Tre professorer ved Universitetet i Stavanger peker i en vitenskapelig artikkel på at bruken av resultatbaserte insentiver, kvantifiserte målinger og Flere gir ansatte karakterer , kan gå ut over sikkerheten på norsk sokkel.
I artikkelen skriver de: "Økt bruk av sentrale indikatorer for prestasjoner og insentivordninger utgjør en utfordring for forebygging av skader og større ulykker, siden denne typen virksomhet er mindre egnet for insentivordninger".
Nedprioritert
Insentiver passer med andre ord mindre godt til arbeid som skal ivareta sikkerheten. Forskerne bruker et ord som problematisk:
"Mangelen på effektive insentiver for sikkerhet er problematisk, siden større vekt på insentiver for andre prestasjonsdimensjoner - som er enklere å overvåke, kan føre til at mindre prioritet legges på sikkerhet".
Bruken av slike verktøy kan altså føre til at hensynet til sikkerhet nedprioriteres.
Petter Osmundsen, professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, er en av forskerne bak artikkelen. Han sier at insentivsystemer bør være balanserte.
Vridning
– Hvis insentivsystemer blir for smale, kan man få en vridning i retning av prestasjonskriteriene som måles. I prinsippet kan det for eksempel være et problem at insentiver knyttet til løpende produksjon går ut over andre viktige ytelsesdimensjoner, som sikkerhet og langsiktig ressursforvaltning. Dette er spesielt relevant i oljesektoren på grunn av potensielt store konsekvenser av ulykker og kortsiktig ressursutvinning, sier Osmundsen til Teknisk Ukeblad.
Han presiserer at han uttaler seg på generelt grunnlag, og at han ikke vil uttale seg om enkeltfelt på norsk sokkel.
Han sier at oljeselskapene er klare over problemet.
– Et problem her er at noen prestasjonskriterier er enklere å måle enn andre, og man kan få en vridning mot lett målbare kriterier. Selskapene fanger dette opp med å følge opp og kontrollere aktivitet som ikke er lett å måle. Myndighetene følger også opp dette området gjennom regulering og kontroll, sier professoren.
Han sier at insentiver og bonuser knyttet til produksjonsvolum ikke er uproblematisk.
– Økt vektlegging av insentiver knyttet til kortsiktig produksjonsvolum øker behovet for oppfølgning og kontroll innen sikkerhet og ressursforvaltning, sier Osmundsen.
Statoil lagrer karakterene i tre år
Sprer seg
Helge Ryggvik, oljeforsker ved Universitetet i Oslo, peker på at karakterer til ansatte er noe offshorenæringen har importert fra USA.
– En rekke selskaper i denne næringen er bygget opp med amerikansk ekspertise. Dermed har en solid doser amerikansk ledelsestenkning fått fotfeste. Derfor gjelder dette i større grad i oljeselskapet Statoil enn i industriselskapet Hydro. Selv om Statoil er 2/3 eid av den norske staten, forfekter selskapet verdier som ikke er i tråd med norske verdier og norsk praksis i arbeidslivet. Det ser vi i selskapets karakterersystem, sier Ryggvik til Teknisk Ukeblad.
Han viser også til at offshoreselskapene "eksporterer" slike verdier til andre deler av norsk næringsliv.
– Et godt eksempel er såkalt atferdsbasert sikkerhetsarbeid, hvor ansvar legges på enkeltarbeideres atferd. Konsulentselskapene, som har solgt denne modellen til oljeselskapene, bruker oljeindustriens status for å selge modellen til selskaper i andre næringer. Dermed sprer det seg, sier han.
NB: Artikkelsitatene er oversatt fra engelsk til norsk.