En rapport bestilt av Statnett fastslår at det blir teknisk krevende, men fullt mulig, å legge fiberkabel sammen med Statnetts strømkabler til Tyskland og Storbritannia.
Men i dagens marked vil det ikke være lønnsomt, ifølge rapporten som er laget av konsulentselskapet Nexia.
For det finnes allerede totalt fire fiberkabler til Danmark og Storbritannia, og nye fiberkabler vil ifølge rapporten ikke være konkurransedyktige med disse, gitt forventet markedsutvikling.
Statnett selger anlegg: Det kostet en milliard og ble aldri tatt i bruk. Nå selger Statnett reservegasskraftverket på Tjeldbergodden
Trenger forsterkere
En egen fiberkabel over Skagerrak til Danmark, og videre via land, har også bedre lønnsomhet enn fiber kombinert med Nordlink-kabelen, ifølge rapporten
Statnetts planlagte HVDC-kabler kabler til Tyskland og England blir henholdsvis 516 og 750 kilometer lange.
Rapporten slår fast at fiberkabler med passiv forsterkning kan legges sammen med kraftkablene. For Nordlinks del ville fiberkabelen da måtte avvike fra kraftkabelens rute og legges i land i Danmark og gå 80 kilometer adskilt fra kraftkabelen.
Englandskabelen blir derimot for lang til å bruke passiv signalforsterkning. Unntaket er om man avviker fra den planlagte ruten og lar fiberkabelen gå innom en oljeplattform hvor det kan installeres en repeater.
Aktiv forsterkning til kablene er også en mulighet, selv om dette ikke er prøvd i praksis ennå.
Rapporten understreker imidlertid at det er mange risikomomenter knyttet til installasjon og design av aktive forsterkningssystemer sammenlignet med passive systemer.
«Men noen av ekspertene som er intervjuet sier at de tekniske utfordringene kan løses, mens andre fraråder en løsning med aktiv forsterkning», heter det i rapporten.
Les også: Her sendes 10 kilowatt trådløst
– Mye risiko
Risikoen ved å bunte strøm- og datakablene sammen finnes både under installasjon, drift, vedlikehold, reparasjon, i tillegg til den kommersielle risikoen ved investering, ifølge rapporten.
Fiberkablene vil måtte spleises i egne bokser eller lignende langs kabelen. Disse vil måtte behandles forsiktig når kabelen skal graves ned på havbunnen, og dette kan bli utfordrende på grunt vann nær Tyskland.
Rapporten peker også på at eventuelle skader på fiberen ville måtte repareres under vedlikeholdsperiodene på strømkabelen, som ofte kun er én gang i året. Det kan også oppstå skader på fiberen som ikke er mulig å reparere fordi man risikerer å skade kraftkabelen.
Den kommersielle risikoen er knyttet til det svært konkurranseutsatte markedet for internasjonal datakapasitet ut fra Norge.
«Løpende sterkt vekst i etterspørselen etter kapasitet kombinert med synkende priser skaper markedsrisiko og muligheter som må håndteres», heter det i rapporten.
Ifølge rapporten ville fiber på Nordlink-kabelen kostet mellom 131 og 168 millioner kroner, mens det ville kostet 195-210 millioner kroner å legge fiber på Englandskabelen.
Å legge fiberkabel uavhengig av strømkablene beregnes i rapporten til å ville koste 107-307 millioner kroner for Nordlink-strekningen og 364 millioner for strekningen til England.
Nexia anslår at markedet for fiberkabel ut av Norge er verdt om lag 39 millioner kroner i 2015. Dette anslår de vil øke til 140 millioner kroner i 20150.
Les også: Hvis alle skiftet til denne lyspæren, kunne verden stengt 100 store atomkraftverk
– Overkapasitet
Men Nexia understreker at fibermarkedet mellom Norge og nabolandene og Vest-Europa har god kapasitet med mange tilbydere.
«Det er en betydelig overkapasitet i alle internasjonale ruter ut fra Norge, spesielt fra Oslo-området», heter det i rapporten.
Sør og vest i Norge, hvor strømkablene går i land, er imidlertid kapasiteten mer begrenset.
