Før påske omtalte Teknisk Ukeblad et brev fra Intsok til Olje- og energidepartementet (OED), der bransjeorganet som profilerer norsk leverandørindustri til olje og gass i utlandet sier at de ikke ser synergier mellom havvind og olje- og gassvirksomhet.
Instok-direktør Sjur Bratland skrev også at de få Intsok-partnerne som satser innen offshore vind utrykker at de ønsker å forlate den lite lønnsomme næringen.
Nå avviser to NTNU-stipendiater at det er laber interesse for å satse på leveranser til europeiske havvind-prosjekter blant norske olje- og gassleverandører.
Spørreundersøkelse
Markus Steen ved Geografisk institutt og Tyson Weaver ved institutt for industriell økonomi og teknologiledelse har gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot hele den norske energibransjen, hvorav 118 av totalt 215 bedrifter hadde olje og gass som hovedvirksomhet.
Av undersøkelsen, som ble publisert i november i fjor, går det fram at 40 prosent av de 118 leverandørbedriftene har ambisjoner om å satse på aktiviteter innen maritim fornybar energi.
Rapporten konkluderer blant annet med følgende:
- Det er allerede en høy andel av bedrifter innen olje og gass som i tillegg har aktivitet innen ny fornybar energi
- Det pågår en ressurs- og kompetanseoverføring på tvers av sektorene i den norske energiindustrien
- Mange av olje- og gassbedriftene har ambisjoner om å ta initiativ til aktivitet innen ny fornybar energi til havs
Blant sistnevnte er 22 bedrifter som vil sette i gang ny aktivitet innen offshore vindkraft, 11 bedrifter som vil sette i gang innen bølgekraft og 14 bedrifter som har planer om aktiviteter innen tidevannskraft.
Les også: Så mye kostet fornybarsatsingen deg som strømkunde i fjor
Posisjonerer seg
– Dette betyr at 40 prosent av bedriftene i vår undersøkelse har ambisjoner om å satse på aktiviteter innen maritim fornybar energi. Bedriftene ønsker å posisjonere seg for framtiden. I tillegg ser de muligheter for gjenbruk av kompetanse og ressurser som allerede eksisterer i bedriften, sier doktorgradsstipendiat Markus Steen til Teknisk Ukeblad.
Av de 118 olje- og gassbedriftene er 19 bedrifter allerede inne i det europeiske markedet for vindkraft til havs, hvor mesteparten av utbyggingen foregår.
– Disse er særlig orientert mot utbygginger i Nordsjøen, sier Weaver.
Les også: Sway Turbine er konkurs
Blir viktigere
Stipendiatene spurte olje- og gassbedriftene hvor viktig de mente aktivitetene innen maritim fornybar energi var i dag, og hvor viktig de mente en slik satsning ville være i årene som kommer.
På en skala fra 1-7 scorer viktigheten av havvind 3,4 i dag, mens bedriftene mener viktigheten av en satsing på offshore vindkraft vil øke til 4,7 de neste fem årene.
– I forskningen vår har vi tydelig sett hvordan olje- og gassbedrifters interesse for offshore vindkraft har variert. Interessen økte sterkt mot 2009 og 2010, da olje- og gassprisene falt og det var behov for omstilling. Interessen for havvind dalte imidlertid igjen etter revitaliseringen av olje- og gassmarkedet, med Sverdrup og andre oljefunn i 2011, sier Steen.
Han minner om at olje- og gassbransjen har opplevd to tunge kriser bare de siste ti årene.
Les også: Denne vindparken presterte best i 2013
Klar trend
– Det høye aktivitetsnivået vi har nå vil ikke vare evig. Aktørene vet at dette snur fort. Og til tross for dalende engasjement, det er bedrifter i Norge som ønsker å satse på offshore vindkraft uavhengig av hva som skjer på norsk sokkel. Vårt tallmateriale viser en klar trend, det tydelig stor interesse for dette også i olje- og gassbransjen.
Utvalget av bedriftene som er med i NTNU-undersøkelsen er hentet fra medlemslistene til Intsok, Navitas Network, Norsk olje og gass, og blant annet medlemslistene til Intpow og Norwea.
Sjur Bratland, administrerende direktør i Intsok, tar nå avstand fra at det ikke er synergier mellom havvind og olje og gassvirksomhet, slik han skriver i brevet fra bransjeorganet til OED.
Brevet ble sendt som et innspill til en evaluering av Intsok og Intpow, fornybarorganisasjonen som skulle promotere norsk leverandørindustri til det globale fornybarmarkedet.
"På kort sikt"
– Jeg er enig i funnene i NTNU-rapporten, det er riktig at man lærer av hverandres bransjer. I brevet uttaler jeg meg om diskusjonen om Intpow og Intsok skulle slås sammen. I et kort tidsperspektiv ser jeg ikke synergieffekter av dette, fordi olje- og gassbransjen i øyeblikket har kapasitetsproblemer. Når du er strukket på kapasitet er det lett å fokusere på det som er hovedaktiviteten. På sikt kan dette endres, men da må mandatet til Instok endres, men vi anbefaler ikke dette på nåværende tidspunkt, sier Bratland til Teknisk Ukeblad.
– I brevet til OED skriver du at Intsok-partnere vil trekke seg ut av markedet for av offshore havvind?
– Vi ser at det å gå inn i en ny bransje på mange måter er krevende, det er andre måter å tenke på. Nå har det i tillegg vært en kapasitetsutfordring for olje- og gassektoren, så det å spre kapasiteten på nye områder er ikke være det viktigste. Tidene kan endre seg, kapasiteten kan bli større og da vil man begynne å se seg om etter nye muligheter. Da kan det hende at mange av våre bedrifter vil se etter disse mulighetene i fornybarmarkedet, sier Bratland.
Les også: Dette er de rådende verdensrekordene i fornybar energi
Kritiserer analyse
Bakteppet for brevet fra Instok til OED er at fornybarorganisasjonen Intpow, som skulle promotere norsk leverandørindustri til det globale fornybarmarkedet, i lang tid har slitt med store økonomiske problemer.
En evaluering utført av analyseselskapet Menon konkluderte i fjor med at Intpow hadde for bredt fokus, og foreslo at Intpow heller konsentrerte innsatsen mot vannkraft og nett, avsluttet satsingen på sol og overlot satsingen på havvindkraft til Intsok.
NTNU-forsker Steen peker på at det er stor forskjell mellom Intpow og Instok, fordi mange av medlemmene i Intpow er orientert mot industrier som fortsatt er i en tidlig utviklingsfase.
– Utvikling av fornybarnæringene internasjonalt tar tid og er heftet med til dels stor usikkerhet. Man kan ikke forvente samme type aktivitet og dynamikk som i olje og gass-næringen. I MENONs analyse mangler denne viktige kontekstuelle dimensjonen, sier Steen.
– Dersom det er et politisk mål å legge til rette for framveksten av teknologi og industri innen ny fornybar i Norge , er det grunn til å spørre om ikke den statlige støtten til Intpow bør økes, sier Steen til Teknisk Ukeblad.
Les også:
Vil bremse orkaner med havvindturbiner
