Regjeringen vil at Statsbygg skal føre opp et antall bygg som ligger helt i tet innen miljø og energibruk. Det første kan komme i Tromsø.
– Vi jobber med å finne dem, sa Aasrud da hun ble spurt om å være mer konkret. Hun kunne ikke si verken hvor mange slike bygg som skal bygges, hvor høyt målene skal ligge eller når de kommer.
– Skal de nye pilotbyggene være bedre enn passivhusstandarden?
– Passivhus er viktig, men jeg er minst like opptatt av hvordan byggene er rigget innvendig, at det er brukt riktige materialer, at de har riktig innredning og at lys og utstyr ikke står på unødig.
– Vi jobber tett med Statsbygg for å få frem egnete prosjekter, la hun til.
Tromsø
Tromsø kan bli først ute med statens nye satsing på miljø og energieffektivitet.
– Vi ser nå på det nye senteret for klima og miljø som skal bygges ved Polarmiljøsenteret, forteller Øivind Christoffersen, administrerende direktør i Statsbygg.
Statsbygg har fått et oppdragsbrev av regjeringen og er i ferd med å starte et forprosjekt.
– Ambisjonsnivået ligger betydelig høyere enn der vi er i dag, men jeg kan ikke være veldig konkret rett og slett fordi det er så tidlig i prosessen, sier Christoffersen.
Det nye bygget blir på 6000 m 2 og får 150 arbeidsplasser.
Prøver nye ting
Christoffersen sier at målene skal settes så høyt at byggenæringen sammen med Statsbygg må bruke all sin kompetanse for å gjennomføre prosjektet.
– Det er ikke utenkelig at vi vil prøve ut helt nye ting.
Det er bevilgninger fra Stortinget som til syvende og sist avgjør om det nye senteret blir et miljømessig fyrtårn.
– Det er ikke opplagt at det blir dyrere, vi vil se kostnadene i et livsløpsperspektiv, sier Christoffersen.
Spørs om de tør
Professor Anne Grete Hestnes ved NTNU leder det store forskningsprosjektet Zero Emission Buildings. Hun har allerede vært på befaring i Tromsø og fører samtaler med Statsbygg og Miljøverndepartentet. ZEB trenger pilotbygg.
– Vi jobber med Statsbygg for å være sikre på at de vil gå like langt som vi vil. For å kvalifisere som et pilotbygg må det i hvert fall ha null utslipp fra oppvarming, deretter kommer andre ting som materialbruk og drift. Det må et stykke forbi passivhus. Utfordringen er at vi blir enige og at de tør å ta skrittet, det er ikke noe hokus-pokus, men det har med pris og tidsbruk å gjøre, sier Hestnes.
Stolt av R6
Rigmor Aasrud trekker frem det siste byggeprosjektet i regjeringskvartalet, R6, som et godt eksempel på et energivennlig bygg til tross for at det har fått kritikk for det motsatte.
Hun får støtte fra Christoffersen.
– Du må huske på at det egentlig er tre bygg, et helt nytt bygg, et som rehabiliteres og et som er antikvarisk. Det setter begrensninger. Deretter må vi ikke glemme at R6 ble prosjektert i 2005/06, da var det ikke særlig interesse for energieffektive bygg.
