Virkningsgraden til en vannkraftturbin slites etter hvert som årene går. En turbin som opprinnelig hadde en virkningsgrad på 91 prosent kan etter noen tiår i drift få redusert virkningsgraden med 2-3 prosent, opplyser administrerende direktør Nils Morten Huseby i Rainpower til Teknisk Ukeblad.
Dette bekreftes av et notat fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), hvor det går fram at normalslitasjen for en turbin fra 1960 beregnes å gi 2,2 prosent.
Les også: Tynnere francisturbiner øker havarifaren
Får ikke sertifikater
Dette tas det imidlertid ikke hensyn til når kraftverkseierne får elsertifikater for oppgradering og utvidelse av sine kraftverk. Da tar NVE utgangspunkt i hvor mye kraft kraftverket kunne produsere da det var nytt og ubrukt, og beregner produksjonsøkningen ut fra dette.
– Man får ikke elsertifikater for å utbedre slitasjen. Det er et paradoks, og bidrar til at det store tekniske potensialet for å oppgradere kraftverkene ikke utløses, sier Huseby.
Som Teknisk Ukeblad nylig omtalte har Intpow laget en rapport som viser at det er tilbakegang i fornybarbransjen i Norge. Endring i regelverket for elsertifikater kan bidra til å bøte på situasjonen og sikre at det investeres mer i oppgraderinger av vannkraftverk, mener Huseby.
Dette ville være svært positivt siden dagens regelverk ifølge Rainpower-sjefen ikke reflekterer den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved disse oppgraderingsprosjektene.
Huseby understreker imidlertid også at andre faktorer også kan bidra til å øke investeringene i vannkraftoppgraderinger. Blant annet kan endring i avskrivningsreglene og økte lånemuligheter for eierne - som ofte er kommuner og fylkeskommuner - bidra.
Les også: Bare girkassa på denne veier 35 tonn
Laber respons
Høyre presenterte i vår et forslag for Stortinget om at regjeringen måtte lage en helhetlig strategi for hvordan potensialet for opprusting og utvidelse av vannkraftverk kan realiseres.
![HP Norge](https://images.gfx.no/80x/2757/2757793/hp%2520logo.png)
![](https://images.gfx.no/cx0,cy1244,cw8192,ch2731,2000x/2848/2848258/hp_day4_roz_ambiente_maja_0384_shot_086%2520(1).jpg)
Men Høyres energipolitiske talskvinne Siri A. Meling støtter ikke Rainpowers forslag.
– Jeg synes det er bra at elsertifikatordningen også omfatter økt produksjon i eksisterende kraftverk, men vil være varsom med å si at dette også skal gjelde oppgraderinger med hensyn til vanlig slitasje. Dette har mer en sammenheng med ordinært vedlikeholdsarbeid, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Kommunikasjonsdirektør Eivind Heløe i bransjeforeningen Energi Norge avviser også forslaget.
– Det vi definerer som alminnelig vedlikehold vil vi ikke definere inn i sertifikatordningen.
– Hvorfor ikke? De store vannkraftprodusentene ville jo kunne tjene penger på det.
– Det ville ikke være ny kraft, og dermed ikke være i tråd med sertifikatordningens intensjoner, sier Heløe til Teknisk Ukeblad.
Les også: Ny superleder kan gi billigere havvind
![ABB SmartPrat](https://images.gfx.no/80x/1672/1672165/ABB.png)
![Storskala havvindpark i Sverige skal drive et av Europas største prosjekter for grønt hydrogen](https://images.gfx.no/1000x333/2783/2783549/Offshore%2520wind%2520power%2520generation.jpg)
Ingen endring
Kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaksen i Olje- og energidepartementet opplyser at det ikke er aktuelt å endre regelverket for elsertifikater i tråd med det Rainpower ønsker.
Han viser til at formålet med elsertifikater er å bidra til økt produksjon av elektrisitet fra fornybare energikilder.
«Utbedring på grunn av elde og slitasje anses som vedlikehold. Med vedlikehold forstås aktiviteter og tiltak for å holde produksjonsevnen på nivå med produksjonsevnen som da anlegget var nytt. Vedlikehold er ikke å anse som en investering som gir økt produksjon og gir ikke rett til elsertifikater», skriver han i en epost til Teknisk Ukeblad.
Les også:
Vindkraftverk kan tvinges til å redusere produksjonen for å unngå fugledød