Forskere og kilder i oljenæringen Teknisk Ukeblad har snakket med, bekrefter at det er store problemer med organiseringen av oljevernet, samt at nybegynnerfeil begås ved hver eneste større aksjon eller oljevernøvelse.
I tillegg er det en stor utfordring å ha nok kompetent mannskap til å stille under lengre opprydningsaksjoner.
Les også: – Fisken i Lofoten utenfor fare
Kystverket er ”sjefen”
Selv om Kystverket har fått delegert øverste myndighet fra Fiskeridepartementet, og har ansvar for de 16 statlige oljeverndepotene, krysses ansvarsområdet deres av Interkommunalt Utvalg mot Akuttforurensning (IUA) og til dels Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif).
IUA består av brann- og redningsetatene i kommunene. Det er de som skal reagere når mindre uhell skjer, mens de statlige aksjoner er pliktet til å bidra. Alle de 33 IUA-lagene skal ha strategier på plass for sin region, men det innrømmes at flere kommuner ikke har satt seg skikkelig inn i sine egne beredskapsplaner. De kan være uskikket til å håndtere et middels eller større utslipp.
Det er hver enkelt IUA som bestemmer om de skal ha øvelser, og hvor ofte de skal holdes. Kystverket har ikke myndighet til å følge opp beredskap og beredskapsplaner i de regionale og lokale IUA-lagene. Det ansvaret ligger fremdeles hos Klif.
– Det har vært anbefalt i et par evalueringer at vi skal ta over dette ansvaret og det er dialog om det, men ikke noe mer konkret enn det, sier beredskapsleder Johan Marius Ly i Kystverket.
Les også:
Rom for forbedringer
Når det gjelder ansvarsfordelingen mellom Kystverket og IUA innser Ly at det kan være uklarheter:
– Både ja og nei. Det er ikke uklart hvem som har ansvaret. Det er definert under Forurensingsloven. Den fastslår at det er kommunene og IUA-ene som er ansvarlige for å følge opp den primære beredskapsplikten, men Kystverket kan gå inn og overta operasjoner som ikke løses tilfredsstillende, forklarer beredskapssjefen.
Fra politisk hold avvises det at det er utydeligheter i ansvarsbeskrivelsen.
– Forurensningsloven regulerer beredskap mot akutt forurensing i Norge. Ansvars- og rollefordeling mellom private, kommunale og statlige aktører er tydelig definert, skriver fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen i en e-post til Teknisk Ukeblad.
Flere politikere og fagfolk reagerer likevel på måten oljevernet administreres på.
– Det er veldig mye organisering. Men hovedproblemet er likevel at det er mye gammelt utstyr og dårlig slepebåtkapasitet. Det gjør reaksjonstiden for lang, sier leder i Fremskrittspartiet, Siv Jensen.
Siden oljesøl sjelden forholder seg til kommunegrenser, er det ofte flere IUA-er som er involverte, noe som krever ekstra administrasjon.
Les også: Lover ikke oljekuppel til norsk sokkel
Bellona-kritikk
Bellona peker også på for lang reaksjonstid og mener tung administrasjon kan bære en del av skylda.
– Når man har den oppdelingen man har, kan man se at mye tid går bort til intern kommunikasjon eller administrativt arbeid, sier oljerådgiver Silje Lundberg.
Daglig leder i offshorebedriften Benor, Arnt Wærnes, har i mer enn 10 år jobbet for et bedre oljevern. Han var også lokalpolitiker i Kristiansund og har vært i møter med både Kystverket, NOFO og Fiskeridepartementet for å fokusere på organiseringen av oljevernet.
– Forslaget som har blitt lagt frem av meg og Kristiansund kommune dreier seg om en delvis statlig og delvis privat drevet organisasjon som har det overordnede ansvaret for en oljevernaksjon, sier Wærnes.
For Fiskeridepartementets del er det uaktuelt å vurdere en samlende organisasjon som den Wærnes foreslår, men fiskeriministeren innser at det er rom for forbedringer:
– Samspillet mellom de mange aktørene som er involvert i større aksjoner bør styrkes. Kystverket følger opp blant annet ved å utvikle felles planverk og styringssystem for involverte aktører, uttaler Berg-Hansen.
Naturvernorganisasjonene er ikke overbevist om at ministerens forslag er godt nok. WWF mener ansvarsfordelingen mellom kommuner og Kystverket må gås etter i sømmene.
