Tall fra Statistisk sentralbyrå og Lånekassen har tidligere vist at studenter jobber mer enn tidligere - stikk i strid med Kvalitetsreformens intensjoner.
Endring
Men hva kommer dette av?
Vibeke Opheim, forsker ved NIFU STEP, viser i sin ferske doktorgrad at årsaken er endringene i studiefinansieringen som kom i forkant av Kvalitetsreformen høsten 2002.
- Da fikk vi progresjonsavhengige stipender, slik at stipend ble gjort om til lån hvis studentene ikke består eksamenene. Det innebærer en styrking av insentivet for å konsentrere seg om studiene og ikke jobbe så mye. Den nye ordningen betyr at studenter som blir forsinket i studiene vil få høyere studielån enn de som fullfører på normert tid, sier hun.
Hun viser til at studentene jobber en time mer per uke enn tidligere.
Lærer mindre etter Kvalitetsreformen
Norske studenter studerer mest
Hver sin vei
- Men samtidig ble den såkalte inntektsgrensen hevet. Før 2002 kunne studentene ikke tjene mer enn 5200 kroner i måneden - altså 52.000 kroner per studieår - hvis de ville unngå kutt i studiestøtten. I 2002 ble denne grensen endret til 100.000 kroner per år, sier Opheim, som er sosiolog.
I inneværende år er grensen 122.247 kroner. Den økes til 128.360 kroner i 2009.
- For mange studenter har disse endringene gitt muligheter til å tjene mer i løpet av studieåret uten å få studiestøtten redusert. På kort sikt kan dette oppfattes som et insentiv for å jobbe mer, i motsetning til de progresjonsavhengige stipendene som er mer langsiktige insentiver for å jobbe mindre og studere mer. Vi kan si at studiestøtten inneholder insentiver som trekker i forskjellig retning, sier forskeren.
Målene med Kvalitetsreformen var blant annet at studentene skulle bruke mer tid på studiene, bli mer effektive og unngå forsinkelser.
Ikke ensartet
Arild Underdal, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, ledet Underdal-utvalget, som gikk inn for flere tiltak for gjøre studentene mer effektive.
- Bedrer man studiefinansieringen og øker mulighetene for å jobbe ved siden av studiene, vil noen jobbe ekstra for å få en litt mer romslig privatøkonomi. Andre studenter vil bruke mer tid på studiene, sier han.
Han er ikke overrasket over at økt inntektsgrense i praksis går mot intensjonene med Kvalitetsreformen.
- Jeg er ikke direkte overrasket. Studenter er ikke en ensartet gruppe. De prioriterer ulikt. I tillegg har det også for studenter vært et gunstig arbeidsmarked i lengre tid, og enkelt å få seg interessante deltidsjobber, sier Underdal.
Behovsprøving
Statens lånekasse for utdanning viser til at det er politikernes som bestemmer retningslinjene for deres regler.
- Lånekassen synes all forskning på studenters villkår er et godt bidrag til å kunne utvikle reglene videre. Inntektsgrensen er der som et resultat av at man ønsker en behovsprøving, men samtidig åpne for at studentene kan jobbe noe ved siden av studiene, sier Astrid Mjærum, informasjonssjef i Lånekassen.
20 prosent av studentene jobber for mye.
- Det er en av fem studenter som tjener mer enn inntektsgrensen og får deler av stipendet gjort om til lån. Det er en politisk avgjørelse hva som skal gjøres for å nå målene med kvalitetsreformen, sier Mjærum.
