Modelltester i Sverige viser at drivstoffbesparelsene er på rundt 30 prosent.
SES Europe har jobbet i mange år med utvikling og patentering av skrog med luftlomme, ASV (air supported vessel). Luft under deler av skroget gir ca. 40 prosent mindre friksjon og dermed lavere drivstoffbruk.
Nå er modelltester av en hurtiggående ettskrogsbåt gjennomført, og med oppløftende resultater.
– ASV-teknologien er veldig lovende. Vi har vurdert mange forskjellige løsninger og sett mange luftslott. ASV er genial i all sin enkelhet, sier Kai Schultz, teknisk inspektør i Torghatten Nord.
Les også: Det finnes ikke store nok skip til framtidige subseautbygginger
Kombifartøy
Rederiet deltar i prosjektet Miljøhurtigbåt, blant annet finansiert av Innovasjon Norge, avdeling Buskerud og Vestfold.
Miljøhurtigbåt tar sikte på å ende opp med et raskt ettskrogsfartøy i karbon og med nyutviklet propelldrev. I tillegg til Torghatten Nord deltar ekspertise på bygging i karbonfiber, Diab og Brødrene Aa.
Nå planlegges en prototyp på 22 meter som skal kunne kombinere passasjer- og godstransport.
– Våre hurtigbåter er kombifartøy. Vi har bidratt med å optimalisere skipet for dette, sier Schultz.
Dersom fullskalatestene overbeviser Torghatten Nord, vil de overta fartøyet.
– Vi har mange ruter der et slikt fartøy kan brukes, sier han.
Foreløpig er det ikke lagt noen endelig tidsplan for realisering av prosjektet. Flere tester skal gjennomføres.
– Prosjektets overordnede og ambisiøse mål er å forbedre effektiviteten med hele 30 prosent ved forholdsvis høy operasjonell hastighet, rundt 30–35 knop, sammenlignet med dagens konvensjonelle monoskrogsfartøy, sier Ulf Tudem, daglig leder i SES Europe.
Les også: Batterier på full fart inn i skip
Tilpasser konseptet
SES Europe jobber også med å modifisere og tilpasse ASV-konseptet til å dekke hurtigbåtsegmentet mellom 20 og 40 meter. Slike ruter er det flere av i landet, mange trafikkert med katamaraner.
– Modelltester viser at monoskroget har enda lavere skrogmotstand enn katamaranvarianten. Monoskrog veier mindre. Derfor vil det være mer kostnadseffektivt å bygge enkeltskrogsfartøy, sier Tudem.
Han har også en ren passasjerhurtigbåt på 38 meter og med plass til ca. 200 passasjerer på tegnebrettet.
Tudem mener det begynner å løsne for ASV-teknologien og selskapet etter mange harde tak om FoU-støtte, patentkrangler og et hjerteinfarkt.
Første fartøy med ASV-skrog får i disse dager installert vannjet. Til sommeren skal det 22 meter lange hurtiggående mannskapsfartøyet leveres. Det bygges nå i Indonesia.
– Det er økende interesse og flere prosjekter som nærmer seg realisering, sier han.
SES Europe er med i et EU-prosjekt, BB Green, som utvikler en batteridrevet ferge. I løpet av sommeren blir det antakelig satt ut kontrakt for bygging av en 20 meter lang prototyp av en batteriferge med maksfart 30 knop.
– Vi har sendt ut forespørsel til en del verft i Europa for å få en oversikt over hvem som kan bygge den. Prototypen er konfigurert for å frakte ca. 70 passasjerer og 25–30 sykler. Bortsett fra skroget, er fergen designet av italienske Studio Sculli.
Les også: Bekymret for norsk båtkompetanse
På vannet til neste år
Målet er å sende ut anbudspapirer til de mest aktuelle verftene i mai, med anbudsfrist 20. juni. Holder planen, kan kontrakt undertegnes før de fleste EU-landene tar sommerferie.
– Klarer vi det, vil fergen komme på vannet til 1. mai 2014, sier Tudem. Fartøyet skal trafikkere havneområdet i Rotterdam.
Ifølge Tudem jobber selskapet også med en nederlandsk verftsgruppe om å utvikle et landgangsfartøy med ASV-teknologi.
– Målet er at det skal kunne gå i 30–40 knop. Ved ilandsetting, kommer skipet godt opp på stranden. Det vil relativt greit komme seg ut igjen ved å kjøre inn mer luft under skroget, hevder Tudem.
Les også:
Vil kjøre danskebåten på metanol
