Det begynte som en diplomoppgave på NTNU for 11 år siden. I dag har ideen til Arne Brufladt Svendsen og kollegene hans endelig blitt en virkelighet.
Promaps er et verktøy for sanntidsberegning av risikobildet i kraftnettet, og lar kraftselskapene reagere på feil i nettet før strømbruddet skjer.
I 4,5 år har Goodtech samarbeidet med Statnett om utvikling av Promaps Online for sanntidsberegninger.
I oktober 2013 ble teknologien satt i drift hos Statnett og er tilknyttet Statnetts Scada-system for test og fiksing av bugs mot det norske kraftsystemet.
Henger høyt
Svendsen og kollegene i Goodtech er tydelig glade for nominasjonen.
– Jeg er kjempeglad, overraska og veldig stolt for å bli vurdert etter så mange år, det henger virkelig høyt.
Han kaller det mangeårige arbeidet med Promaps et lite eventyr.
– Mange tilfeldigheter har gjort at vi har kommet dit vi er i dag. Min veileder Tørres Digernes løste et av de grunnleggende matematiske problemene i algoritmen en dag han stod og jobbet i sauefjøset.
Prosjektet er et resultat av mange kloke hoder ved NTNU, Goodtech, MathConsult og Statnett, forteller Svendsen.
Han vil spesielt trekke frem medutvikler og kollega Yngve Aabø, mentor, veileder og medutvikler Tørris Digernes fra MathConsult(eier av Promaps AS), FoU-sjef i Statnett Jan Ove Gjerde og prosjektleder Stig Løvlund fra Statnett.
Les også: To nye teknologipriser deles ut på Grand Hotel
Proaktivt
Allerede i dag gir Promaps nær sanntids riskoanalyse av hele Statnetts sitt kraftsystem (med 7300 grener), og beregner både sannsynlighet for feil, og hvilke konsekvenser feil på nettet vil kunne få.
Dette skjer ved å mate detaljert historisk og sanntids-informasjon om driften av kraftnettet inn i en matematisk algoritme. Seks ganger i timen beregner systemet risiko og kostnader for hele det norske kraftsystemet.
– Kort sagt kan man forberede seg på det som kommer og bestemme hvilke tiltak som må gjøres frem i tid. Man går fra et reaktivt til et proaktivt driftsmønster, sier Svendsen.
Slik skal driftskostnader for kraftnettet, og risiko for store mørklegginger, reduseres. Med Promaps kan ulike operatører vurdere risiko likt, og det gir operatører bedre forutsetninger for å avgjøre når og hvor vedlikhold må til.
Fortsatt gjenstår en del arbeid for å videreutvikle programvaren.
– Det blir mye testing i tiden som kommer. Men vi har laget et produkt som vi er først i verden med – vi er litt forut for vår tid.
Øker observerbarheten
Knut Samdal , forskningsleder ved Sintef, er ikke i tvil om betydningen av Promaps i fremtidens kraftsituasjon.
– Det eneste som er sikkert er at fremtiden er usikker, men elektrisk. Energiforsyningen verden over elektrifiseres for å redusere klimagassutslipp. Samtidig som vi skal bekjempe global oppvarming skal vi ikke fire på leveringssikkerhet og –kvalitet.
Han ser for seg at vi etterhvert vil få kraftnett som kan bli selvdiagnostiserende og selvhelende. Samtidig må nettet kunne tilpasse seg nye og uforutsigbare laster, som elbil-lading og direkte vannvarmere, og varierende fornybar produksjon fra sol- og vindkraft.
Det er her Promaps kommer inn.
– Promaps er et verktøy som øker nettets observerbarhet, og dermed styrbarhet. Fra reguleringsteknikken vet vi at vi styring forutsetter at vi er i stand til å måle og observere, sier Samdal.
Kobles til værdata
Nå jobber Goodtech med å utvide teknologien. I løpet av første kvartal skal værdata fra StormGeo implementeres i algoritmen. Da vil man kunne forutse hvilke konsekvenser ytre faktorer som uvær og kulde har for nettet.
Dersom nettaktørene varsles om faren i forkant, kan man avverge ising ved å øke temperaturen på nettet, eller se hvor nettet er mest sårbart ved en storm.
Teknologien kombineres etter hvert også med 3D-visualiseringer, i samarbeid med selskapet Vizrt. Det gir detaljerte og intuitive fremstillinger i kraftnettet på et virtuelt norgeskart, hvor det skal bli mulig å zoome seg inn til hver minste trafo-stasjon.
Senere vil selskapet utvikle abstrakt 3D-visualisering av nettet i samarbeid med Christian Michelsen Research. Det skal gi enda mer oversiktlig visualisering av det komplekse kraftsystemet.
Tidligere publiserte kandidater:
1. Kongsberg Maritime Munin: Norsk AUV kan endre bransjen
2. Lundin: Lundin finner olje der andre gir opp
3. Powerhouse Kjørbo: Verdens første rehabiliterte plusshus
Neste kandidat vil bli offentliggjort torsdag ettermiddag.
