Tanum, Sverige: Vi har passert Strømstad videre inn i Sverige for ti minutter siden.
Utsikten fra E6 levner ingen tvil: Tanum kommune har en høy tetthet av vindturbiner per innbygger. Eller vindkraftverk, som svenskene kaller hver og en av dem.
Ved Hud moar, kloss oppå Tannum verdensarvområde, snurrer snart Sveriges høyeste vindmøller i det som kalles Hud vindpark. Med kommunens og Västra Götaland läns velsignelse har svenske Rabbahlshede kraft fått tillatelse til å sette opp fem Nordex-turbiner med en høyde på 100 meter hver. Til tross for at nærmeste nabo er Tanum verdensarvområde, et område med så verdifulle helleristninger at det har fått innpass på Unescos prestisjeliste over internasjonale kulturskatter.
«Helleristningene i Tanumsområde er et enestående eksempel på bronsalderkunst av høyeste kvalitet», uttalte Unescos verdensarvkomité, da de ga området internasjonal status i 1994.
Høyesterett
– Vi ante ikke at det skulle ta over tre år å få realisert vindparken da vi begynte søkeprosessen. Diskusjonen gikk på hvorvidt man skulle tillate at vindturbinene kunne synes fra verdensarvområdet, og om turbinene kunne høres, sier administrerende direktør Ingemar Ung i Rabbalshede kraft.
I Norge er nærhet til kulturlandskap og kulturminner en utfordring i nesten alle vindkraftsaker. Slik er det også i Sverige. Samtidig har svenske myndigheter bestemt at flere vindparker skal se dagens lys. Da må kompromisser inngås.
– Enkelte ansatte i fylket ville avvise prosjektsøknaden av hensyn til verdensarvområdet. En privatperson forsøkte også å stoppe vindplanene ved å dra oss til Høyesterett. Saken hennes ble avvist. Til slutt godtok Västra Götaland län, som er ansvarlig for verdensarvområdet overfor Unesco, byggeplanene. Nå planlegger vi enda en vindpark med 12-13 vindturbiner på den nordlige siden av området, sier Ung.
De nye turbinene vil få selskap av 12 eksisterende turbiner i det samme området.
Vil bygge i Norge
Etter at handel med grønne sertifikater ble innført i 2003, har vindkraftutbyggingen i Sverige så smått begynt å ta av. Den svenske regjeringen har et vindmål på 10 TWh vindkraft innen 2015, mens de svenske energimyndighetene aktivt jobber for å øke politikernes ambisjonsnivå til hele 30 TWh vindkraft innen 2020.
I dag snurrer over 800 vindturbiner i Sverige. Skal Energimyndighetens mål nås, må antall vindturbiner til lands og til havs økes til mellom 3000 og 6000. Norge har til sammenligning et totalmål om 30 TWh fornybar energi, som inkluderer både bioenergi, vindkraft, fjernvarme og energieffektivisering innen 2016.
– Nå har vi begynt å se på egnet vindareal i Norge. Vi følger debatten om grønne sertifikater i Norge, og forventer at det skjer noe med støttenivået til vindkraft, enten i form av et felles sertifikatmarked mellom Sverige og Norge, eller noe annet, sier Ung, som ikke vil røpe hvilke samarbeidspartnere Rabbalshede kraft har i Norge. Det eneste han vil si er at selskapet konsentrerer seg om arealer i Midt-Norge.
Ville et norsk energiselskap fått tillatelse til å bygge vindkraftanlegg kloss oppå et verdensarvområde? Det kan ikke Norges Vassdrags- og energidirektorat, konsesjonsmyndighet i Norge, gi et klart svar på.
– Det ville vært avhengig av begrunnelsen for hvorfor området har fått status som verdensarvområde. Vi måtte ha vurdert hvorvidt hensynet som ligger til grunn for området ville ha blitt berørt. Men det er klart det ville vært utfordrende, sier avdelingsleder Rune Flatby i tilsyns- og konsesjonsavdelingen i NVE.
Norske konflikter
Dilemmaet kommer trolig for en dag i Norge også.
Lofoten er det neste norske området som skal vurderes for nominering til verdensarvlisten. Nominasjonsarbeidet har startet, og Lofoten er nå på Unescos tentative liste. To vindkraftprosjekter er på gang i området, Røst og Gimsøya vindparker. Det er bare Røst som har hatt konsesjonssøknad på høring, men begge prosjektene har i praksis allerede fått nei til planene fra Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning (DN). Uttalelsene må NVE ta hensyn til, dersom tiltakshaverne Vindkraft Nord AS og Lofotkraft Vind AS velger å sende konsesjonssøknad for vindparkene. Dessuten må Unesco vurdere hvorvidt vindkraftverk er forenlig med verdensarvstatusen.
– I uttalelsen vår har vi gjort søker oppmerksom på at man må avklare de to prosessene i forhold til hverandre. Uavhengig av verdensarvstatus har vi gitt Røst vindpark høyeste konfliktgrad ut ifra hensynet til landskap og kulturminner. Gimsøy har så langt fått nest høyeste, sier seniorrådgiver Kristi Vindedal hos Riksantikvaren.
