I januar gikk det galt da det oppsto en gasslekkasje på Statoils LNG-anlegg på Melkøya utenfor Hammerfest.
Det viste seg at en av pakningene til pakkboksen ved en av pumpene på anlegg var slitt, noe som førte til at gass begynte å sive ut.
Ingen ble skadet i hendelsen, men anlegget ble stengt i tre dager.
Les også: I mai stopper Statoil Melkøya
Kunne mistet livet
Bare to dager etter hendelsen valgte Petroleumstilsynet (Ptil) å sette i gang en gransking for å finne ut hva som gikk galt.
Denne rapporten ble offentliggjort i dag.
Ptils konklusjon er at to mennesker kunne mistet livet dersom lekkasjen hadde blitt antent.
Det var nemlig én person i umiddelbar nærhet av lekkasjen og én person til ute i anlegget som kunne ha blitt berørt dersom det hadde blitt en eksplosjon.
– Alvorlig
Ptils pressetalsmann Øyvind Midttun sier til Teknisk Ukeblad at de ser alvorlig på saken.
– Dette er helt klart en alvorlig hendelse. Nå er det viktig å understreke at de faktiske konsekvensene var små. Ingen personer som kom til skade, og heller ikke noe materiell. Men vi fant et avvik, og det var at det tok altfor lang tid fra gassalarmen gikk til man begynte avlastning med fakler, forteller han.
– Første gassdeteksjon var klokken 21.20, og fakling begynte klokken 21.45. Det er for lang tid med tanke på eksplosjonsfaren. Når det er en gasslekkasje, skal det ikke gå 25 minutter før man begynner å fakle, sier Midttun.
Les også: «Ingen olje- og gassinstallasjoner trenger ekstra terrorbeskyttelse»
Sterk kritikk
Ptil skriver i rapporten at det var «mangelfull forståelse av risiko ved gassdeteksjon og for viktigheten av å følge beskjeder fra kontrollrom hos personell som arbeider ute i anlegget.»
Dette begrunnes med følgende: Rett etter at gassalarmen gikk ga en av operatørene ute på anlegget beskjed om at han så lekkasjen.
Kontrollrommet ga deretter beskjed til operatøren om at han måtte komme seg ut av området. Operatøren valgte likevel å gå en runde rundt på lekteren i området rundt lekkasjepunktet før han gikk opp i administrasjonsbygget.
Ptil konkluderer med at han i «unødvendig lang tid var eksponert for en eventuell eksplosjon og/eller brann.»
.png){kind=logo}
Venter svar
Nå har Ptil sendt en forespørsel til Statoil der de ber selskapet om en redegjørelse på hvordan det skal håndtere dette avviket.
– Det er svært viktig at de som sitter på kontrollrommet og har kontrollen over dette vet hva de holder på med og kjenner utstyret så godt at de kan ta de rette beslutningene i beredskapssituasjoner. Statoil må sørge for at sine anlegg og sin organisasjon innfrir kravene i regelverket. Det har vi tillit til at de sørger for, sier pressetalsmann Midttun.
– Vi har bedt om en redegjørelse på hvordan Statoil vil håndtere avviket, og det skal vi ha svar på innen juni, sier han.
Har satt i gang tiltak
Statoils informasjonssjef Ørjan Heradstveit sier til Teknisk Ukeblad at de ser alvorlig på hendelsen.
– Ptils rapport samsvarer med vår egen granskingsrapport og vi ser alvorlig på gasslekkasjen. Vi satte i gang en intern granskning etter hendelsen for å finne årsak, forhindre gjentakelse, bidra til konstruktiv lærlingseffekt og for å få en forbedring av HMS-nivået, sier han.
– Vi har gjennomført de tiltakene som adresserer hovedfunnene i rapportene. Blant annet har vi innført et nytt handlingsmønster i kontrollrommet ved en gasslekkasje. I og med at årsaken til gasslekkasjen kom av tekniske årsaker, har vi også gransket annet utstyr som kan få tilsvarende type feil, sier Heradstveit.
Les også:
Zoom inn og se alle detaljer i Hammerfest
Her er verdens verste steder å drive oljevirksomhet
Nå skal myndighetene på tilsyns-offensiv mot rettighetshaverne
