Misledende og med lite vektig argumentasjon.
Slik beskriver direktør Torbjørn Lothe i NHO Luftfart deler av regjeringens forslag til anskaffelse av redningshelikoptrene som skal erstatte Westland Mk 43B Sea King.
Ville vurdere operatøransvaret
Før helga fremmet regjeringen stortingsproposisjon 146 som oppsummert består i å kjøpe 16 redningshelikoptre med en kostnadsramme på 16,8 milliarder kroner, inkludert infrastruktur som for eksempel ombygging av enkelte helidekk.
Som Teknisk Ukeblad omtalte fredag, går regjeringen mot eksterne råd på flere sentrale punkter.
Les saken her: Trosser eksterne råd til helikopterkjøp
Ett av dem er helt grunnleggende, nemlig hvem som skal drive redningstjenesten. Den eksterne kvalitetssikringen anbefalte en revurdering av hele operatørkonseptet fordi de ikke ser noen dokumentert samfunnsøkonomisk nytteeffekt av å ha Forsvaret som operatør.
– Lite substansielt
– Det er oppsiktsvekkende at regjeringen bare legger til grunn at Forsvaret skal fortsette som operatør etter en såkalt «nøye vurdering», men uten å legge fram mer substansiell argumentasjon, sier Lothe.
NHO mener at det ville være fornuftig å legge ut et par av de seks basene til 330-skvadronen ut på sivilt anbud allerede i dag. Dette for å lette på trykket for Sea King som stiger i alder men synker i operativ tilgjengelighetsgrad.
Men også etter 2020, når det nye redningshelikopteret etter planen er faset inn, vil det være fornuftig med to anbudsbaser, mener NHO. Både for å etablere en benchmark til forsvarets aktivitet, bidra til å gjøre tjenesten mer kostnadseffektiv og gi større fleksibilitet til å tilpasse omfanget. Både i størrelse og hva slags utstyr som skal benyttes.
– Søk- og redningsoppdragene er nesten doblet hvert tiende år. I et 30-40-årsperspektiv vil det alltid være usikkerhet. Uansett er det andre behov i nord enn i sør. For eksempel vil operasjoner i nord ofte kreve mer rekkevidde, mens i sør skal det flys i trange daler. Regjeringen har valgt å satse alt på en hest, sier Lothe.
Regjeringen vil kjøpe en enhetsflåte bestående av allværs søk- og redningshelikoptre (AWSAR) i 10–20-tonnsklassen. I tillegg til de 16 maskinene er planen å ta opsjon på ytterligere seks.
Sivil/militær
Et annet sentralt poeng i anskaffelsesprosessen er spørsmålet om sivil eller militær registrering/sertifisering.
Av de fire kandidatene som så langt gjenstår i anbudsprosessen, er det kun NH90 som utelukkende finnes med militær sertifisering.
Eurocopter EC225 (den militære heter 725), AgustaWestland AW101 og Sikorsky S-92 finnes alle i sivil versjon og kan følgelig også registreres sivilt. Ettersom forsvaret fortsatt skal ha operatøransvaret, må de militære pilotene i så fall gjennomføre sivil utsjekk på typen.
.png){kind=logo}
Lothe mener både forsvaret og proposisjonen overdriver ulempene med sivilt registrert materiell, og mener å ha mer enn nok dokumentasjon på at sivile og militære helikoptre kan operere på samme vilkår.
– Sivilt registrerte fartøy er avgjørende for å kunne konkurranseutsette vedlikeholdet og ikke minst gjøre omsetning av brukt utstyr enklere og mer tjenlig. Et poeng nå må være å sikre at vi kan modernisere flåten underveis og unngå å bli «stuck» med de samme maskinene i 50 år, påpeker Lothe.
Anskaffelseskompetanse
I proposisjonen hevder regjeringen at «Helikoptermarkedet bare i begrenset grad kan tilby sivile leieløsninger som tilfredsstiller de kravene som settes til et fullverdig redningshelikopter».
– Her har jeg satt mange spørsmålstegn i margen. Dette er et hårreisende utsagn når du tenker på dem som allerede driver SAR-tjeneste i Nordsjøen og på Svalbard i dag, i tillegg til ambulansetjeneste. Riktignok med dedikert utstyr, men kompetansen er til stede. Dette er å mislede Stortinget, mener Lothe.
Som direktør i NHO Luftfart representerer Lothe en tilnærmet samlet sivil luftfartsnæring i Norge, inkludert sivil helikoptervirksomhet, med rundt 1 600 sysselsatte i operativ eller teknisk driftsvirksomhet.
– Vi har 8–9 SAR-helikoptre i Nordsjøen spekket med den teknologi og utstyr staten nå er på jakt etter. Dessuten har vi aktører på norsk sokkel som har kjøpt hundrevis av helikoptre globalt og slik sett har betydelig større kompetanse med anskaffelse av helikoptermateriell enn den norske prosjektgruppa, påpeker Lothe.
Kravet som ligger til grunn for det videre anskaffelsesprosjektet NAWSARH har TU skrevet mer om i blant annet disse artiklene:
