Som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt ønsker både Høyre, Venstre og KrF at andre enn Statnett skal få bygge og eie kraftkabler til utlandet.
Denne muligheten stengte energiminister Ola Borten Moe (Sp) for før sommeren ved å vedta en lov som gir Statnett full kontroll over kabelbyggingen.
Det gjorde at prosjektet Northconnect, som vil bygge kabel på 1400 MW mellom Norge og Skottland, ikke ville kunne bli bygget. Prosjektet eies av Agder Energi, Eco, Lyse og Vattenfall.
I den politiske plattformen for en ny regjering som Høyre og Frp presenterte i går, heter det blant annet at regjeringen skal «sikre en god balanse mellom utbygging av ny kraftproduksjon og nye mellomlandsforbindelser, og endre energiloven slik at også andre aktører enn Statnett skal kunne eie og drive disse forbindelsene».
Billig strøm
Som Teknisk Ukeblad skrev like etter valget, var Frp usikker på om de ville endre loven. På den ene siden er partiet tilhenger av private løsninger.
På den andre siden er partiet opptatt av at folk flest ikke skal måtte betale mer enn nødvendig for strømmen. Frykten var at en lovendring ville åpner for flere kabler, slik at kraftprisene ble høye.
I regjeringsplattformen understrekes det derfor at «samfunnshensyn ivaretas gjennom konsesjonsbehandlingen». Det betyr at regjeringen vil ha siste ordet i å godkjenne nye kabler. Regelverket for bygging av utenlandskabler ligger derfor an til å bli det samme som før Borten Moe fikk vedtatt sin kabellov før sommeren.
Les også: Hydro vil bremse Statnetts kabelplaner
Fornøyd
Styreleder Odd Øygarden i Northconnet er fornøyd.
– Jeg synes dette er en god formulering. Lovreguleringen var unødvendig i utgangspunktet, og jeg støtter grunnlaget for å ta den bort. Det vil i alle tilfelle være konsesjonsbehandlingen som avgjør i hvilket omfang og når prosjektene blir gjennomført, sier han til Teknisk Ukeblad.
Han forteller at Northconnect ikke vil bli ferdig bygget før i 2021, og at det vil komme etter at Statnett eventuelt har bygget sin kabel til England i samarbeid med britiske National Grid.
Statnetts prosjekt skal etter planen stå ferdig innen 2020.
Kan komme på EU-liste
Lovendringen blir avgjørende for at Northconnect-prosjektet skal kunne realiseres. EU-kommisjonen vurderer nemlig hvilke prosjekter som skal ha status som såkalte «prosjekter av felles interesse". Disse prosjektene vil bli prioriterte av EU-landene.
Borten Moes kabellov stengte imidlertid muligheten for at prosjektet kunne komme på denne prioriterte listen.
– Nå ser vi en situasjon hvor en justert lovgivning vil åpne for at vi kan få status som "prosjekt av felles interesse", sier Øygarden. Det er han fornøyd med.
Det er ifølge Øygarden ikke gitt at det er behov for å bygge kabelen, men han mener det er sannsynlig at den blir bygget.
– Hvis vi skal utnytte de store volumene som bygges av fornybar energi som vindkraft og solkraft, er det behov for kabler som kobler sammen landene slik at markedet blir større.
Les også: EU-byrå kan pålegge Norge å betale for europeiske kraftkabler
Trenger ikke kapasitetsmarkedet
– Er du ikke, som Statnett, bekymret over at Storbritannia vurderer å opprette et eget nasjonalt marked for fleksibilitet, et såkalt kapasitetsmarked, der det er usikkert om utenlandskablene får være med?
– Jeg har ikke så stor tro på at det er store inntekter i kapasitetsmarkedet. Slike kapasitetsmarkeder vil nemlig også utnytte fleksibiliteten på forbrukssiden, og da synker prisene. Det er nemlig billigere å skru ned forbruk enn å sitte stille og være klar med å kjøre inn kraftkapasitet i en kort tidsperiode. Jeg tror derfor prisene man etter hvert vil få i kapasitetsmarkedene ikke vil være tilstrekkelige til å holde reservekapasitet på produksjonssiden, sier Øygarden.
– Hva vil dere da tjene penger på?
– Den nye fornybare kraften vil gi volatilitet i ulike markeder, slik at vi får lavprisperioder når det er mye fornybar kraftproduksjon. I Storbritannia vil dette skje i andre tidsperioder enn i Norden. Da får man prisdifferanser mellom landene som gir grunnlag for å bygge kablene.
– Har Statnett lagt for mye vekt på problemene med at vi risikerer å ikke få være med i kapasitetsmarkedene?
– Ja, jeg tror de overdriver betydningen av det, sier Øygarden.
Bransjeorganisasjonen Energi Norge er også glad for lovendringen.
– Dette gir økt konkurranse og styrkede finansieringsmuligheter. Vi er også glade for den nye regjeringens ønske om å legge til rette for flere mellomlandsforbindelser. Vi vil jobbe for å sikre fremdriften på allerede konsesjonssøkte kabelprosjekter for å sikre forsyningssikkerheten, sikre verdiskapingen og en klimavennlig anvendelse av kraftoverskuddet, sier Energi Norges kommunikasjonsdirektør Eivind Heløe til Teknisk Ukeblad.
Les også: Borten Moe truer britene med å si nei til englandskabelen
Endrer skatteregler
I tillegg til kabelavklaringen varsler Høyre og Frp endringer på flere punkter i energipolitikken:
- Fjerning av kompetanseforskriftens bemanningskrav for kraftproduksjon og nettselskap, og erstatte denne med generelle kvalitets- og sikkerhetskrav.
- Heving av innslagspunktet for grunnrenteskatt for småkraftverk fra 5 MVA til 10 MVA.
- Strukturendring i retning færre og mer robuste nettselskaper.
- Utarbeidelse av en helhetlig strategi for hvordan potensialet for opprustning og utvidelse av vannkraftverk kan realiseres.
