Plast som ligger og slenger er både estetisk og miljømessig forurensning. Det kan det bli slutt på takket være to gründere på Sunnmøre. Ved hjelp av Sintef har de funnet opp trylleformularet som kan revolusjonere dagens plastforsøpling.
For å komme til den lille fabrikken som produserer tryllestoffet må man ta ferge fra Ålesund til Hareide og deretter kjøre 40 minutter med bil til Gursken. Ikke akkurat verdens navle, men gründerne insisterer på at her skal hovedkvarteret ligge, selv om de altså tror det mulig å revolusjonere en hel plastverden!.
- Det er en fin reise. Når vi får kunder på besøk får de først se Sunnmørsalpene i all sin prakt. Det vil gi dem den riktige miljøfølelse, sier Knut Roger Rødseth, en av de to gründeren bak Nor-X Industry.
Hemmelig
Nor står for Norge og X står for ukjent.
Stoffet som skal gjøre han og bydga rike er hemmelig. Hvor hemmelig stoffet er, får jeg erfare da jeg kommer inn i selve produksjonslokalet:
- Det lukter litt sånn som...
Jeg får ikke gjettet ferdig.
- Du får ikke skrive hva det lukter, avbryter gründeren og ler.
Ikke får jeg ta bilde av produksjonsenhetene heller, selv om jeg har skrekkelig lyst. Det ser ut som et Reodor Felgen- laboratorium. Utstyret har de hentet fra en glassblåserbedrift i Tyskland. De er visstnok alene om å ha slikt utstyr i Norge.
Det eneste jeg får vite om stoffet som gjør at plasten forsvinner, er at det er en jernorganisk forbindelse som er avhengig av UV-stråler eller varme for å få i gang prosessen.
Europa interessert
Men om selve stoffet er hemmelig, ønsker gründerne å gjøre produktet kjent. Nyheten om nordmennene som kan produsere plasttilsetningsstoff som gjør plasten nedbrytbar i naturen, har nådd mange europeiske ører.
- Nyhetskanalen Euronews sendte et to minutters innslag herfra i fjor høst, forteller Rødseth. Etter at innslaget var sendt sto ikke telefonen stille: Tyskere, franskmenn og særlig ungarere var interessert. Nå vurderer til og med ungarske myndigheter å påby tilsetningsstoffet i plastproduksjon for å bukt med plastproblemene i landet. Tyske bønder skal også teste ut store mengder nedbrytbar plastfolie i grønnsaksproduksjonen denne våren.
Lik i skapet
Historien bak tilsetningsstoffet begynte for 7-8 år siden og er nokså tilfeldig. Knut Roger Rødseth jobbet den gang som sykepleier og ergret seg over at det ikke fantes noen gode løsninger for å holde haken oppe på døde mennesker.
- Jeg begynte å fundere på hvordan man kunne løse dette. Jeg endte opp med en hakestøtte i plast.
Rødseth gir meg resultatet av mange års undring for å prøve. Stramme plastbøyler nederst og øverst på halsen gir meg følelsen av en nakkekrage.
Knut Roger Rødset fikk meg seg sin barndomskamerat Emil Arne Kleppe tidlig i prosessen og stiftet selskapet NorMors. Han jobbet for Jets Vakuum som produserte vakuumtoaletter. Han hadde derfor litt peiling på å smi plastdeler. Etter kontakt med gravferdsbransjen, skjønte imidlertid Rødset at det som skal ned i en kiste under jorden, må være nedbrytbart. Gründerparet fra Gursken tok derfor kontakt med Sintef. Forskerne fant frem til et tilsetningsstoff som kunne bryte ned hakestøttene. Hakestøttene kom i produksjon. Men markedet og dermed også NorMors ville ha et enda mer miljøvennlig produkt. Høsten 2001 bestemte gründerne for å satse på ytterligere forskning for å komme opp med andre miljøvennlige løsninger.
Fikk telefon fra Sintef
Så en dag i mai 2002 ringte telefonen på kontoret på Gursken. I andre ender var Ferdinand Männle fra Sintef som med stolt og glad stemme kunne formidle gründerne at de hadde funnet opp et stoff som fikk plast til å brytes ned etter kun få dager og som hadde lys farge.
