De siste årene har de amerikanske Predator-dronene i stadig større grad blitt brukt til krigføring i blant annet Irak og Afghanistan.
Men de avanserte sensorerene om bord i de ubemannede flyene kan også benyttes til fredlige formål:
Tidligere i sommer ble en MQ-9 Reaper satt inn i en søk- og redningsoperasjon (sar) i USA.
Les også: Predator er USAs dødeligste drone - så mye flyr den
Første gang
Dronen tilhørte 163. Reconnaissance Wing i Air National Guard og ble brukt i søket etter en mann som var savnet etter en motorsykkeltur i El Dorado National Forest.
Luftvingen var den første til å ta i bruk MQ-1 Predator, som for to år siden bisto ved en skogbrann, og fikk i juli i fjor sine første MQ-9 Reaper, også kjent som Predator B.
Ifølge en pressemelding fra California National Guard var dette første gang Reaper ble satt inn i en slik sar-operasjon.
Mannen ble i forrige uke funnet omkommet, av letemannskap på bakken, ifølge CBS.
Les også: Nå skal også norske soldater utrustes med knøttsmå droner
Private droner forstyrret
I den samme meldingen minner myndighetene om at private droner må holde seg langt unna sar-operasjoner og brannslukkingsarbeid.
Som Teknisk Ukeblad har omtalt, varslet amerikanske myndigheter tidligere i sommer at privat droneflyging hindret slukningsarbeidet i forbindelse med skogbrannene i San Bernardino-fjellene i California.
Ved én anledning måtte et digert DC-10-fly fylt med slukkemidler og to mindre fly måtte gjøre vendereis da luftrommet over innsatsområdet var okkupert av en privat drone, noe som var en direkte årsak til at brannen spredte seg mer enn den ellers ville gjort.
Les også: Her skyter F-16 ned dronen
Teknologirådet med dronerapport
Tilsvarende såkalte sar-operasjoner som den i USA vil her i Norge utføres av 330-skvadronen med deres Westland Sea King Mk43B-redningshelikoptre.
Men på sikt kan det være aktuelt å supplere med ubemannede luftfarkoster. Både for redningsberedskap, oljevernberedskap og miljøovervåking.
I fjor høst kom Teknologirådet med en rapport som konkluderer med at ubemannede sivile droner er en rimelig og effektiv måte å øke norsk kapasitet og tilstedeværelse i arktiske havområder.
– I rapporten peker vi på at droner åpenbart har et potensial til å tilføre redningskapasitet i et område hvor vi har underkapasitet i dag. For eksempel Arktis, sier Åke Refsdal Moe som leder Teknologirådets prosjekter om droner.
Les også: Laservåpen skal gjøre at dette aldri skjer igjen
Vil satse på norsk FoU
Teknologirådet påpeker at Norge har ansvar for havområder som er syv ganger større enn fastlandet. 80 prosent av områdene ligger nord for polarsirkelen.
I tillegg har Norge internasjonale forpliktelser til å drive søk og redningsarbeid i Arktis som vanskelig kan oppfylles med dagens teknologiske kapasitet.
– Vi advarer samtidig mot at store produsenter er ute etter å selge store militære droner til sivile formål. Bruk av militær teknologi vil også kunne utløse en diskusjon internasjonalt. Det er en flytende overgang mellom beredskap, forskning og suverenitetshåndhevelse. Vi anbefaler heller å satse på norsk forskning og utvikling, sier Moe.
Les også: Nye regler kan stoppe droneflyvning
Konstruert som våpenplattform
Per juni hadde General Atomics Aeronautical Systems Inc (GA-ASI) i San Diego produsert i overkant av 240 Predator B-fly.
Flyet kan bære med seg 1747 kg nyttelast (386 kg internt og 1361 kg eksternt) opp til en høyde på 50 000 fot og har en utholdenhet på opp til 27 timer.
Den originale Predator A opprinnelig ble bygget som en rekognoseringsplattform og ble siden oppgradert til å kunne bære Hellfire-missiler.
MQ-9 Reaper fløy første gang 2. februar 2001 og ble konstruert fra grunn av som en våpenplattform.
Den kan bære seks ganger så mye vekt som forgjengeren: I tillegg til Hellfire har den evnen til å slippe GBU-12 Paveway II, som er en 500-punds/227 kg laserstyrt bombe, og tilsvarende store gps-styrte GBU-32-bomber (Joint Direct Attack Munition, JDAM).
