Etter påske skal Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) signere kontrakter med en eller flere av de private eID-leverandørene BankID, Buypass og Commfides.
Forrige forsøk endte med et realt mageplask i 2006. Staten forhandlet da med de samme leverandørene, men strandet på målstreken.
I hovedsak var man uenige om forretningsmodellen.
Konkurranse
I fjor ble de tre plukket ut til å delta i en konkurransepreget dialog med Difi, og denne gang kom man i mål med forhandlingene.
Tilbudsfristen var fredag 12. mars.
– Vi skal vurdere tilbudene de neste tre-fire ukene, før vi sender et tildelingsbrev til den eller de aktørene vi ønsker å invitere inn i ID-porten, sier Difi-direktør Hans Christian Holte til Teknisk Ukeblad.
Etter formaliteter, som klagefrist, betyr det i praksis at avtalene vil være på plass i slutten av april.
MinID
ID-porten er plattformen som gjør det mulig å logge seg på offentlige tjenester med ulike eID-løsninger.
I dag brukes kun statens egen løsning MinID. Den er basert på pinkoder, som igjen tilbyr brukeren å generere påloggingskoder med mobiltelefonen.
Kjente metoder
Ideen er at folk vil bruke nettbaserte tjenester langt mer enn i dag, hvis de kan logge seg på med en løsninge de kjenner og bruker fra før.
.png){kind=logo}
Og det skal motivere offentlige virksomheter til å etablere nettbaserte tjenester.
I dag er det bare Skatteetaten og Lånekassen som har et trafikkvolum å snakke om.
Enklere
Når de private løsningene blir tatt i bruk i ID-porten, vil du kunne logge inn på Minside.no, Skatteetaten og Lånekassen m.fl. med den samme kodebrikken du bruker i nettbanken eller med tippekortet fra Buypass - under forutsetning av at BankID og Buypass blir godkjent av Difi.
Pilot først
Men du må smøre deg med en smule tålmodighet noen måneder til.
– Vi skal først kjøre en pilot med bruk av elektronisk resept. Deretter vil løsningene fra de private leverandørene fases inn utover høsten, sier Holte.
Hvem betaler?
Hvem som skal ta regningen har vært et sentralt punkt.
De private leverandørene driver butikk og skal ha inntekter, men staten er ikke interessert i å sitte med alle utgiftene.
Og kommunene vil holde seg unna hvis ID-porten blir for dyr i bruk.
Og uansett har det ikke vært aktuelt å ta betalt av brukerne. Da vil ingen bruke ID-porten.
Disse betaler
Forretningsmodellen man har valgt er at leverandørene får betalt pr. transaksjon. Kostnadene dekkes av de offentlge virsomhetene som tilbyr tjenester, de såkalte tjenesteeierne.
– Difi vil legge opp til en enkel og forutsigbar modell for fordeling av kostnader mellom tjenesteeierne, hvor det skilles på store og små brukere. Eventuelt blir det også en mellomkategori, målt i antall transaksjoner, forklarer Holte.
