Eksplosjonen på Mar Cristina tirsdag ettermiddag er fortsatt ikke klarlagt i detalj. Ettersom skipet er registrert på Malta, må maltesiske myndigheter inn i bildet.
Kapteinen er ansvarlig for alt som skjer om bord på skipet. Ettersom eksplosjonen fant sted på skipet, konsentrerer politiet seg om skipet, mannskapet og forholdene om bord.
– Vi må finne årsaken og så vurdere om det er brudd på lover og regler som kan være straffbare, sier stasjonssjef Brian Jacobsen ved Sandefjord politistasjon. Politiet har sikret spor på skipet, men måp ha assistanse fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) og andre for å vurdere materialet.
Oleon: Bekymret for sikkerhet – utsatte lasting
Propp måtte fjernes
Ifølge DVS Norge, som eier det farlige avfallet som skulle lastes om bord i Mar Cristina, oppsto eksplosjonen da mannskapet skulle fjerne en propp i et rør ved hjelp av trykkluft. I 30 minutter ble det blåst opp trykk, før en ventil ble åpnet for å slippe trykkluften mot proppen. Det var da eksplosjonen skjedde. Lastingen hadde ennå ikke startet. Det reageres på at kapteinen ville bruke luft til å løsne proppen så lenge det var mulighet for gass i tankene.
Ingen vitner har sett flammer, men det ble målt høye nivåer av CO.
Det norske selskapet Gexcon er eksperter på eksplosjoner og eksplosjonsfare. Selskapet har vært på Oleon og gitt råd om sikring av tankanlegget. Teknisk direktør Kees van Wingerden har ikke direkte kjennskap til det som skjedde på Mar Cristina, men sier at det kan tenkes to mulige scenarier.
Les også: Skulle løsne propp i rør
Lukket rom
– Det kan ha oppstått en kjemisk eksplosjon på grunn av høyt trykk. Mye CO kan imidlertid tyde på at det har vært antennelse og en forbrenning, men med lite oksygentilførsel. For å si noe mer sikkert, må vi om bord og undersøke nærmere, sier han.
Deler av dekket på skipet er tydelig bendt opp. Det kan underbygge teorien om at en gass har ekspandert fort og kraftig. Det kan ha skjedd dersom eksplosjonen skjedde i et lukket rom og at det ikke var noen naturlig utløp for den voldsomme trykkøkningen. Dermed var det dekksplater og tanktopp som ga etter. Det sprutet væske ut over dekk og båter i nærheten. Det var antakelig slamrester, olje, sand borekaks, fra bunnen i skipet lastetanker.
Ansvarsfordeling
Politiet venter på en rapport fra DSB, Klima og forurensningstilsynet (Klif), Arbeidstilsynet og andre direktorater lager etter inspeksjon på skipet og Oleons anlegg. DSB og Klifs ansvar stanser ved siste flens før rør eller slanger går om bord i skipet.
Sjøfartsdirektoratet har imidlertid ansvar for å sikre at skipet er seilingsdyktig eller kan slepes til verksted.
Direktoratet var om bord og inspiserte skipet onsdag. Alle papirer var i orden, både for mannskap og skip. Sjøfartsdirektoratet venter nå på rapport fra klasseselskapet Lloyd's og det spanske rederiet Marpetrol SA om skipets tilstand og plan for reparasjon. Skipet får ikke forlate Sandefjord før denne planen er godkjent.
– Eksplosjon skjedde ikke under lasting
Pålagt å fjerne
Mar Cristina er en kjemikalie- og oljeprodukttanker, bygget i 2001 og er på 4.400 bruttotonn. Ifølge Sjøfartsdirektoratet skal skipet være i god stand.
Skipet er leid inn av DVS for å frakte prosessvann, slopvann og annet avfall fra oljeproduksjon. Mar Cristina skulle etter planen laste 3.500 tonn prosessvann 8. august. Detter er avfall DVS eier, og har mellomlagret ulovlig hos Oleon. Til sammen 32.500 tonn ulovlig avfall må fjernes innen 31. desember.
Oleon slo alarm
Lastingen av Mar Cristina startet 11. august, men ble avbrutt etter at kun 5 m³ var lastet over. Oleon krevde stans i lastingen ettersom selskapet ikke følte seg sikre på at DVS og skipets sikkerhetsplan var god nok. DVS lagde en ny plan, som først ble akseptert denne uka. Dermed skulle lastingen gjenopptas tirsdag 30. august.
Oleon har ikke tillatelse til å motta og lagre farlig avfall. Likevel mottok de 32.500 tonn fra DVS over en periode fra høsten 2009 til våren 2011. Oleon hevder at selskapet ble ført bak lyset av DVS, som på sin side mener at Oleon må ha vært klar over hva de mottok ut fra papirene som fulgte forespørselen og seinere lasten.
Dokumenterer
Ifølge Oleon viste ikke produktdatablad og andre papirer som fulgte lasten at det skal ha vært avfall som kommer under kategorien farlig avfall.
Prosessvann, slopvann, boremud og andre væsker fra oljeproduksjonen er karakterisert som farlig avfall. DVS hevder at de var helt åpne på hva slags avfall de ønsket mellomlagret hos Oleon. DVS har et anlegg for behandling av farlig avfall på Mongstad.
– Vi har ikke kompetanse og utstyr og heller ikke noe ønske om å ta imot farlig avfall. Vi var kanskje naive, men vi er ikke banditter, sier daglig leder Jan Rørvik Johnsen i Oleon Scandinavia til TU.
Sandefjords Blad har sett sikkerhetsdatabladene som fulgte lasten fra DVS: «Produktet inneholder flere ingredienser som enten ikke er klassifiseringspliktige, eller finnes i så små mengder at de ikke skal oppgis i henhold til lovverket».
Klif med mild kritikk
DVS Norge på Mongstad holder på med en utvidelse og utbygging til 160 millioner kroner. Anlegget skulle vært ferdig tidligere i år, men er forsinket. DVS mottok store mengder prosessvann og annet avfall fra Statoil, uten selv å ha lagrings- og behandlingskapasitet. Klif har påpekt at dette er svært kritikkverdig.
Bransjen skal ikke motta mer avfall enn de selv har plass til. Reglene skal nå skjerpes, og det kreves økonomisk garanti for alt som mottas. Det skal sikre at ikke avfallsselskapet mottar avfall og penger fra oljeselskapet, men uten å videreprosessere og rense det.
Sev om DVS har gått over grensene og sine tillatelser, er ikke Klif opptatt av å anmelde forholdet. DVS har dårlig økonomi, ifølge korrespondanse mellom m Klif og DVS, og Klif er redd for å presse selskapet for mye. Dersom DVS skulle gå over ende, kan norske skattebetalere bli sittende igjen med regningen for å rydde opp.
Avfallsbransjen har en omvendt økonomi, som Klif kaller det. Den mottar et avfall, som også er en råvare, samt penger. Avfallsselskapet skal rense råvaren. En del gjenvinnes og blir nye råstoff, noe blir avfall som skal deponeres og resten blir vann som kan slippes ut.
