I 1947 fikk Olav Selvaag dispensasjon fra bygningsloven for å bygge Ekeberghuset. Den unge sivilingeniøren ønsket å bevise at han kunne bygge boliger til halv pris av det som var vanlig i Oslo.
Les også: Selvaag lanserte livsprosjektet i TU
Ifølge en ny biografi om Selvaag førte byggeprosjektet til en folkevandring av skuelystne: 70 000 mennesker var innom Ekeberghuset, og BBC laget flere reportasjer.
I dag er det barnebarna Olav og Frederik som driver familiekonsernet.
Presset på dagens boligmarked er enormt, og enten brødrene liker det eller ikke, må de regne med å bli målt opp mot farfaren sin.
Les også:
– Vi gjør alle feil innimellom
For folk flest
Teknisk Ukeblad møter brødrene på Madserud gård på Skøyen, som har vært i familiens eie i flere tiår.
– Ekeberghuset er legendarisk. Har dere noe tilsvarende på gang nå, der dere kan si: Dette er det nye Ekeberghuset!
– Nei, vi er ikke like revolusjonerende som ham, sier Frederik Selvaag, mens storebror Olav legger til at Selvaag tester nye miljøløsninger i boligene de bygger på Mortensrud i Oslo.
– Vi prøver å få passivhus inn som en standard i deler av boligproduksjonen vår, slik at rekkehusene våre blir passivhus til en kostnad som folk flest har råd til.
Vil ikke kopiere farfar
I Arendal starter Skanska byggingen av Norges første nullhus-boligområde ved årsskiftet. Disse boligene skal gå i null over året, det vil si at de i noen perioder produserer mer strøm enn de bruker, og trolig vil kunne levere strøm til nettet.
– Henger dere etter i utviklingen av energieffektive boliger?
– Det er godt mulig. Vi er opptatt av å finne løsninger som kan serieproduseres, så det å bygge et hus bare for å vise at det går an, er uinteressant for oss, sier Olav.
Han understreker at Selvaag satser på å lage boligtyper som kan brukes mange steder, selv om det kan oppfattes som bakstreversk.
– Vi jobber med løsninger som kan gjøres i stor skala. Det er viktigere enn å bygge noen få nullhus eller plusshus som showcase. Vårt mantra er å bygge hus for folk flest, til en overkommelig pris, sier Olav.
Les også:
Nå blir det enklere å bygge hus
Moderne hus tar livet av vedovnene
Universell utforming
Selvaag bygger rundt 1000 boliger i året i Norge i tillegg til 100 i Baltikum. Ambisjonen er å nå 1500 boliger i året i Norge. I farfarens tid bygget de 2000 boliger i året på det meste, og 200-300 på det minste. Men i likhet med andre utbyggere mener de at staten stiller for strenge krav.
10. oktober arrangerte kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete et dialogmøte med byggenæringen, der temaet var statlige krav og byggekostnader.
Sentrale aktører i byggenæringen vil at Navarsete skal godta unntak for universell utforming i leiligheter under 50 m2, og visse typer uterom.
Raskere klargjøring av tomter ble også tatt opp på møtet. Selvaag Bolig, med administrerende direktør Baard Schumann i spissen, har vært blant de mest aktive i boligdebatten de siste årene, og luftet en rekke kontroversielle problemstillinger.
Brødrene Selvaag tror nå at regjeringen har skjønt at kravene om universell utforming må mykes opp.
– Disse kravene har ført til at de små boligene er blitt dyrere. Jeg er sikker på at det vil komme endringer, og vi har bidratt mye i debatten. Vi kan leve med de fleste forskrifter, men det er jo for Norge som samfunn meget uheldig å binde langt mer kapital enn det vi har råd til i boliger, sier Olav.
Han mener også at myndighetene må begynne å tenke knutepunkter der det er bymessig utbygging. Hvis dette rådet følges tror han markagrensene kan få være i fred.
Studentboliger
– Har dere like mye guts som farfaren deres til å bygge på tvers av reglene?
– Farfar fikk aksept for at Ekeberghuset var et prøvehus. Vi har også bygget prøvehus, og vi tør definitivt å stille spørsmål ved lover og regler, men vi følger norsk lov. Det var andre tider da han slo igjennom. Det var kanskje lettere å gå nye veier da? Dagens regelverk for studentboliger er helt høl i hue. Det er er ikke rart det ikke bygges nok studentboliger når offentlige rammeverk og tilskuddsordninger er som i dag, sier Frederik.