- Vi fikk et par dager på oss for å bestemme om vi ville satse på dette nye stoffet. Vi slo til og begynte å forhandle med Sintef om rettighetene.
Enden på visa var at NorMors fikk 100% rettigheter til salg, markedsføring og produksjon mot å betale en mindre royaltyavgift til Sinvent, Sintefs rettighetselskap. NorMors valgte så å stifte selskapet Nor-X Industry som skulle videreutvikle og kommersialisere tilsetningsstoffet
Full klaff med media
Men frem til høsten 2004 var det få som fikk vite hva som skjedde i de gamle fabrikklokalene bare tre hundre meter fra Jan Åge Fjørtofts gamle fotballbane på Gursken.
- Vi valgte å holde kortene tett til brystet. Men så la vi opp en mediestrategi og inviterte TV, radio og aviser.
Det ble full pott. Den 14. oktober var nyheten ute: Både Dagsrevyen, TV 2-nyhetene, Aftenposten omtalte Nor-X og Kanal 24 sendte intervju med Knut Roger Rødseth.
- Vi valgte å gå ut med hva vi holdt på med, for å la folk få vite om denne gründerhistorien. Det var så mye negativt i distriktet på den tiden og vi ville fortelle at det skjedde positiv ting også. Til slutt fikk også Euronews nyss om plasteventyret i Sunnmøre.
Får bort søppel
I det store lagerrommet på Nor X-fabrikken ligger allerede 2-3 km med nedbrytbarplastfolie. Når denne plasten blir lagt på en potetåker, vil plasten etter en stund bli så porøs at potetplanten kan bryte seg gjennom plasten og vokse opp i friluft. Samtidig skal plasten holde på varmen i jorda om natten slik at plantene vokser raskere. Når potetene er klare for å høstes skal, ifølge, Knut Roger plasten være forsvunnet. Sim sala bim.
- Vi ser gjerne at også dette stoffet kan bli brukt på emballasje på typiske kioskvarer. Alle vet hvor stygt det ser ut snøen forsvinner om våren og all søppel kommer til syne.
Nanosatsing
Ingen av de tre som i dag utgjør Nor-X Industry har spesialkompetanse på plast. Til det bruker de Sintef. - Vi kan utføre fysiske prøver, men vi knekker ikke formler, sier Rødseth som er takknemlig for samarbeidet med forskningsinstitusjonen. Men at gutta har lært, kommer klart frem på kontoret noe senere når omvisningen i produksjonslokalet er over. På en veggtavle begynner Rødseth å tegne og forklare. Nanopartikler og andre tekniske begreper fyller kontoret og blokka mi.
Fremtiden til Nor-X Industry er nemlig ikke bare avhengig av nedbrytbar plast. Patenter er allerede tegnet for løsninger som kan fjerne oljesøl i naturen, og Sintef vil bruke Nor-X til utvikling av plast tilsatt nanopartikler.
Til nå er det kun familie og venner som har satset. - Vi har ikke vært på tiggerunde, men naboer harvønsket å være med på dette på eget initiativ. Til sammen har lokalmiljøet spyttet inn 8 millioner og det offentlige 5. Så langt har millionene blant annet vært brukt på å søke patent for hakestøtten i 10 land. Bortimot 1 million har det kostet hittil for ett patent. Nor-X Industry har fire patentsøknader inne i tillegg.
- Vi har store ambisjoner. Nor-X Industry er denne våren inne i siste fase som utviklerbedrift og skal nå prøve å hente inn 20-50 millioner i kapital for å få kommersialisert produktet, sier Rødseth. Plastprodusentene Norfolie og Tommen Gram blåser for tiden testfolie for bedriften. - Men vi har ikke inngått noen eksklusive avtaler. Vi er opptatt av at Nor-X skal bli tilgjenglig for hele markedet, sier Rødseth.
Må ha åpent sinn
Men hva slags suksessoppskrift har den tidlige sykepleieren?, lurer jeg på når han kjører meg tilbake til fergen. - Skal man holde ut, må man ha et åpent sinn og velge å se utfordringer i stedet for hindringer. Han tror også det har vært viktig at flere har vært sammen om satsingen. - Det er mye bedre å eie litt i noe som går bra enn alt i noe som ikke går.
