formålet bak konsolideringsmodellen.
.png){kind=logo}
«Departementet kan etter dette ikke se at Musken Senter AS, om de søker om det, vil kunne få unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett for Musken kraftverk basert på noen av de to grunnlagene som er angitt», avsluttes brevet.
Daglig leder Simon Andersen i Musken Senter er skuffet over brevet.
– Dette var velig leit. Det resulterer i at vi ikke får utføre næringsprosjektet i Musken som planlagt. Nå blir det ikke noe smoltanlegg, og vi kan få store problemer med å bygge vei til Musken, som er et veiløst samfunn. Men det er ingenting vi kan gjøre med det, vi får ta det til etterretning, sier Andersen til Teknisk Ukeblad.
Les også: Mer fornybar energi vil øke risikoen for kollaps i kraftnettet
Kan velte Lappland Kraftverk
Han forteller at OEDs nei også får konsekvenser for planene om å bygge det langt større Lappland Kraftverk, som skulle fått en installert effekt på 611 MW og en årsproduksjon på 2024 GWh.
Lulesamene må nemlig reise kapitalen til prosjektutviklingen selv for å få konsesjon for å utnytte vannressursen på svensk side som kraftverket er avhengig av.
– Nå får vi ikke den kapitalen til prosjektutvikling av Lappland Kraftverk som vi hadde tenkt oss fra Musken Kraftverk. Det gjør at vi kommer til å slite enda mer med Lappland Kraftverk.
– Så dere går ikke videre med saken, og sender søknad?
– Nei, vi gjør ikke det. Vi er klar over at det er lov og regelverk når det gjelder størrelse på kraftverk og offentlig eierskap. Vi tenkte at Musken Senter og samfunnet her var så spesielt og at kanskje lovens bestemmelse om særlige forhold kunne anvendes. Men så er altså vurderingen at dette ikke var tilstrekkelig, og dermed står vi der. Men vi legger ikke ned, vi bare sliter mer, sier Andersen.
Les også:
Mange hurtigladere er bygget med offentlige penger. Likevel krever de abonnement for å lade
