Etterforskningen vil bli iverksatt basert på informasjon fra Petroleumstilsynet (Ptil). Tilsynets granskningsrapport ble lagt fram fredag og konkluderte blant annet med at det var reell fare for gassutblåsning og eksplosjon på Gullfaks C-plattformen 19. mai. Ifølge Ptil var det bare tilfeldig at hendelsen ikke endte i katastrofe.
Politiet tar utgangspunkt i straffeprosesslovens paragraf 224, som sier at «Etterforskning foretas når det (...) er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige».
– Statoil har ikke status som mistenkt eller siktet, understreker politioverbetjent Bjørn Kåre Dahl til NTB.
Les også: Kraftig dom over Statoil
Til etterretningStatoil uttaler at det er opp til politiet hvordan saken skal etterforskes.
– Vi tar til etterretning at politiet starter etterforskning, og vil stille det som politiet måtte ønske av personell og dokumenter til disposisjon, slik at de får gjort jobben de skal, sier Geir Gjervan, Statoils pressekontakt for undersøkelse og produksjon i Norge.
Utover dette hadde Statoil mandag ingen ytterligere kommentarer til saken.
Tung materie
Dahl leder politiets Nordsjømiljøseksjon i Rogaland. Foreløpig kan han verken si når etterforskningen starter, hvor mange personer som skal jobbe med den eller hvilke midler politiet har til rådighet.
– Først må vi planlege hvordan vi skal angripe dette. Det er ikke enkel materie å gå inn i, og vi vil derfor be om bistand og hjelp fra Petroleumstilsynet, sier Dahl.
Ptil hadde mandag formiddag møter med politiet, hvorpå politiet gjorde det kjent at de vil åpne en etterforskning.
– Vi utdypet våre funn og våre vurderinger i forbindelse med granskningen av hendelsen, men politiet setter i gang etterforskningen på eget initiativ, sier pressetalsmann Ole Johan Faret i Ptil.
Svært alvorlig
Ptil har i sin rapport påpekt 40 regelbrudd under boring av den aktuelle produksjonsbrønnen på Gullfaks-feltet. Fredag fikk Statoil fire pålegg. Statoil må blant annet undersøke hvorfor viktige mangler ikke ble fanget opp underveis i arbeidet ved Gullfaks C. Nødvendige forbedringstiltak knyttet til arbeidsprosessene og bruken av dem skal identifiseres og iverksettes.
– Samlet sett er det vår konklusjon at det er påvist alvorlige mangler ved Statoils planlegging av denne brønnen på Gullfaks, og ved ledelsens arbeid med å følge opp at aktivitetene ble gjennomført på en forsvarlig måte, heter det i varselet fra tilsynet.
Finn ansvarlige
Miljøorganisasjonen Bellona varslet i forrige uke at den ville politianmelde Statoil for Gullfaks-hendelsen. Bellona mener Statoil ikke tok risikoen på alvor, og håper politiet nå vil avdekke hvem som har ansvaret.
– At politiet nå setter i gang etterforskning ser vi som svært positivt. Vi håper resultatet blir straffeforfølging. Vårt prinsipielle syn er at det for slike lovbrudd må gis bot og foretaksstraff, men vi utelukker ikke at fengselsstraff kan være aktuelt, sier fagrådgiver for energi og klima, Gøril Tjetland.
Hun oppfordrer politiet til å gå grundig gjennom Statoils ledelsesstruktur:
– De må finne ut hvor ansvaret ligger og hvor i Statoil risikoen ikke er blitt tatt på alvor.
Rekordbot
Hva konsekvensene kan bli for Statoil er vanskelig å si foreløpig, men Gullfaks-hendelsen har likhetstrekk med den ukontrollerte gassutblåsningen fra injeksjonsbrønn P-31 på Snorre A 28. november 2004. Snorre A-hendelsen førte også til politietterforskning, og Statoil måtte punge ut med 80 millioner kroner i bot etterpå.
Tjetland i Bellona vurderer Gullfaks C-hendelsen som minst like alvorlig, og utelukker ikke at rekordboten kan bli overgått etter politietterforskningen av gasslekkasjen på Gullfaks C.
– Med gassutblåsningen på Snorre A friskt i minne er det ekstra ille at slikt kan skje igjen, påpeker Tjetland
Les også: Tvil om Statoils borekompetanse
