STAVANGER: Snorre-feltet på Tampen skiller seg klart fra de andre store feltene i området. Mens Statfjord, Gullfaks og Visund er i ferd med å tømmes for ressurser, mener geologene i Statoil og Oljedirektoratet at gjenværende ressurser er større enn hva som hittil har vært tatt ut.
– Vi har en lengre framtid enn fortid, sier ansvarlig for områdeutvikling i driftsorganinsasjonen i Stavanger, Mona Nyland Berg.
Mange bekker små
Mens de andre oljefeltene er store elefanter, med store reservoarer som er i ferd med å tømmes, er Snorre helt annerledes. Her ligger reservoarene i gamle elveleier som bukter seg nede i fjellgrunnen. Fortsatt ligger det store uoppdagede ressurser i feltet.
– I tillegg er det mange forkastninger som gjør at det ikke er kommunikasjon mellom de forskjellige reservoarene i feltet. Det krever mange og avanserte brønner, sier Nyland Berg.
Bruker Statfjord
Snorre - feltet består i dag av to plattformer, Snorre A og Snorre B. A er en såkalt strekkstagsplattform som ble satt i produksjon i 1992. Snorre B er en halvt nedsenkbar fast forankret plattform som kom i drift juni 2001. Et undervanns produksjonssystem bringer oljen opp til plattformene.
Statfjord A brukes for sluttprosessering av oljen fra Snorre A som også omfatter olje fra Vigdis-feltet. Oljen fra Snorra A lagres og skipes ut fra Statfjord A.
Oljen fra Snorre B sendes til Statfjord B for lagring og utskipning
Mot slutten av levetiden
Den store utfordringen for Snorre-feltene er vekt og plass på plattformene. Siden både A og B er flytere så er det begrenset med hvor mye vekt som kan tas om bord for å kunne knytte opp omkringliggende felt og reservoarer. Statfjord A som i dag utgjør en sentral del i verdikjeden for Snorre, skal stenges ned i løpet av få år, seinest 2014. Plattformen har da hatt en levetid på 35 år.
– Vi må se på infrastrukturen på Tampen-området under ett. Vi jobber med å finne synergiene for å finne en best mulig løsning for Snorre-feltet. Dette er et komplekst felt med store reserver og muligheter for høy utvinningsgrad, forteller Nyland Berg.
.png){kind=logo}
Ikke rom for ombygginger
Prosjektgruppa for Snorre ser på Statfjord, som er planlagt avviklet 2020, og Gullfaks som er planlagt nedstengt i 2030.
– Vi initierte utvilkingen av Snorre - feltet tilbake i 2008. Et av spørsmålene vi stilte oss selv den gang, var om hvorvidt Snorre kunne klare å
– Svaret på dette fikk vi i 2009. Da ble det klart at dagens installasjoner ikke er egnet for å hente ut de store gjenværende ressursene. Spørsmålet er derfor om vi skal modifisere eller bygge nytt.
En av årsakene er at det er begrenset væske- og gassbehandlingkapasitet, samt at mye av det mekaniske utstyret om bord ikke lar seg så lett skifte ut i og med at det går mot slutten av sin levetid.
Kamp i lisensen
Det arbeides intenst i lisensgruppen om å finne en løsning som kan godkjennes av alle parter. Lisensinnehaverne er ikke enige seg i mellom, og det pågår en drakamp om veien videre.
– Utfordringen er teknisk levetid på utstyret. Det er vanskelig å skifte dette fordi Snorre er en integrert plattform, hvor det er vanskelig å få tilgang på tilstrekkelig plass, dersom utstyr skal skiftes ut. Det er vanskelig å håndtere tie-ins(felt som kobles til ekisterende infrastruktur) Vi må derfor se på forskjellige utviklingsløsninger for videreføringen av Snorre, sier Nyland Berg.
Klart i juni
Planen er at Statoil presenterer sitt forslag på lisensmøtet i juni. En av de aktuelle kandidatene er introduksjonen av Snorre C, en ny produksjonsplattform for feltet. Dersom dette blir bestemt, vil Statoil arbeide videre med studier fram til å utvikle et forslag til en mulig lønnsom feltløsning ved årskiftet 2010 - 2011.
– For å bestemme veivalget videre for Snorre må vi bli enige ressursgrunnlaget. Det eneste som er sikkert er at det er mer igjen enn det vi har tatt ut, sier Nyland Berg. Hun vil ikke si noe om Statoils posisjon i saken.
