Barentshavet/Oslo: – Goliat er kronbeviset på hvorfor det billige er billig. Det er billig fordi det kommer regninger etterpå, fordi det blir forsinkelser og fordi kvaliteten ikke er slik den skal være.
Forbundsleder i fagforeningen Safe, Hilde-Marit Rysst har mange medlemmer som har jobbet og som jobber på Goliat. De er ikke imponert.
– Vi blir fortalt at det er verre enn det som kommer frem i media. Regningen sendes til den norske stat og plutselig er det du og meg som tar regningene for at Korea ikke har gjort jobben, sier Rysst.
Hun mener likevel at Goliat i seg selv er et viktig prosjekt.
– Å få et oljeprosjekt med en så stor installasjon langt nord var spennende. Men medaljens bakside kommer tydelig frem når arbeidsoppgavene er satt så fjernt og problemene blir så store som de har blitt.
Regningen sendes til den norske stat og plutselig er det du og meg som tar regningen.
Hilde-Marit Rysst, forbundsleder i Safe
Bråk, bråk, bråk
Det sludder sidelengs et sted mellom Hammerfest og den oransje Goliat-flyteren i Barentshavet. På det store havet blåser det hvitt i små topper før den vokser seg frem: Om lag 60.000 tonn plattform, formet som ei diger bøtte, spekket med nye løsninger for å sikre den første oljeproduksjonen fra Barentshavet.
Prosjektet er historisk.
Samtidig har historien om Goliat vært fullt av bråk: Bråk om kontrakter til Sør-Korea, bråk om forsinket oppstart, og om budsjettsprekker. Bråk om tre dødsfall på verftet og om operatør Enis manglende oppfølging av norske myndigheters påpakninger.
I mars ble Eni politianmeldt av Bellona for utslipp av svarte kjemikalier.
– Jeg kommer til å jobbe politisk for at overskridelser på over 10 prosent må dekkes fullt og helt av oljeselskapene selv. Vi kan ikke finansiere udugelighet og kriminalitet, sier Bellona-leder Frederic Hauge.
– Jeg kommer også til å be olje- og energidepartementet om ikke å tildele flere lisenser til Eni, etter hvordan de har håndtert Goliat, sier han.
Vi kan ikke finansiere udugelighet og kriminalitet.
Bellona-leder Frederic Hauge
Konturene av et eventyr
Tromsøflaket, høsten 2000: Oljeselskapet Norsk Agip – et datterselskap av italienske Eni – gjør det som mest sannsynlig er et drivverdig oljefunn i Barentshavet: Konturene av et oljeeventyr på kysten av Finnmark kommer til syne.
Den andre siden av saken: Fiskeværet i Finnmark var i fullt forfall. Så kom oljeindustrien
Les hele sakenProsjektet representerer helårlig produksjon av hydrokarboner i mørke og kulde, i vær og uvær. Nye teknologiske løsninger må på plass. Lite vil være hyllevare på Goliat.
Ved innlevering av plan for utbygging og drift i 2009, får stortinget presentert et budsjettanslag på om lag 30 milliarder kroner.
Det skulle vise seg å være fjernt fra virkeligheten og allerede i anbudsprosessen på den symboltunge kontrakten for den flytende produksjons- og lagringsenheten ble det bråk.
Eni godtok ikke norske Aibel og Aker Solutions i samarbeid med sørkoreanske Samsung Heavy Industries som et konsortium. Det ville gitt skjev konkurranse, ifølge oljeselskapet.
Kontrakten gikk til Hyundai Heavy Industries i Sør-Korea.
– Vi er trygge på kvaliteten og at Hyundai vil levere i henhold til planen, sa Andreas Wulff i Eni i februar 2010.
Over seks år senere har det fortsatt ikke kommet en dråpe olje fra Goliat. I mellomtiden har kostnadene eksplodert og produksjonsstarten har blitt utsatt gang på gang. På verftet i Korea omkom tre innleide arbeidere under arbeidet med å få plattformen klar.
Var det dette som skulle bli historien om Goliat?
– Vi er trygge på kvaliteten og at Hyundai vil levere i henhold til planen.
