– Russisk etterretningstjeneste har informasjonsbehov som den ønsker dekket i forbindelse med krisen i Ukraina. Vår olje- og gassektor er av spesiell interesse, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland til NTB.
Bjørnland understreker at andre stater også er interessert i norsk petroleumsvirksomhet, men det er bare Russland hun navngir i denne omgang. Russernes delaktighet i den ukrainske krisen er hovedårsaken.
– Vi er en betydelig leverandør av olje og gass. Det er av interesse for andre stater å vite hva slags kapasitet vi har, sier hun.
Varsomhet
Ifølge PST-sjefen behøver man ikke å være langt oppe på karrierestigen i politikk eller næringsliv for å bli oppsøkt av en etterretningstjeneste.
– Etterretningsoffiserer orienterer seg mot olje- og gassleverandører og industrivirksomhet, men også ansatte i teknologibedrifter, forskningsinstitusjoner, og offentlig forvaltning kan være interessante, sier Bjørnland og fortsetter:
– En grunnregel er å stille seg selv spørsmålet: Sitter jeg på informasjon som er skadelig dersom den kommer på avveie? Gjør man det, skal man ta forholdsregler.
Hun oppfordrer til varsomhet med hva man sender på epost og snakker om på telefonen. Å passe godt på smarttelefonen, nettbrettet eller datamaskinen på reise og kaste brukte minnepinner er andre råd.
– Enhver som har tilgang til relevant og attraktiv informasjon er i prinsippet interessant for utenlandsk etterretningstjeneste. Det ligger i etterretningens natur at den er langsiktig. Unge mennesker og studenter kan bli forsøkt vervet, sier hun.
Dreining
Bjørnland sier fremmede etterretningsoffiserer ofte opererer under dekke av å være diplomater eller journalister, men de kan også skaffe seg sensitive opplysninger ved å skaffe seg tilgang til datanettverk.
Ukraina-krisen har ikke har gitt seg utslag i økt aktivitet fra andre etterretningstjenester, kun en dreining.
– Vi har i flere år beskrevet et stabilt, høyt etterretningstrykk. Slik er bildet fortsatt, men etterretningen går i en noe annen retning.
Hun understreker at virksomheten er alvorlig og skadelig, ikke minst fordi informasjon på avveie kan sette Norge eller norske interesser kraftig tilbake i forhandlingssituasjoner.
– Skadevirkningene viser seg ofte først etter at det har gått en stund, gjerne flere år, sier Bjørnland.
Også i 2008 gikk PST ut og advarte mot russiske spioner. Daværende sjef Jørn Holme satte den gang aktiviteten i sammenheng med den norske nordområdesatsingen. Den russiske ambassaden avviste påstandene som grunnløse og kalte dem en «gjentakelse fra den kalde krigens dager».
Les også:
Dette metrokartet viser internettets infrastruktur
Omfattende dataspionasje mot finsk UD
