I flere år har Apples stemmegjenkjenningsprogram Siri gjort det mulig å snakke til Iphone, mens Google har satset på stemmefunksjoner for Android.
I morgen bevilger regjeringen 13 millioner kroner til utvikling av et helt eget norskpråklig program for talegjenkjenning.
Den store forskjellen er at regjeringens taleprogram vil kunne bli brukt av personer som av ulike årsaker ikke kan bruke tastatur i det hele tatt.
Teknisk Ukeblad har i en serie med artikler skrevet om det store behovet for et eget program for talegjenkjenning på norsk.
Les også: Språkteknologi kan spare to milliarder trygdekroner
Hjelpemiddel
– Fremskrittspartiet og Høyre er opptatt av å sørge for at sterkt funksjonshemmede får mulighet til å få et mest mulig aktivt liv. Talegjenkjenning vil være et godt hjelpemiddel for en del av den gruppen, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) til Teknisk Ukeblad.
Eriksson legger vekt på at et talegjenkjenningsprogram kan brukes som hjelpemiddel til teksting av tv, føre til at hørselshemmede kan være mer aktive og ikke minst til å gjøre hverdagen enklere for dyslektikere.
– Vi vet at mange som har virkelig alvorlige lese- og skrivevansker havner på uføretrygd. Jeg ønsker å realisere drømmen deres om å delta i yrkeslivet. Dette er et fantastisk hjelpemiddel, sier Eriksson.
Les også:
Smertefullt
Som Teknisk Ukeblad skrev i fjor vår, konkluderte en rapport fra Nav Kompetansesenter for tilrettelegging og deltagelse med at mange pasientgrupper vil kunne gå tilbake til eller bli værende i arbeid dersom de kan bruke datamaskin ved bruk av talegjenkjenning.
Bakgrunnen var erfaringer med talegjenkjenningsprogrammet Dragon naturally speaking, utviklet av det amerikanske taleteknologiselskapet Nuance. Dette programmet har lenge eksistert blant annet på engelsk, tysk, fransk og spansk.
Rapporten tok for seg en rekke diagnoser som gjør det vanskelig eller smertefullt å betjene tastatur og mus. Dette kan være alt fra sykdommer i nervesystemet, øyet og ikke minst muskel- og skjelettsykdommer.
Les også: – Talegjenkjenning kan redde det norske digitalspråket
Huitfeldt ville ikke
Rapporten antydet at Nav kan spare beløp i milliardklassen hvert eneste år dersom bare 10 prosent av sykmeldte og uføre innenfor disse diagnosene kan bruke talegjenkjenning i jobb.
Daværende arbeidsminister Anniken Huitfeldt mente beregningene ikke kunne stemme, og avviste også å bevilge 13 millioner kroner til en norsk oversettelse av programmet Dragon naturally speaking.
Begrunnelsen var Arbeids- og velferdsetaten ikke utvikler nye teknologiske produkter eller løsninger som skal selges i et åpent marked.
.png){kind=logo}
Etter at Teknisk Ukeblad tok opp saken, bestemte imidlertid Huitfeldt at departementet skulle se på saken på nytt.
– Den forrige statsråden sa først at dere ikke kunne stå som utvikler av nye teknologiske løsninger som kan selges kommersielt i et marked. Hvorfor ser denne regjeringen annerledes på det?
– Vår regjering har vært mer opptatt å finne mulighetene enn begrensningene innen regelverket. Vi gjør i posisjon det vi sa vi skulle gjøre da vi var i opposisjon, sier Eriksson.
– Vi vet at det har vært vanskelig å utvikle et slikt program på norsk fordi man har manglet kapital. Vi mener det er viktig å tette hull i det sosiale sikkerhetsnettet, i arbeidet med å bygge framtidens velferdssamfunn. Talegjenkjenning er nå et av hullene vi tetter, sier Eriksson til Teknisk Ukeblad.
Les også: Skal gjenkjenne alle språk
– Stort skritt
Den uføre juristen Mosken Bergh lever et digitalt liv på engelsk gjennom det aktuelle talegjenkjenningsprogrammet. Hun er svært glad for regjeringens beslutning.
– Dette vil bety mye for folk med ulike funksjonshemminger. Dette er et stort skritt i arbeidet med å få flere tilbake i arbeid. Jeg håper prosessen med å etablere programmet på norsk starter så raskt som mulig, sier Bergh til Teknisk Ukeblad.
Britt Ormåsen, en av medforfatterne til Nav-rapporten, har selv brukt Dragon naturally speaking. Hun mener det har tatt vel lang tid å få bevilget penger til en norsk oversettelse, men er i all hovedsak svært fornøyd.
– Mange av oss vil nå få norsk som skriftspråk igjen. Man fungerer ikke i samfunnet i dag uten å kunne bruke tastatur. Mange grupper som i dag er sykmeldt kan få anledning til å komme seg ut i jobb igjen. Folk som holder på å bli sykmeldt på grunn av smerter i armer og nakke kan få mulighet til å fortsette å jobbe, sier Ormåsen.
Kritisk til anbud
Ormåsen er imidlertid kritisk til at regjeringen vil legge ut oppdraget med å etablere et norsk talegjenkjenningsprogram på anbud.
Årsaken er at både brukergruppen, Nav og taleteknologieksperter mener at ingen andre aktører enn amerikanske Nuance kan tilby et like godt produkt som Dragon naturally speaking.
Statsråden sier regjeringen er nødt til å legge tilbudet ut på anbud.
– Så vidt meg bekjent er det ikke mange aktører som er i stand til å utvikle dette. Vi skal anskaffe programmet på lovlig måte i henhold til regelverket. Vi skal legge kvalitet til grunn og bruke de aktørene som har best kompetanse, slik at vi får et godt talegjenkjenningsprogram på norsk, sier Eriksson.
Les også:
Slik kan datamaskinene snakke og forstå tale