Flere norske vindkraftprosjekter har fått nei av hensyn til kulturmiljø. Den mest konfliktfylte saken er Stadlandet vindpark i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, som for en del år tilbake fikk avslag av Olje- og energidepartementet (OED). Årsaken var hensynet til de sterke kultur- og naturinteressene, blant annet ville vindturbinene blitt synlige fra ruinene av Selje kloster.
Blant de 11 påklagede vindkraftsakene som ligger til ankebehandling i OED, er to saker med høyt konfliktnivå innenfor landskap og kulturmiljø: Lista vindpark i Farsund og Nygårdsfjellet vindkraftverk.
Når det gjelder Lista, går DN og Riksantikvaren mot NVE, som mener vindkraftverkets påvirkning på kultur og miljø er akseptabel. DN og Riksantikvaren mener vindparken vil utgjøre «en svært stor konflikt med landskapet». For Nygårdsfjellet vindpark er det hensynet til kulturminner som får Riksantikvaren til å sette ned foten. Den planlagte vindparken vil blant annet ligge i nærheten av fangeleiren ved Øvre Jernvann, et krigsminne fra 2. verdenskrig. Riksantikvaren mener utbygging av Nygårdsfjellet trinn 2 vil være «uforenelig med bevaringen av kulturminnet som en viktig formidler av krigshistorien og de tragiske hendelsene som fant sted (...)».
Olje- og energiminister Åslaug Haga varslet for en stund siden at hun ville sørge for fortgang i behandlingen av alle de 11 ankesakene.
Mindre verdi?
Vitlycke museum er innfallsporten for Tannum verdensarvområde for mange turister. Fra uteserveringen til museet ser man tydelig de stillestående vindturbinene i horisonten. Fra midten av mai og mot juni skal en etter en settes i drift. Den 4. juni kommer länshøvdingen (fylkesmannen, red.anm) og klipper snoren.
Er verdien av området med de verdifulle helleristningene redusert, nå som utsikten også rommer fem vindmøller? Ikke ifølge tre turister Teknisk Ukeblad snakker med denne ettermiddagen.
– Vindmøllene forstyrrer meg ikke i det hele tatt. Jeg har lagt merke til dem, men ikke tenkt noe mer over det, sier iranske Areej Karim. Hun har tilbrakt den solstekende dagen i Tannum verdensarvområde med Safaa Mikmal og tyske Reinhold Kautschor. De har gransket helleristningene og sitter nå på kafeens uteservering.
– Menneskeheten trenger fornybar energi, og så lenge vindmøllene ikke forstyrrer folk, har jeg ikke noen problemer med å se disse vindmøllene, sier Karim.
Kautschor forstyrres heller ikke av vindmøllene i verdensarvområdet, men er litt mer betenkt når det kommer til å sette opp vindmøller i nærheten av boligbebyggelse.
– Det er bra når vindkraft erstatter atomkraft, men turbinene forstyrrer folk. Å være utsatt for lysrefleks fra vindturbiner, kan ikke være bra for kroppen. Dessuten bør de tilpasses landskapet mer. Hvorfor i all verden skal de være hvite? spør tyskeren.
Vil forenkle regelverket
De 1600 innbyggerne i Tanum må uansett forberede seg på å få langt flere enn de totalt 33 vindturbinene som nå er satt opp i kommunen.
– Vi har mottatt søknader om å sette opp totalt over 150 vindturbiner. Tanum kommune egner seg godt for vindparker. Vi har stort jordbruksareal og liten befolkningstetthet, sier Robert Engblom, landskapsarkitekt i Tanum kommune. Han forteller at de nå jobber med å lage en kommuneplan for å identifisere egnede områder for vindkraft.
Den svenske vindkraftbransjen jobber for å forenkle regelverket for bygging av større vindkraftverk. I dag må alle vindparker over 25 MW prøves etter miljølovgivningen, i tillegg til kommunebehandling etter plan- og bygningsloven.
Sverige har ikke et sentralt organ som behandler alle konsesjonssøknader, slik som Norges Vassdrags- og energidirektorat gjør her til lands. Det er i stor grad opp til kommunen å avgjøre om utbygger skal få byggetillatelse for mindre småkraftverk. De svenske energimyndighetene utreder likevel om det skal være nok å søke kommunens tillatelse i henhold til plan- og bygningsloven også for vindparker over 25 MW. Det mener toppsjefen i Rabbalshede kraft er helt nødvendig
– Fra vi har kontakt med grunneier til et vindkraftverk er oppe og går, tar det i dag fire-fem år, inkludert to års leveransetid fra turbinleverandøren. Skal myndighetene nå målet om 30 TWh vindkraft innen 2020, er de nødt til å gjøre det enklere å bygge vindkraftparker, sier Ingemar Ung.