Andreas Wulff, kommunikasjonsdirektør i Eni Norge, februar 2010
Startskuddet
Jarand Rystad i analyseselskapet Rystad Energy, sier til Teknisk Ukeblad at det er mye å si om Goliat, både på godt og vondt.
– Det går an å ha mange tanker i hodet samtidig. Én tanke som er veldig positiv er at dette blir den første flytende installasjonen i Barentshavet noensinne. Etter alle solemerker er man nå i gang med offshoreproduksjon i Barentshavet med de store ringvirkninger det gir for Hammerfest, på toppen av det som har kommet fra Snøhvit.
– Dette blir startskuddet for en større utbyggingskampanje i Barentshavet, der det kommer til å komme tre andre store utbyggingsprosjekter i tur og orden. I den forstand er det en veldig positiv story på Barentshavets muligheter, selv for et så marginalt felt som Goliat som blir bygget ut kun med 200 millioner fat, sier Rystad.
Han mener videre at boringer som skjer i området rundt Goliat, kan gi tilleggsressurser som på sikt kan gi prosjektet bedre økonomi.
– Sett fra utsiden har prosjektet sprukket på tid og kost. Samtidig er det mulige oppsider på feltet, så med tilleggsressurser og en noe høyere oljepris, kan det likevel være en attraktiv investering.
Endringsordrer underveis
Rystad sier dog at det er flere andre aspekter som bør tas med i betraktning.
– Hvis jeg tar på brillene for prosjektgjennomføring og valg av verft, så vil jeg egentlig si at det langt på vei har gått som forventet. Når du setter inn et prosjekt med så mange nye elementer til et verft med så lite erfaring på å bygge denne typen konstruksjoner, så må du forvente at det blir mye ompuss.
Han forteller at det har vært en kompleks konstruksjon og at alt som er nytt og komplekst alltid er mer krevende enn man tror.
– Da vil det alltid bli endringsordrer underveis. Det er utfordrende i seg selv, og det er mer utfordrende for asiatiske verft enn for norske verft å håndtere endringsordrer.
– Endringer krever tverrfaglig problemløsning og uformelle arbeidsgrupper i organisasjonen på verftet og det er lettere å få til i en flatere kultur enn i kulturer der alle må sørge for at sjefen ikke taper ansikt fordi han er mindre informert enn noen av hans ansatte, sier Rystad.
– Burde man ha sett disse utfordringene før kontrakten ble delt ut?
– Ja og nei. Jeg tror nok at man så mange av disse utfordringene, men at anbudet var såpass mye billigere kompenserte for at det var den typen utfordringer.
(...) det er lettere å få til i en flatere kultur enn i kulturer der alle må sørge for at sjefen ikke taper ansikt fordi han er mindre informert enn noen av hans ansatte
Jarand Rystad i Rystad Energy
Kabler til besvær
Hammerfest, april 2015: Etter seilasen fra Sør-Korea til Hammerfest, var det mild stemning av folkefest i byen. Under Barentshavskonferansen ble oljetopper og ministre fotografert foran flyteren.
Endelig skulle oljen fra det høye nord se dagens lys. Men om bord på plattformen var ikke gleden like stor: Særlig på det elektriske anlegget gjenstod det store mengder arbeid.
Likevel ble flyteren slept ut på feltet for å bli ferdigstilt der. Nå har arbeidet pågått i nærmere 10 måneder, uten at plattformen har startet produksjonen. Det har blitt klippet og fjernet kilometervis med ubrukelige kabler og bekymringsmeldingene fra arbeidere har haglet inn til norske myndigheter.
Enkelte hevder de er redde for å være på jobb. Andre mener bekymringsmeldingene er en del av en svertekampanje mot Goliat og Eni, deriblant IKM-sjef Ståle Kyllingstad.
Det har også versert historier om store utfordringer internt i Eni, der prosjektorganisasjonen på den ene siden og driftsorganisasjonen på den andre siden har hatt til dels store utfordringer med å samarbeide og kommunisere. Dette har blant annet Petroleumstilsynet påpekt flere ganger.
PS: Etter denne reportasjen ble skrevet, kom Goliat i produksjon, over to år på overtid.
