De mange IT-feilene som kan ha vært blant hovedårsakene til Deepwater Horizon-katastrofen er ikke uvanlige innen offshore boreoperasjoner.
– Det finnes ikke god dokumentasjon på hvor stort problem dette er. Men IT-systemer med feil er en kjent problemstilling også på norsk sokkel, sier Skogdalen.
Bakgrunn:
NTNU-eksperter: – Forventer tett vedlikehold
Forstår ikke feilene
Han sier at det er svært utfordrende å få oversikt over feil i IT-systemene på borerigger.
– Feil må bli rapport for at de skal kunne bli fikset. Det kan være at mange feil aldri blir rapportert fordi de ikke blir forstått. De er i mange tilfeller kortvarige, for eksempel når et system må restartes. I utgangspunktet er ikke dette kritisk, men det er et varsel om at det kan være noe alvorlig galt. Og resultatet er at de sikkerhetskritiske systemene er ustabile, upålitelige og med ukjente fellesfeil, sier han til Teknisk Ukeblad.
Må studeres nærmere
Skogdalen sier det kan være store mørketall på softwarefeil innen offshorevirksomheten. Derfor vil han at bransjen og myndighetene skal sette inn ressurser for å øke kunnskapene om problematikken.
– Man bør gjennomføre studier for å se nærmere på hvor stort dette problemet er. Det er ikke akseptabelt at feil i systemene ignoreres.
Underrapportert
Ifølge Skogdalen kan slike feil bli underrapportert fordi mannskapet venner seg til feil i systemene og etter hvert finner egne metoder for å håndtere dem, for eksempel ved utkobling av sensorer og overboring av instrumenter. Dette var tilfellet på Deepwater Horizon, har det kommet fram på høringer.
– Tilsynsmyndighetene i Norge er nok klar over at dette er en utfordring, men det er vanskelig for dem å teste systemene. De er avhengig av at feilene blir rapportert.
Skreddersydde løsninger
Han sier softwarefeil trolig er et større problem innen offshorevirksomheten enn for eksempel flyindustrien.
– Alle eksemplarer av en flymodell leveres med det samme IT-systemet som testes ut over år, blant annet ved hjelp av såkalt ”Hardware-In-the-Loop-testing”. Og dersom det blir oppdaget en feil, vil den kunne rettes opp i alle flyene. Slik er det ikke offshore hvor tilnærmet enhver borerigg er unik med skreddersydde it-systemer. It-systemene kan ha alvorlige feil som ikke blir avslørt under sjøprøver, men som gjør at systemene ikke fungerer etter hensikten ved en krisesituasjon. Vi vet om tilfeller hvor feil i software har eksistert i årevis, og hvor bestemte trykke-kombinasjoner førte til blant annet drift-off for dykkerfartøy.
Kompetansemangel
Ifølge Skogdalen er det et problem at feil i softwaren ofte blir gitt en fysisk forklaring.
– I Deepwater Horizon-saken kommer det tydelig frem at mannskapet har hatt en tendens til å forklare softwarefeil med noe fysisk - som for eksempel en kortslutning. Mye tyder på at mannskapet ikke har hatt tilstrekkelig kunnskap om de avanserte systemene.
Topp moderne løsninger
Et annet moment som gjør borevirksomheten utsatt for at mannskapet ikke oppdager feil i systemene, er ifølge Skogdalen at selskapene hele tiden tar i bruk de aller nyeste systemene. Transocean-riggen var utstyrt med noe av det siste innen IT-teknologi.
– Dypvannsboring i Mexicogolfen gjennomføres med den nyeste teknologi og er svært kunnskapskrevende. Dette er kort og greit elitedivisjonen innen offshorevirksomhet. Kostnadene er enorme, og gevinsten har vist seg å være tilsvarende.
– Hjelpeløst stålskrog
Han synes det er urovekkende at sikkerhetssystemene sviktet på en så moderne rigg.
– Det er for tidlig å konkludere med hva som var årsaken til de sikkerhetskritiske systemene ikke fungerte på Deepwater Horizon. Men det er skremmende at den hypermoderne riggen, tross at den hadde nødfrakoblingssystemer, Blow-Out preventor, brannvannsystemer, nødstrømsystemer og sambandssystemer, i stor grad ikke var annet enn et stort hjelpeløst stålskrog når systemene trengtes som mest, sier Skogdalen.
Mer om saken:
Bakgrunn:
NTNU-eksperter: – Forventer tett vedlikehold