Olav er opptatt av de totale kostnadene som følger av mange krav:
– Ingen er uenige i at universell utforming er smart, og at det er behov for mange stikkontakter, balansert ventilasjon og tykkere vinduer i en bolig, men konsekvensen av alt dette, hvis det pålegges som krav, er at boligene blir mye dyrere. Det ideelle kan bli det godes fiende. Er det riktig å bruke så mye mer penger på dette, eller skal vi kunne leve videre med den byggestandarden vi har levet med frem til i dag? spør Olav.
Les også:
Folk spør ikke etter passivhus
– Alle burde ha råd til å bo slik!
Olav mot Olav
Olav Selvaags engasjement for å bygge bedre og billigere våknet allerede i studietiden. Det ble et mantra han dro med seg videre. I Oslo var det var teltleirer og tvangsleiboere, altså en situasjon som er vanskelig å forestille seg i dag.
2. oktober 1947 trykket Teknisk Ukeblad Selvaag lanserte livsprosjektet i TU I denne artikkelen lanserte Selvaag sitt livsprosjekt, som han holdt fast ved til sin siste dag.
– Er Tjuvholmen rasjonell sosial boligbygging?
– Nei, det er det overhodet ikke. Det kunne det rett og slett ikke bli med den beliggenheten og tomteprisen. Vi måtte forholde oss til vanskelige byggeforhold og byggekostnader, sier Frederik Selvaag.
Tjuvholmen var gamle Selvaags siste prosjekt. I Tjuvholmen-utbyggingen sto Selvaag-familien i en merkelig situasjon der farfar og barnebarn leverte inn konkurrerende forslag.
Olav den eldre foreslo først 5000 boliger i blokker på opptil 15 etasjer, og han ville gi strandlinjen tilbake til byens befolkning.
Forslaget fra de yngre i Selvaagbygg het Utsyn, og vant konkurransen. Prosjektleder var Olav Hindahl Selvaag, med Niels Torp som hovedgrepets arkitekt. Gamle Selvaag døde i 2002, altså før konkurransen ble avgjort. Nå er det fleste av cirka 1200 leiligheter på Tjuvholmen ferdig bygget.
Les også: Her er Oslos nye kanaler
Rikmannsghetto
I dag sier Olav at han ikke støttet sin farfars forslag fordi han visste det ikke ville få gehør hos juryen eller politikerne.
– I løpet av de siste tiårene har vi ikke hatt den nøden som fremtvinger rasjonell sosial boligbygging. Vi var åpne om at vinnerprosjektet kom til å bli dyrere, sier Olav.
Med en kvadratmeterpris på rundt 100 000 kroner og beboere som Morten Gamst Pedersen og frisøren til dronning Sonja, er det liten tvil om at Tjuvholmen er blitt en kaksebydel.
Brødrene er imidlertid overbevist om at hvis man hadde man bygget 5000 boliger på Tjuvholmen, ville man fått de samme menneskene som i dag, men med et enda sterkere preg av rikmannsghetto, en slags gated community.
– Toaletter bygget som alter og takterrasser som festninger. Bidrar ikke all wanna-be-luksusen på Tjuvholmen til å drive prisene i været?
– Det mange forskjellige uttrykk på Tjuvholmen. Vi har ikke levert noen slike løsninger som du nevner. De som har slike toaletter må ha designet sine egne bad, svarer Frederik Selvaag, og minner om at en tredjedel av boligene er utleieboliger.
Nytt modulhus: – Bedre isolasjon, tynnere vegger og lunere klima
Fasadeslurv
Teknisk Ukeblad var i september på befaring på Tjuvholmen med ingeniør Svein Bjørberg. Han påpekte slurvefeil ved flere av fasadene.
For eksempel er fasadene på Strandpromenaden 5 bulkete, og store partier av steinfasaden på Tjuvholmen allé 19 er ikke i lodd.
Dagfinn Godell innrømmet overfor Teknisk Ukeblad at steinflisene på fasaden må legges på nytt. Blikkenslageren som monterte fasadeplatene på Strandpromenden 5, sa at han visste på forhånd at det ville gå dårlig å lime stålplater på kryssfinér.
