I slutten av november fikk Enova overlevert en ny rapport fra DNV-GL om markedsgrunnlaget for landstrøm i norske havner. Det blir et viktig verktøy for Enova når de skal vurdere søknader om støtte fremover.
Ved å koble skip over på landstrøm, vil de lokale utslippene av helseskadelige stoffer som nitrogenoksid (NOx), sotpartikler og svovel samt klimagassen CO2 fjernes.
Selv om klimaeffekten er begrenset, vil luftkvaliteten bli vesentlig bedre lokalt.
- Norges siste i sitt slag: Etter 70 år lager de fortsatt motorer her
Kobler AIS og motordata
Rapporten har brukt blant annet AIS-data som klart viser hvilke havner som har flest besøk og hvor lenge hvert skip ligger til kai. AIS-data er også koblet til fakta DNV GL sitter på om hjelpemotorstørrelse, effekt og forbruk.
Les rapporten her eller se link til PDF til høyre.
DNV-GL-rapporten konkluderer med at Bergen havn har størst potensial, etterfulgt av Oslo og Stavanger.
– Det er ikke så vanskelig å se at Bergen spesielt, men også Stavanger, med jevnlige anløp av de samme offshorefartøy og som blir liggende en god stund til kai er klare kandidater for landstrøm, sier Kjell Martinsen i DNV GLs miljøavdeling, som har ledet arbeidet med rapporten.
– Dette vil være et godt verktøy for både Enova og havner når de skal blinke ut hvor det er størst potensial for landstrøm og hvor effekten er størst. Det betyr en kombinasjon av mange fartøy som går relativt ofte til samme havn og ligger ganske lenge om gangen, samt at det er nær befolkning med tanke på helsegevinst, sier Martinsen til TU.
Lavthengende frukt
Onsdag 3. februar går søknadsfristen ut for første runde om støtte til havner og kaianlegg som vil tilby strøm til skip. Havner kan få opp til 100 prosent støtte fra Enova til investeringskostnader.
Prosjektleder Even Husby i Bergen og omland havnevesen sier at de jobber med Enova-søknaden nå. Bergen havn har flere delprosjekter de vil søke om.
Luftkvaliteten i Bergen på dager med inversjonseffekten - som nå med kulde og høytrykk, kan bli bedre dersom mange av skipene ikke behøver å bruke hjelpemotorene til kraftproduksjon.
Offshore- og cruiseskip står for 70 prosent av luftutslippene i Bergen havn.
20 MW og 60 Hz
Den største og mest omfattende gjelder utbygging av et 11 kilovolts høyspentnett med transformator og omformer fra 50 til 60 hertz.
.png){kind=logo}
Det skal dekke et lengre kaiområde fra Festningskaien via Skoltekaien og nesten fram til Skuteviken.
Det kan ligge rundt 10-12 offshorefartøy bare ved Skoltekaien samtidig, alle med hjelpemotorene gående.
– Vi vil legge opp til et fleksibelt nett der vi kan legge til punkter etter behov. Men vi kan tilby totalt 20 MW, det kan forsyne høyspentstrøm til to middels store cruiseskip med 7,5 MW hver og lavspentstrøm til 10 offshorefartøy samtidig, sier Husby til TU.
- Landstrøm: Landstrøm: Over 600 skip er klare
Flere offshoreskip
17. juni i fjor åpnet Bergen det første landstrømpunktet for offshoreskip på Skoltekaien.
Foreløpig er det bare DOFs skip Skandi Vega som har standard tilkoblingsplugg installert. Nå er Solstad Offshore i gang med å klargjøre to skip og tre andre offshorerederier er i løypa.
– Vi vil også søke om støtte til å tilby landstrøm til Hurtigruten og Seacargo, sier Husby.
Det er imidlertid for lite energi tilgjengelig til å dekke behovet til store cruiseskip i Jekteviken.
Venter stor pågang
Enova venter nå et rush av søknader om støtte. Men da skal søknaden og dokumentasjon på klima- og miljøgevinster være gode.
En snau måned før fristen går ut, har ikke Enova fått inn mange søknader, men har merket voldsom interesse.
Da de før jul arrangerte et dialogmøte på Gardermoen, møtte 70 representanter fra havner, leverandører, rederier og rådgivere fra hele landet.
– Vi vet av erfaring at søknadene først kommer når fristen nærmer seg. Vi får mange spørsmål om ordningen, sier seniorrådgiver Konrad Pütz i Enova.
Spørsmålene og svarene er publisert på Enovas hjemmesider og vitner om stor interesse og mange relevante spørsmål.
Hybrid gir skipsredergevinst
DNV GL brukes av NOx-fondet til verifisering og vurdering av søknader om støtte for å redusere utslipp.
Dermed har DNV GL inngående kjennskap til utslippstall fra en rekke skipstyper. I tillegg får selskapet godt innblikk i trender.
– Nå ser vi at det søkes om midler for hybridisering. Vi tror at landstrøm koblet til lading av batterier for hybride skip kan være et viktig incitament for rederier som vurderer å klargjøre skip for landstrøm. Ikke minst gjelder det skip som går i regulær fart mellom faste havner. Landstrøm og lading i havn og batteri til å ta effekttopper under drift, kan gi rederiene store besparelser, sier Martinsen.
