Mens 100 års-flom tidligere var dimensjonerende for veibygging, er det nå 200 års-flommen som setter standarden. Men det eksisterende vei- og banenettet er det vanskelig å gjøre noe med.
– Det er helt urealistisk å legge om traseer eller bygge helt nye veikropper på eksisterende nett. Men mye kan gjøres med grøfting, stikkerenner og drenering.
Det sier Guro Brendbekken i Rådgivende Ingeniørers Forenings ekspertpanel for slike problemstillinger.
Les også: Bygger og bor vi på feil steder?
Forskningsprosjekt
Hun peker på at de tre etatene NVE, Jernbaneverket og Statens Vegvesen i 2011 avsluttet det fireårige forskningsprosjektet Klima og transport, og at det nå blir etterfulgt av et nytt, Naturfare - Infrastruktur - Flom - Skred (NIFS).
NIFS har 42 millioner kroner til disposisjon og 100 personer i de tre etatene er engsjert i større eller mindre grad i prosjektet som startet i 2012 og skal løpe til 2015.
– Prosjektet har syv delprosjekter og fagfolk fra alle etatene er med. Vi utvikler bedre samarbeid både i det daglige og for ekstremvær, sier Bjørn Kristoffer Dolva fra Statens Vegvesen. Dolva er prosjektleder.
Etterslepet i veivedlikehold er vel kjent, veidirektør Terje Moe Gustavsen har kalt det forfall.
– Er det et etterslep også når det gjelder kunnskap om flom- og rassikring?
– Jeg vet ikke om det er riktig betegnelse men kravene blir jo stadig strengere og det er mindre aksept for stenging.
Les også: I disse norske byene kan havet synke
God arealplanlegging
Dolva sier den aller beste og billigste måten å drive rassikring på er god arealplanlegging. Likevel dukker det stadig opp veistrekninger der man i etterpåklokskapens klare lys ser at det ikke skulle vært bygd.
– Har det vært gjort en god nok jobb tidligere?
– Alle anlegg er nok bygget etter gjeldende regler, men regelverket har nok ikke vært godt nok, sier Dolva.
Han peker på at for de mest sårbare områdene stilles det enda strengere krav for dimensjonering enn 200 års-flom.
Sist bekrefter Dolva at selv om både Jernbaneverket og Statens Vegvesen har fått en økning i midler til flom- og rassikring som er større enn den generelle økningen i bevilgninger til samferdsel, så er behovene større enn det de to etatene har mottatt.
Les også:
20 millioner kroner skal gi mindre kø på Svinesund