– Det er ikke en dårlig teknisk løsning, selv om fasaden i visse typer lys ser litt ujevn ut. Bygget lider jo ingen nød av det. Hvis det er utførelsesmessige svakheter så må de rettes opp. På generell basis har vi vært veldig opptatt av at alt som gjøres på Tjuvholmen skal holde høy kvalitet, både teknisk og byplanmessig. Tjuvholmen-byggene er prosjektert for å kunne stå i 300 år, sier Olav.
Olav synes det var ufint at Teknisk Ukeblad dro på Tjuvholmen-befaring med Svein Bjørberg. Spesielt påstandene om at fukt samler seg i endeveden på den ubehandlede trefasaden på Astrup Fearnley-museet, oppfattet Olav som urettferdig.
– Jeg skjønner ikke poenget med å dra inn en ingeniør for å vurdere fasadeløsningen på et hus vi selv eier og skal forvalte i overskuelig fremtid. Vi er jo de som må være mest interessert i at det huset står seg over tid. Vi har brukt velprøvde løsninger og faglige rådgivere for å finne gode løsninger. Derfor synes jeg det er merkelig at andre debatterer offentlig om dette er gode eller dårlige løsninger, sier Olav.
– Det er ikke noe poeng i å diskutere offentlig hva vi gjør med vårt bygg. Det er omtrent som å gå inn i huset til noen og så skrive i avisen at de har lagt gulvet feil. Vi er opptatt av at det vi forvalter skal stå lenge.
– I en 100 kvadratmeters Tjuvholmen-leilighet til 10 millioner, tegnet av Jensen& Skodvin, er det dokumentert 22 feil. Er ikke denne leiligheten Keiserens nye klær, som Selvaag den eldre i sin tid kalte Stenersenvillaen?
– Vi er opptatt av høy utførelsesmessig kvalitet og selvfølgelig å levere boligene som avtalt på Tjuvholmen. Det er imidlertid kun «skreddersøm», og det er mange krevende og avanserte løsninger, sier Olav.
Les også: Dette er Oslos nye utkikkstårn
Beta eller VHS
Olav Selvaag den eldre hadde mange visjoner for Oslos infrastruktur. Da han ikke fikk gjennomslag for Vannlinjen, foreslo han å bygge en motorvei over og under fjorden, med bro fra Lindøya over Hovedøya, og bort til Mosseveien ved Grønlia.
Barnebarna har imidlertid ingen store infrastrukturdrømmer.
– Han var nok mer visjonær enn oss. Vannlinjen hadde vært en genial løsning fordi den la gjennomfartstrafikken utenom Oslo Sentrum, sier Olav.
– Han var idérik og tenkte stort på mange felt. Jeg bruker mer tid og krefter på de nære ting. Jeg håper ideen om lokk over Frognerstranda blir realisert i vår levetid. Det vil fjerne barrieren mellom byen og fjorden, sier Frederik.
Brødrene har heller ingen planer om å utvikle boliger som kombinerer energieffektivitet og elektromobilitet, for eksempel å bruke boligens overskudd i strømproduksjon til å lade elbil.
– Vi var med å etablere Oslo Bilpool, men det ble ikke noe sving over det fordi vi kanskje var for tidlig ute. På elbil var vi altfor tidlig ute med å investere. Alle våre boligprosjekter har elbil ladestasjoner, men vi har i dag ingen planer om å bygge boliger som dockingkonsept. Da må batteri og ladeløsningene først bli standard på tvers av de ulike bilprodusentene.
Brødrene forteller at de har lært at det ikke smart å være så langt i forkant at man satser på Betamax og ikke VHS.
– Å være for tidlig ute gjør at du stort sett får juling i neste runde fordi du har valgt en løsning som ikke fungerer godt nok. Vi må føle på hvilken vei teknologien utvikler seg og finne løsninger som er hyllevare. Det er forskjell på å være pionér, og early adopter av noe mer gjennomarbeidet, sier brødrene Selvaag samstemt.
Les også:
Slik er det ferdige Statoil-bygget
Derfor er det så lange toalettkøer på Gardermoen
Arkitekten Adam er proff Lego-bygger
