Hjelmeland kommune i Ryfylke skal være forsøkskanin når Altibox skrur kapasiteten i fiberen opp til 1 gigabit i sekundet (Gbit/s).
Ifølge selskapet er det bare et fåtall områder i Europa som har såpass høy hastighet tilgjengelig.
Til sammenligning har regjeringen satt seg et mål om at alle skal ha tilgang til minst 100 Mbit/s, men uten å angi noen metode eller budsjett.
Neste år
Bedrifter, kommuneadministrasjonen, offentlige virksomheter, husstander og hytteeiere skal alle få mulighet til å delta. Målet er at alle i kommunen som ønsker det har fibernett i løpet av 2016. Og de første i løpet av første halvår av 2014.
Hensikten med satsingen er å se hva slags endringer et kraftig bredbånd vil føre til i et samfunn med få innbyggere og spredt bosetting. Hjelmeland har 2800 innbyggere og god plass mellom naboene. Det er vanligvis et tegn på at fiberutbygging ikke er lønnsomt.
Mulige effekter som skal studeres er:
- Bidrag til næringsutvikling
- Brukeratferd
- Utrulling av kommunale tjenester
- Utnyttelse av nye læringskanaler for innbyggerne
- Bruk på hyttene
Les også: Her er landets ukjente kjernenett for bredbånd
Laboratorium
– Altibox vil følge kommunen tett, og Hjelmeland vil bli et laboratorium for høyhastighets bredbånd i Norge, sier administrerende direktør Stian Røisland i Lyse Fiber AS, som har ansvaret for å bygge ut fiberen.
Målet er at alle i Norge som benytter fiber fra Altibox-samarbeidet skal få tilgang til slik hastighet. Her opererer ikke Lyse med noen frist, men bruker begrepet "på sikt" i en pressemelding.
I Hjelmeland blir offentlige bygg som rådhuset, skoler og omsorgssentrene i kommunen koblet til først.
– Vi tror at dette vil gjøre oss til en enda mer attraktiv kommune å bo i for alle aldersgrupper. I et langsiktig perspektiv vil fiberen kunne bidra til at innbyggerne våre kan bo lengre hjemme ved hjelp av smarthusteknologi og nye løsninger for selvhjelp, sier ordfører Trine Danielsen i Hjelmeland kommune.
– Fiberutbyggingen vil dessuten stimulere til næringsutvikling i hele kommunen og sikre oss gode utgangspunkt for både videreutvikling av dagens virksomheter og for etablering av helt nye, sier ordføreren.
Les også: Nextgentel er sulten på Telenors moderne nett
Frem med spaden
Prosjektet kom i gang ved at kommunen og næringsutviklingsselskapet Hjelmeland Vekst i fjor satte i gang arbeidet med å se på mulighetene for å få bygget bredbånd lokalt. Dette endte opp med en utbygging der kommunen har investert 3 millioner kroner, mens Lyses grunninvestering er på 10 millioner kroner.
I tillegg må innbyggere og bedrifter bidra med dugnad ved å grave grøfter til sin egen tilkobling fra hovedfiberkabelen
– Med sin spredte bebyggelse er kanskje Hjelmeland en av de mest krevende kommunene i Norge å bygge ut fibernett i. Vi er avhengige av at innbyggerne kan bidra med egeninnsats. Vi tror på god dugnadsånd og stor interesse for fiber, sier Lysesjef Røisland.
Les også: Mystisk nykommer sikret seg frekvenser i 4G-auksjonen
Overkill
Fiberekspert Tore Aarønæs er skeptisk til behovet for 1 Gbit/s.
– Fiberaktører trenger å vise frem hva de har og markedsføre dette. Men å tilby så høy kapasitet til norske hjem, bedrifter og organisasjoner bli jo en gigantisk overkill, mener Aarønæs, analytiker hos Norsk Telecom.
Han sikter til at både bedrifter og boliger i dag bruker en liten brøkdel av slik båndbredde. Og at fremtidige smarthus- og ehelse-tjenester ikke krever mye kapasitet.
– Smarte hus går vel primært på strømstyring og overvåking, det vil si smalbåndstjenester. Og e-helse i hjemmet dreier seg ifølge Senter for eHelse ved Universitetet i Agder i hovedsak om videosamtaler, videoovervåking og signaloverføring fra ulike sensorer. Ifølge Cisco krever video rundt 5 Mbit/s, mens det andre er typiske smalbånds telemetriapplikasjoner, påpeker analytikeren.
Les også:
Mystisk nykommer sikret seg frekvenser i 4G-auksjonen
