I forbindelse med etableringen av Fergefri E39 jobber Statens Vegvesen med å finne løsninger for fastlandsforbindelser langs den 1100 kilometer lange kyststrekningen mellom Kristiansand og Trondheim.
I januar startet målingene i Bjørnafjorden, som skal avgjøre hvilket brukonsept som vil egne seg best over den brede fjorden.
Utreder alternativer
Det er plassert fem målere ute i fjorden, der fire er utplassert i en foreslått vestlig brutrasé og en i en foreslått østlig brutrasé.
– Resultatene vi får på vind- og bølgeomfanget vil være avgjørende for valg av konsept når det skal bygges bru over Bjørnafjorden, sier prosjektleder Stian Moe Johannesen i Statens Vegvesen.
Kombinasjonen av vanndybder på opptil 550 meter og en totallengde på rundt fem kilometer gjør det umulig med de fleste konvensjonelle brutyper over Bjørnafjorden.
Men Johannesen ønsker ikke å kommentere sannsynlighetene for de ulike konseptene.
– Det vi utreder nå er nedsenket rørbu, flytebru og enstrekkstagsforankret hengebru. Hva som blir den endelige løsningen er det for tidlig å si noe om, sier han.
Les også: Verdens første rørbru kan stå ferdig i 2025
Måler hele fjorden
Det er selskapet DHI som gjennomfører målingene i Bjørnafjorden.
Prosjektleder Karen Brinchmann forteller at selskapet skal gjennomføre målinger over en periode på minimum to år, og at resultatene skal gi nødvendige data for å beregne bølgekrefter og lastvirkninger på de ulike bruløsningene for kryssing av Bjørnafjorden.
I tillegg til bølger og strøm måler DHI vind, salinitet, temperatur og vannstandsvariasjoner.
Og forklarer at målingene gjennomføres for hele vannsøylen og hele fjordens bredde, men med høyere detaljering og flere målinger i de øverste 50 meterene.
Hardangerbrua åpnet for 18 mnd siden: Hardangerbrua åpnet for 18 måneder siden. Nå vil Vegvesenet bygge ny
Masta brakk
Allerede før målerne i utgangspunktet var klare, fikk de prøvd seg skikkelig.
– Da ekstremværet Nina kom hadde målerne nettopp blitt montert ute i fjorden, men vi fikk likevel registrert de høye vindkastene og får dermed brukt ekstremværet i dataene våre, sier Brinchmann.
De ekstreme vindkastene førte til at masten på en av vindmålerne brakk i to.
– Dermed kan vindkastene i fjorden ha vært enda høyere enn det vi fikk registrert, forteller Johannesen.
Og legger til at det ble gjort forsterkninger i etterkant av Nina.
– Det var en god erfaring å få med seg, sier han.
Les også: Disse fjordkryssingene kan endevende biltrafikken på Østlandet
Viktigst med sikkerhet
Det har aldri før blitt bygget hverken flytebru eller rørbru med dimensjonene som kreves over Bjørnafjorden noe sted i verden.
Johannesen forteller at måledataene som hentes inn vil ha stor betydning for valgt konsept.
– Det aller viktigste når vi skal bygge kryssingen er jo sikkerhet, og det er den vi får vurdert ved hjelp av målingene osm gjennomføres nå sier han.
Men legger til at både pris og gjennomførbarhet selvfølgelig også vil være viktig.