Men selv om fiberkableen på Nordlnk og NSN hver ville tatt 8 prosent av markedet, ville alle alternativene vært ulønnsomme, ifølge Nexia.
Derfor konkluderer rapporten med at fiberkablene på Statnetts kraftkabler ikke bør bygges med mindre prosjektene er fullfinansiert før oppstart.
Statnett har tidligere vært skeptisk til å legge fiber sammen med kraftkabelen. Konserndirektør Håkon Borgen i Statnett gir følgende uttalelse til rapporten.
«Rapporten viser at det er teknisk og økonomisk krevende å legge fiber sammen med strømkablene våre. Vi ønsker likevel å gjennomføre en markedstest og undersøke om det er eksterne aktører som vil finansiere et slikt prosjekt. I tillegg vil vi diskutere temaet videre med partnere og myndigheter som må gi sin tilslutning før vi kan realisere en fiberkabel. Vi forventer å kunne ta en beslutning i løpet av året».
Les også: – Automatiske strømmålere kan bli en gigantisk feilinvestering
Strømkundene skånes
Kommunikasjonssjef Christer Gilje i Statnett sier at risikoen for strømkabel-prosjektet må vurderes før en beslutning kan tas. Det må også risikoen for at en potensiell fiberkabel skal forsinke arbeidet med strømkabelen.
– Er det aktuelt å la sentralnettkundene ta risiko her?
– Hvis markedstesten viser at det ikke er betalingsvilje vil vi ikke gå videre. En fiberkabel kan ikke finansieres av nettkundene, sier Gilje.
Prosjektleder for Grønne datasentre på Sørlandet, Trond S. Kristiansen, er uenig i Statnetts tolkning av rapporten.
– Dette er egentlig veldig positivt, selv om Statnett forsøker på alle mulige måter å jekke det ned og peke på problemer, sier han.
Kristiansen viser til at rapporten konkluderer med at det er teknisk mulig å legge fiber på kablene. Forutsetningene for lønnsomhetsanalysene er han fullstendig uenig i.
– Det rapporten sier om markedssituasjonen og betalingsvilligheten ved salg av fiberkapasitet synes jeg er tynt. De har ikke sett på en mulig oppside. Både Stortinget og regjeringen har vært klare på at Norge skal legge til rette for datasentre. Hvis vi får store datasentre i Norge, blir etterspørselen en helt annen, ikke minst for mørk fiber til Tyskland, sier han.
Lagret strøm i Nissan Leaf-batterier: Lagret strøm i Nissan Leaf-batterier og halverte strømregningen
Vil ha statlig fiberselskap
Kristiansen mener problemet er at Nexia har lagt for stor vekt på hvordan situasjonen i fibermarkedet er i dag.
– De har ikke tatt mål av seg til å si at Stortingets og regjeringens politikk vil gi resultater. Det er vi ikke enige i. Nå må Statnett, regjeringen og mulige investorer komme på banen for å finne løsninger som gjør at dette blir mulig å få til, sier han.
Generalsekretær Per Morten Hoff i IKT-Norge mener også at konklusjonen om betalingsvilligheten er for defensiv. Han foreslår at staten tar et større ansvar for fiberutbyggingen.
– Infrastruktur har gjennom all historie blitt bygget av det offentlige i Norge, det gjelder både strømnettet, telenettet, veier og kloakk. Da stusser vi over at fremtidens infrastruktur, fiber, overlates 100 prosent til markedskreftene, sier han.
Hoff mener staten har en unik mulighet til å sikre selvråderett og nasjonal kontroll over fiberen, ved å opprette et statlig selskap, slik som ble gjort gjennom Gassco for å få koordinert byggingen av gassinfrastrukturen på sokkelen.
Selskapet skulle da fått en startkapital fra myndighetene.
– Det kunne blitt et meget lønnsomt selskap på sikt hvor telekomaktører og industrielle aktører eller Google kunne kjøpt seg inn med eierandeler, sier han.
Japanerne skriker etter ren energi: Japanerne skriker etter ren energi - nå vil de hente den fra Finnmark
