Morgenen rant med gråvær og tåke i byen i bunnen av dalen, men da det mye omtalte solspeilet offisielt ble innviet, skinte solen ned på Rjukan.
Men det må altså et speil til for at innbyggerne i den gamle industribyen nederst i den trange dalen skal kunne kjenne solstrålene i ansiktet på denne tiden av året.
Selv om det er langt til polarsirkelen, gjør nemlig geografien at Rjukan opplever sin høyst lokale mørketid hver vinter.
Les også: Det skal bli enklere å få betalt for å produsere solkraft hjemme
Gammel idé
Allerede for 100 år siden unnfanget bokholder Oscar Kittelsen ideen om å sette opp speil på nordsiden av dalen for å styre sollyset ned på bleke arbeidere og funksjonærer. Kittelsen skrev om det skrev i lokalavisen, og Norsk Hydro-pioneren Sam Eyde fattet etter hvert interesse for saken.
Den gangen ble det med drømmen, og Eyde fikk i stedet bygget Krossobanen.
Om han ikke kunne bringe solen til sine ansatte, kunne han i det minste bringe de ansatte nærmere solen.
Tre speil
Krossobanen går fortsatt opp til Gvepsborg, hvor stier og løyper går innover Hardangervidda, og onsdag ble taubanen endelig supplert med speilet Eyde drømte om.
Martin Andersen er mannen som har gjort drømmen til virkelighet: Tre store speil følger solen og skinner ned på torget i Rjukan.
Og Sam Eyde? Han står støpt i bronse på en sokkel på det samme torget, og kan endelig sole seg i glansen av solen han vil lokke ned i dalen.
Les også:
Her er komfyren som forsyner en hel enebolig med varme
