Offentlig sektor kjøper årlig inn varer og tjenester for 400 milliarder kroner, noe som utgjør hele 18 prosent av bruttonasjonalproduktet i Norge.
En rekke organisasjoner reagerte sterkt på at Regjeringen i statsbudsjettet for i år hadde kuttet en satsing som fremmer miljøhensyn i offentlige innkjøp.
De siste ukene og dagene har det derfor pågått en intens kamp for å redde «miljøavdelingen» i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) når revidert statsbudsjett legges frem om kort tid.
Krav til Regjeringen
De ti millioner øremerkede kronene har etter det Teknisk Ukeblad forstår, vært tema for forhandlingene mellom regjeringspartiene og deres støttepartier Krf og Venstre.
En rekke organisasjoner i miljøbevegelsen og næringslivet leverte i går et opprop til Nikolai Astrup (H) og Ola Elvestuen (V), der de ba om at avdelingen gjenopprettes før det er for sent og miljøkompetansen forsvinner ut av Difi.
Dersom avdelingen i verste fall skulle bli lagt ned, må det sikres en overlapp med et nytt virkemiddel som sørger for «kompetansehevingen i det offentlige på dette feltet».
På lista over organisasjoner som støtter oppropet står blant annet Bellona, Byggenæringens landsforening, Elbilforeningen, Hovedorganisasjonen Virke, NITO, Naturvernforbundet, Zero og RIF.
Seniorrådgiver Guro Nereng i Bellona viser til regjeringsplattformen fra Høyre og Frp som sier at de skal «Sørge for at offentlig sektor som kunde bidrar til å ta i bruk og utvikle nye miljø- og klimavennlige teknologier og løsninger».
– De ansatte i avdelingen i Difi har hatt ansvar for at offentlig sektor bruker sine årlige 400 milliarder til å etterspørre og drive fram de nye løsningene som vi mener behøves i miljø- og klimakampen rundt i kommune-Norge. Nå er hele avdelingen i fare for nedleggelse om Høyre og FrP får det som de vil, påpeker Nereng i Bellona.
Les også: – Næringsparker er bedre egnet for solkraft enn naturparker
– Strider med Klimaforliket
Bellona mener forslaget også er i strid med klimaforliket om at offentlig sektor skal gå foran som et godt eksempel både som tilrettelegger, rolleskaper og som miljø- og klimabevisst sektor.
Nereng viser også til at et miljøkutt i Difi også er i utakt med en fersk resolusjon vedtatt på Høyres landsmøte: «Kommuner og fylkeskommuner har en stor mulighet til å påvirke miljøet gjennom å bruke sin innkjøpsmakt i miljøets og klimaets tjeneste».
– Vi krever at Høyre gjennomfører det de vedtar på eget landsmøte, understreker Nereng.
Kuttet står i sterk kontrast til regjeringens mål om forenkling i offentlig sektor, ifølge Bellona-rådgiveren.
– At hver kommune nå skal utvikle egne miljøkrav er det stikk motsatte av forenkling, og dessuten er det dårlig samfunnsøkonomi, mener hun.
Organisasjonene bak oppropet krever også at det gjennomføres en evaluering og at Regjeringen kommer med forslag til hvordan kompetansen innen miljøhensyn i offentlige anskaffelser skal styrkes.
– Jeg synes det er fortvilende at det kuttes uten at Regjeringen har et alternativt virkemiddel klart, og absurd at de kutter uten evaluering.
Les også: Norske vindkraftverk kostet mer i 2012 enn i 2007
Vil gjøre det på sin måte
Statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og miljødepartement bekrefter at den øremerkede støtten til Difis miljøarbeid er kuttet. Han understreker likevel at «grønne innkjøp» er et meget viktig miljøvirkemiddel.
Også Lunde viser til at det offentlige handler for rundt 400 milliarder kroner i året, og gjennom denne innkjøpsmakten kan ha veldig stor påvirkning på utvikling av varer og tjenester.
– Vi ønsker å styrke det offentliges rolle som pådriver i innkjøpspolitikken, men vi ønsker å gjøre det på en annen måte enn den den forrige regjeringen. Vi ønsker å se om det kan gjøres på andre måter, sier statssekretæren.
– Men hvorfor kutter dere det nåværende virkemiddelet, før dere får det nye på plass?
– Vi ønsker å se på dette med nye øyne. Vi kunne sikkert videreført noe av støtten, men vi valgte å starte med blanke ark, sier statssekretæren.
Han viser til at Regjeringen vil gjennomføre flere EU-direktiver som berører offentlige innkjøp, med verktøy for miljøhensyn.
– Hvor langt tid vil det ta før disse nye virkemidlene trår i kraft?
– Det kan jeg ikke si nøyaktig, men vi jobber intenst med det.
Les også: Asia installerte over halvparten av verdens solceller i fjor
- Ikke alle verdens
Lunde sier at Regjeringen vil kunne fortsette rådgivingstjenestene overfor kommuner og fylkeskommuner, selv uten de ti millioner kronene til «miljøavdelingen» i Difi.
Han viser til at kommuner og fylkeskommuner fremdeles kan bruke eksisterende veiledninger og råd på nettsiden anskaffelser.no.
– 10 millioner kroner er ganske lite penger i et stort budsjett, og her får dere tydeligvis bråk med både organisasjoner og mellompartiene. Er det verdt det?
– Vi har fått bråk for mindre enn ti millioner kroner før. Det er jo ikke all verdens med penger, og det viser jo kanskje også at det er mulig å gjøre en jobb med offentlige innkjøp også uten denne ordningen. Målet med vår politikk er forøvrig ikke å lage minst mulig bråk, og det er ofte også umulig å vite hva som gir bråk.
På spørsmål om det vil være aktuelt å reversere kuttet i Difis miljøarbeid i det reviderte statsbudsjettet, svarer han følgende:
– Departementet sitter ikke i forhandlingene om revidert budsjett. Jeg har registrert kravet fra Venstre og Krf. Utover det kan jeg ikke kommentere dette.
Les også:
På syv timer prosjekterte 16 ingeniører 20 kilometer vei
