Fra 1990 til 2010 økte energibruken i landets nesten fire millioner bygg med 33 prosent.
I dag legger Riksrevisjonen fram en undersøkelse av myndighetenes arbeid med byggenes energieffektivitet. Der får både myndighetene og Enova kritikk for sitt arbeid.
– Stortingets forutsetning om å redusere energibruken i bygg betydelig fram mot 2020 vil ikke bli oppfylt. Sentrale virkemidler for energieffektivisering i eksisterende bygg har liten effekt, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.
– Virkemidlene fungerer ikke
Riksrevisjonens undersøkelse viser at de juridiske virkemidlene for energieffektivisering ikke fungerer for eksisterende bygg, at de økonomiske virkemidlene reduserer energibruken lite, og at det er behov for mer informasjon og samordning.
Myndighetene har ifølge rapporten ikke kunnskap om i hvilken grad energikravene faktisk blir etterlevd overfor eksisterende bygg. Et flertall av kommunene fører nemlig ikke tilsyn med dette, og de tilsynene som gjennomføres er ifølge Riksrevisjonen ikke egnet til å vise om kravene blir fulgt.
Enova går heller ikke fri for kritikken. De har fra 2005 til 2014 gitt om lag 2,2 milliarder kroner til prosjekter gjennom tilskuddsordningen for energieffektivisering i yrkesbygg. Enova anslår at effektiviseringseffekten av ordningen er 3,3 TWh per år, noe som tilsvarer 9,3 prosent av samlet energibruk i yrkesbygg.
- Lover 80 prosent kortere byggetid: Vil bygge bolighus med «forvokste lego-klosser»
Teori og praksis
Anslaget er imidlertid basert på teoretiske normerte verdier, ikke faktiske målinger. Riksrevisjonens har derimot beregnet hvor stor effekt Enovas tilskudds-ordning til yrkesbygg har på energibruken i byggene, basert på faktisk målt energibruk.
Analysen viser at ordningen har begrenset effekt på samlet energibruk i yrkesbygg.
Tiltakene fører i gjennomsnitt til at energibruken per kvadratmeter reduseres med 16 kWh/m², noe som tilsvarer kun to prosent av energibruken året før søknad til Enova.
Enovas tilskuddsordning for yrkesbygg har eksistert fra 2005, og faller derfor delvis utenfor undersøkelsens tidsperiode. Undersøkelsen viser likevel at dersom resultatet fra undersøkelsen anvendes på hele perioden 2005 til 2014, har støtteordningen en totaleffekt som utgjør en samlet reduksjon i energibruken på 0,67 TWh per år. Det tilsvarer 1,8 prosent av energibruken i yrkesbygg.
– Enova rapporterer ikke reelle tall, men teoretiske tall, altså ikke i virkelighetens verden. Dette har OED og ministeren godtatt under tidligere regjeringer og gjør det fortsatt. Summen er likevel at Stortinget ikke får reelle tall på hvor mye energieffektivisering man får ut av disse to-tre milliardene. Det synes vi er en mangel på kunnskap om bruk av penger som det er viktig at Stortinget nok en gang blir gjort oppmerksom på, sa Foss da han la fram rapporten på en pressekonferanse.
- Det skulle bli verdens høyeste bygg: Det skulle bli verdens høyeste bygg. Nå brukes fundamentet som fiskefarm
Krav om ulønnsomhet
Enovas krav om at tiltakene skal være bedriftsøkonomisk ulønnsomme for å få støtte, kan ha bidratt til den dårlige effekten. Selv om bygg har stort potensial for energireduksjon, gir Enova nemlig ikke støtte dersom de vurderer tiltakene som lønnsomme for eieren.
Enovas boligsatsing har ifølge Riksrevisjonen også svært liten effekt. Ordningen Støtte til helhetlig oppgradering av bolig, som ble opprettet i 2013, brukes nesten ikke. Siden ordningen ble opprettet, har kun 113 personer fått støtte gjennom ordningen.