Hyllest og slakt
Leif Sande, forbundsleder i Industri Energi sier til Teknisk Ukeblad at han har et todelt syn på Goliat-utbyggingen.
–Jeg vil først hylle prosjektet. Så vil jeg slakte det, sier han.
I avdelingen for ros, sier Sande følgende:
– Jeg ser veldig positivt på at man får i gang denne aktiviteten. Jeg gleder meg til alt er i gang. Det er et fantastisk prosjekt i nord man nå skal i gang med og det skal komme til å bety uendelig mye.
– Vi er veldig glad for at de får gjennomført denne utbyggingen: Det er snakk om masse arbeidsplasser, optimisme i nord, og det styrker muligheten for andre utbygginger.
Men forbundsleder Sande er altså ikke bare positiv.
– Vi har flere saker knyttet til Goliat, blant annet med bekymringsmeldinger og en kommende rettssak om outsourcing av arbeidere.
Mens han på den ene siden ser starten på et industrielt oljeeventyr i Finnmark, ser han noe som bekymrer ham.
– På den annen side ser jeg en operatør som sliter med sikkerhetskultur. Bekymringsmeldingene har kommet inn helt fra de bygde Goliat på verftet og de hadde flere dødsfall. Hele kulturen til selskapet og måten sikkerheten organiseres på, stiller vi spørsmål ved, sier han.
– Jeg kan aldri huske at vi har hatt så mye fuzz med et selskap som det vi har hatt rundt Goliat-utbyggingen. Det er beklagelig at de som holder på med prosjektet ikke har noen skikkelig sikkerhetskultur og ikke klarer å innrette seg etter norsk måte å drive oljevirksomhet på, sier han.
Jeg vil først hylle prosjektet. Så vil jeg slakte det
Forbundsleder i Industri Energi, Leif Sande
Eni svarer på kritikken
Eni Norge har blitt forelagt sitatene fra kritikerne, og kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff sier følgende:
– Ja, Goliat har blitt forsinket og møtt på store utfordringer. Det har norsk oljehistorie sett tidligere. Norsk oljehistorie har også vist at det har vært verdt det. Det har gitt samfunnet store inntekter, en lang rekke arbeidsplasser og en teknologisk kunnskapsbase som er helt i verdensklasse, sier Wulff.
Han understreker også at Goliat sannsynligvis er det prosjektet som er rammet hardest av kostnadsøkningene i bransjen, samt at prosjektet har gitt store sysselsettingseffekter.
– Selv om selve plattformen er bygget i utlandet, består Goliat av svært mye mer. Til sammen har norsk leverandørindustri fått oppdrag verdt godt over 20 milliarder kroner. Det tilsvarer mer enn fem ganger regjeringens tiltakspakke for å dempe effekten av dagens såkalte oljebrems. Goliat har gitt sysselsetting til tusenvis av arbeidere i hele Norge, sier han.
Ja, Goliat har blitt forsinket og møtt på store utfordringer. Det har norsk oljehistorie sett tidligere. Norsk oljehistorie har også vist at det har vært verdt det.
Andreas Wulff, Eni Norge
–Ingen skulle bygge Goliat i Norge uansett
Han peker på at Goliat har strukket teknologiske grenser helt til det ytterste på flere områder.
– Dette kommer hele industrien til gode. Men vi skal ikke skyve under teppet de utfordringene vi har møtt. Når sluttregningen skal gjøres opp må vi også ha med oss alle de positive effektene.
Angående valg av verft sier Eni at hele Goliat uansett ikke hadde blitt bygget i Norge.
– Det var ingen som hadde tenkt å bygge hele Goliat i Norge. Det var tre konstellasjoner: Den ene var Aker sammen med Samsung, så var det Hyundai Heavy Industries, samt en konstellasjon som gikk ut. Vi stod da igjen med to konkurrenter, forteller Wulff.
– Kontrakten ble tildelt etter de samme kravene til objektiv konkurranse som for eksempel ved offentlige innkjøp. Det er også verdt å merke seg at majoriteten av alle utstyrspakkene til plattformen ble levert av norske leverandører.
Den andre siden av saken: Fiskeværet i Finnmark var i fullt forfall. Så kom oljeindustrien
Les hele saken