Varierende beredskap
Ly peker på problemene med at det er ulik kompetanse i de forskjellige IUA-ene.
– Både ”Server” og ”Full City”-forlisene beviste at de lokale IUA-ene ikke håndterte situasjonen godt nok. Kystverket måtte overta styringen av aksjonene. Vi er avhengige av at IUA-beredskapen er funksjonell og henger sammen med statlig beredskap, sier han.
Fiskeriministeren mener problemet med IUA vil løses ved å forbedre Kystverkets aksjonsledelse og rådgivningskapasitet overfor de interkommunale utvalgene mot akutt forurensing.
Dette er tatt videre i forslaget til nytt statsbudsjett, der bevilgningene til statens beredskap mot akutt forurensning foreslås økt med 25 millioner.
– Midlene skal blant annet gå til økt rådgivningskapasitet i Kystverket og flere kurs og øvelser. Økningen i bevilgningene setter Kystverket i stand til å styrke beredskapen i tråd med evalueringene, sier Berg-Hansen.
Skrekkscenariet
Men burde ikke nybegynnerproblemene vært plukket vekk etter tre store aksjoner og utallige øvelser de siste seks årene? Hvordan kan et oljevern svare når det virkelige skrekkscenarioet hender, en utblåsning på sokkelen eller forlis av en oljetanker, hvis det ikke håndterer de forholdsvis små oljeutslippene som ”Server” og ”Full City” tross alt forårsaket?
– Det ville blitt en katastrofe. Det er bare et tidsspørsmål om når det kommer en supertanker og går i fjæresteinene våre, sier Wærnes.
Dette antyder også to anonyme, anerkjente forskere som Teknisk Ukeblad har snakket med.
I en rapport fra i vår konkluderer også SINTEF med at selv om det har pågått en betydelig utvikling i oljevernet siden 2003, må ressursene fungere sammen til en effektiv aksjonsorganisasjon.
– Det er kjempeviktig å ta med seg erfaringer fra en hendelse til en annen. Hvordan dette best kan gjøres vet jeg ikke, men det er ingen tvil om at kunnskapsoverføringen kunne vært bedre, sier forskningsleder for marin miljøteknologi hos SINTEF, Alf Melbye.
Kystverket er "sidrompa"
Både Kystverket og kommunenes organisasjoner må styrkes for å utnytte nye ressurser og utstyr og for å etablere og opprettholde en velfungerende aksjonsorganisasjon over tid, viser SINTEF-rapporten.
Wærnes vil ha en nasjonal beredskapsbase på Nordvestlandet som har makt til å gjennomføre aksjoner uten at penger og utstyr er en hindring.
Han mener en halv milliard ville vært nok til å organisere et velfungerende oljevern, som ikke hindres av administrasjons- og utstyrsproblemer. Oppbygningen han ser for seg er langt enklere enn dagens kronglete ansvarsfordeling. (Se modeller)
– Det må være en sentral alarm- og beredskapsbase som tar kommandoen og kan utløse både ekspertisen og pengene. Staten og oljeselskapene må sammen forberede en god beredskap, i mye større grad enn i dag, mener Wærnes.
Både han og flere andre vi har snakket med sier at Kystverket er en sperre i systemet. Uavhengig av hverandre kaller to av våre kilder Kystverket for ”sidrumpa”.
– Finansieringen er et problem for Kystverket og det tar altfor lang tid å komme med utstyr fordi de først skal vite at de økonomisk sett har ryggen fri, påstår Wærnes.
Beredskapssjefen i Kystverket er ikke enig.
– En organisasjon har vært diskutert, men vi har mer tro på å kombinere lokal kunnskap og nærhet til problemene, samt styrke vår kapasitet til å være rådgivere. Det jobber vi med for å bli bedre og mer bevisste, sier Ly.
Kystverket har laget en administrativ veileder for IUA til å bruke under et utslipp. Denne utvides nå for å dekke flere felt enn det administrative. Denne veilederen skal brukes fra den er ferdig neste år. Om det er nok til å kurere vaksinere oljevernet mot barnesykdommer vil ikke Ly svare på.
– Vi ser flaskehalsen, men vi setter i gang grep for å styrke oljevernet. Men at det også vil være problemer ved neste aksjon er jeg sikker på, avslutter han.
