– Media framstiller uten tvil realistene som nerder. I papiravisene får vi inntrykk av at de kun er opptatt av faget sitt, og at de ikke kan sette ting i en samfunnsmessig sammenheng, sier Kristoffer Barbøl Vikebak, som nylig leverte en masteroppgave om hvordan mediene presenterer realister.
Fag, fag, fag
Han avviser at realistene er nerder, men sier at medieinntrykket til en viss grad stemmer. Vikebak mener de bør bli bedre til å frigjøre seg fra faget sitt.
– De er flinke til å forklare, men de appellerer ikke til leserne. De skyldes nok at de er så fokusert på faget. For få setter sakene inn i et større perspektiv, sier medieviteren.
Han har studert hvordan de store papiravisene framstilte realister i tre nyhetssaker: Det store jordraset i Bergen i 2005, klimaforliket i 2008 og det første CERN-eksperimentet i 2008.
I avisene fyller realistene fire stereotypiske roller: Nerden, dommeren, forsvareren og advareren.
– Etter jordraset i Bergen uttalte mange meteorologer seg om værrekorder. De snakket lite om menneskene som omkom i raset. Slik framsto de som nerder, sier Vikebak.
Fritatt
– Er det journalistene eller realistene som har skylda?
– Både realister og journalister har skyld i dette, men jeg ser at journalistene kan ha ekstra utfordringer med å få realistene på banen i samfunnsdebatten. Mange realister mener at samfunn, politikk, kultur og verdier hører andre fagdisipliner til, og at de som realister skal være fritatt fra slike diskusjoner, sier Camilla Schreiner, prosjektleder ved Naturfagsenteret på Blindern.
Hun mener framstillingen får konsekvenser.
– Medieframstillingen av realister kan være helt avgjørende for rekrutteringen til realfag. Det er opplagt at framstillingen av bioingeniøren – gjennom CSI – og meteorologen – Siri Kalvig & co. – er den viktigste forklaringen på søkermønstret til disse utdanningene. Viser man fram flere kvinnelige representanter for fagene, vil også flere jenter se seg selv som realister, sier Schreiner.