Sett i forhold til at det er omtrent 2,3 millioner boligbygg i Norge, har denne støtteordningen nådd omtrent 0,05 promille av landets boligbygg, påpeker Riksrevisjonen. Enovas eier Olje- og energidepartementet innvender overfor Riksrevisjonen at programmet er relativt nytt, og mener at det er for tidlig å utelukke at det kan få betydelig effekt. Riksrevisjonen mener likevel at det er usannsynlig at denne ordningen vil ha betydelig effekt for samlet energibruk i boliger innen 2020.
- Byggteknisk forskrift: Nye regler kan bety slutten for takvinduer
Lite til enkelttiltak
Videre påpekes det i rapporten at Enova mangler støtteordninger for boligeiere som ønsker å gjennomføre enkelttiltak for å redusere energibruken i boligen uten å måtte gå veien om en helhetlig oppgradering. Nesten ingen borettslag og sameier har de tre siste årene fått tilsagn om støtte til oppgradering som reduserer energibruken, påpeker Riksrevisjonen.
– Vi anbefaler Olje- og energidepartementet og Kommunal- og moderniserings-departementet å se nærmere på hvordan støtte- og låneordningene i Enova og Husbanken fungerer, og å styrke informasjon og samordning – med Enova, Husbanken og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som sentrale aktører, sier Foss.
Enova ønsker ikke å kommentere kritikken overfor Teknisk Ukeblad, men henviser til Olje- og energidepartementet.
– Metodiske svakheter
Energiminister Tord Lien (Frp) skriver i sitt svarbrev til Riksrevisjonen at han er opptatt av å vurdere resultatene og effekten av Enovas aktiviteter. Men han mener at «metodiske svakheter» gjør at Riksrevisjonens funn om at Enovas støtteordning for yrkesbygg har begrenset effekt og «framstilles på en måte det ikke er grunnlag for».
Statsråden understreker at Enovas virksomhet dekker ulike sektorer, og det er opp til Enova å prioritere mellom områder innenfor de fastsatte rammene. Helt fra opprettelsen av Enova har det vært lagt vekt på kostnadseffektivitet, samt at Enova skulle søke å utløse tiltak som ikke var lønnsomme for tiltakshaverne.
Lien understreker at Enova skal arbeide på en måte som gjør at barrierer for energieffektivisering blir redusert.
«Departementet vil gjennomgå Enovas rolle i den varslede stortingsmeldingen om energipolitikken. Her vil det være naturlig å også omtale Enova i sammenheng med andre virkemiddelaktører», heter det i brevet fra energiministeren.
Gjennom sin presseavdeling understreker Lien at regjeringen ønsker å fase ut fossil energibruk i bygg og legge til rette for økt energieffektivisering.
«Det er viktig at virkemidlene på området fungerer etter hensikten. Olje- og energidepartementet vil ta med Riksrevisjonens rapport i det videre arbeidet med energieffektivisering. Sammenhengene er imidlertid komplekse. Derfor er det krevende å trekke konklusjoner med to streker under svaret», uttaler han.
Viktig med informasjon
Kommunal- og moderniseringsdepartementet er på sin side opptatt av at informasjonsarbeidet om energieffektivitet blir videreutviklet slik at informasjonen når frem mer effektivt, og vil følge opp Riksrevisjonens anbefaling om en intensivering av dette arbeidet, særlig overfor husholdningene, borettslag og sameier.
Departementet opplyser at de har satt ut et konsulentoppdrag for å få oversikt over forståelsen og praktiseringen av regelverket for arbeid på eksisterende bygg. Direktoratet for byggkvalitet har fått i oppdrag å utarbeide opplegg for en følgeevaluering av kommende endringer i energikravene.
Bellona-rådgiver Lene Hodge mener rappporten avdekker at virkemidlene for energieffektivisering er for lite treffsikre og at Enova dekker for mange sektorer.
– Boligeiere og boligselskap trenger målrettete ordninger hvor man kan gjennomføre tiltak gradvis. Bellona har lenge tatt til orde for skattefradrag for enøk-tiltak, og så sent som i går ble det utsatt i statsbudsjettet for tredje gang, sier Hodge
- Bruker gammel veitunnel: Dette kan bli Norges første innendørs skianlegg
