Regjeringen må i gang med å lage en nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon.
Det er innstillingen fra flertallet i Transportkomiteen på Stortinget, og da vil det snart komme samme beskjed fra nasjonalforsamlingen selv.
Initiativet kom i et såkalt dokument 8-forslag fra Venstre.
Bakgrunnen er at Solberg-regjeringen har satt seg konkrete it-politiske mål, men opposisjonen har savnet en overordnet og forpliktende plan for hvordan dette skal gjennomføres.
– En milepæl
I utgangspunktet ønsket partiet en nasjonal bredbåndsplan for å sikre like god kapasitet over hele landet og vel så det:
- 100 Mbit synkron linje til 90 prosent av befolkningen innen 2020
- et nasjonalt transmisjonsnett nummer to ved siden av Telenors kjernenett
- en styrking av bredbåndsforbindelsen til utlandet
Nå er bredbåndsplan blitt en til en ekom-plan.
Det betyr at den også skal ta for seg bruk av frekvenser og aktiv utredning av mobilteknologi for å dekke høyhastighetsbehovet.
– Dette markerer en milepæl for telekom-infrastruktur i Norge, sier Terje Breivik fra Venstre.
Les også: Venstre: – Vi trenger et nytt kjernenett for bredbånd i Norge
Lav opplasting
Komiteen går i mot Venstre på et vesentlig punkt: Regjeringens plan må være teknologinøytral.
Det betyr at utbyggingen av bredbånd ikke bare skal gjøres med fiber. Tv-kabel, kobberlinje og mobile løsninger duger også.
Da er ikke lenger forbindelsen synkron. Med andre ord blir det "bare" snakk om et mål om 100 Mbit/s nedstrøms.
Opplastingshastigheten går en usikker fremtid i møte.
Her mener kritikere at det likevel vi oppstå et digitalt klasseskille fordi noen vil få bedre opplastingsmulighet for video og andre tunge filer.
Les også: – Mange streker på telefonen betyr ikke at du har god forbindelse
Pinglete
I regjeringen er forslaget blitt tatt i mot med åpne armer av samferdselsminister Ketil Solvik Olsen (Frp). Allerede i februar kom han med sine kommentarer.
Her syntes han Venstres forslag var litt pinglete:
Et mål på veien er at 40 prosent av befolkningen ha tilgang til 100 Mbit/s innen 2015.
Olsen viser til Nexia-målinger som angir at 63 prosent allerede har den muligheten.
Men disse målingene forholder seg til en opplastingskapasitet på 10 Mbit/s. Dermed er heller ikke regjeringen interessert i like stor kapasitet opp og ned i nettet.
Venstre hevder ikke å være skuffet.
– Vi ønsket oss et mål om synkrone linjer, men nå har vi sluttet oss til flertallet i komiteen om teknologinøytralitet, sier Breivik.
Les også: Slik skal forskerne gjøre 5G-nettet 1000 ganger raskere enn 4G
– Markedet bestemmer utenlandskabler
Et ekstra transmisjonsnett og bedre kapasitet med utlandet var to sentrale punkter i Venstres forslag.
Førstnevnte får lite oppmerksomhet i det politiske miljøet, men regjeringen ser en mulighet for å pålegge Statnett å legge fiber i sine nye utenlandsforbindelser.
– Dette bør være noe markedet selv må ta seg av. Dersom det er et stort kommersielt behov fra mange aktører, er det grunn til å tro at tilbyderne ville være interessert i å etablere flere utenlandskabler, skriver Solvik Olsen.
Samtidig sier han at strømnett og datakapasitet må sees i sammenheng når eventuelt nye utenlandskabler for strøm legges i fremtiden.
– Slik kan kostnadene kabellegging deles på flere, mener statsråden.
Les også: – Vi er klare for å sette konkrete frister for utbygging av bredbånd
I gang etter påske
I transportkomiteen får Venstre kun støtte fra Arbeiderpartiet om å satse mer kapasitet til utlandet.
Saksordfører Torill Eidsheim (H) forklarer at de ikke avviser stamnett- og utenlands-poengene.
– Disse viktige og opplagte deler av en kommende plan, men å legge føringer for hvordan det skal løses vil ikke være riktig nå. Saken går nå videre til regjeringen, og da er det naturlig å lytte til gode, faglige vurderinger om hvordan vi kan oppnå ønsket mål med ulike virkemidler, sier Eidsheim til Teknisk Ukeblad.
Stortinget skal etter planen behandle saken torsdag etter påske, og innstillingen fra stortingskomiteen angir at regjeringen vil bli pålagt å utarbeide planen.
Les også:
Telenor og Post- og teletilsynet krangler om regningen for nye «superabonnement»
– Vi har et lite vindu til å handle før det er slutt på personvernet
Norsk og svensk nødnett blir først i verden til å kobles sammen
