Virkningsgraden til en vannkraftturbin slites etter hvert som årene går. En turbin som opprinnelig hadde en virkningsgrad på 91 prosent kan etter noen tiår i drift få redusert virkningsgraden med 2-3 prosent, opplyser administrerende direktør Nils Morten Huseby i Rainpower til Teknisk Ukeblad.
Dette bekreftes av et notat fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), hvor det går fram at normalslitasjen for en turbin fra 1960 beregnes å gi 2,2 prosent.
Les også: Tynnere francisturbiner øker havarifaren
Får ikke sertifikater
Dette tas det imidlertid ikke hensyn til når kraftverkseierne får elsertifikater for oppgradering og utvidelse av sine kraftverk. Da tar NVE utgangspunkt i hvor mye kraft kraftverket kunne produsere da det var nytt og ubrukt, og beregner produksjonsøkningen ut fra dette.
– Man får ikke elsertifikater for å utbedre slitasjen. Det er et paradoks, og bidrar til at det store tekniske potensialet for å oppgradere kraftverkene ikke utløses, sier Huseby.
Som Teknisk Ukeblad nylig omtalte har Intpow laget en rapport som viser at det er tilbakegang i fornybarbransjen i Norge. Endring i regelverket for elsertifikater kan bidra til å bøte på situasjonen og sikre at det investeres mer i oppgraderinger av vannkraftverk, mener Huseby.
Dette ville være svært positivt siden dagens regelverk ifølge Rainpower-sjefen ikke reflekterer den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved disse oppgraderingsprosjektene.
Huseby understreker imidlertid også at andre faktorer også kan bidra til å øke investeringene i vannkraftoppgraderinger. Blant annet kan endring i avskrivningsreglene og økte lånemuligheter for eierne - som ofte er kommuner og fylkeskommuner - bidra.
Les også: Bare girkassa på denne veier 35 tonn
Laber respons
Høyre presenterte i vår et forslag for Stortinget om at regjeringen måtte lage en helhetlig strategi for hvordan potensialet for opprusting og utvidelse av vannkraftverk kan realiseres.
Men Høyres energipolitiske talskvinne Siri A. Meling støtter ikke Rainpowers forslag.
– Jeg synes det er bra at elsertifikatordningen også omfatter økt produksjon i eksisterende kraftverk, men vil være varsom med å si at dette også skal gjelde oppgraderinger med hensyn til vanlig slitasje. Dette har mer en sammenheng med ordinært vedlikeholdsarbeid, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Kommunikasjonsdirektør Eivind Heløe i bransjeforeningen Energi Norge avviser også forslaget.
– Det vi definerer som alminnelig vedlikehold vil vi ikke definere inn i sertifikatordningen.
– Hvorfor ikke? De store vannkraftprodusentene ville jo kunne tjene penger på det.
– Det ville ikke være ny kraft, og dermed ikke være i tråd med sertifikatordningens intensjoner, sier Heløe til Teknisk Ukeblad.
Les også: Ny superleder kan gi billigere havvind
.png){kind=logo}
Ingen endring
Kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaksen i Olje- og energidepartementet opplyser at det ikke er aktuelt å endre regelverket for elsertifikater i tråd med det Rainpower ønsker.
Han viser til at formålet med elsertifikater er å bidra til økt produksjon av elektrisitet fra fornybare energikilder.
«Utbedring på grunn av elde og slitasje anses som vedlikehold. Med vedlikehold forstås aktiviteter og tiltak for å holde produksjonsevnen på nivå med produksjonsevnen som da anlegget var nytt. Vedlikehold er ikke å anse som en investering som gir økt produksjon og gir ikke rett til elsertifikater», skriver han i en epost til Teknisk Ukeblad.
Les også:
Vindkraftverk kan tvinges til å redusere produksjonen for å unngå fugledød
