Svart senker natten seg i stall og stue.
Trøsten for folk flest er at det koster langt mindre enn de tror å lyse opp mørke hus, viser undersøkelsen Elmätaren fra Svensk Energi.
– Fakta er at det ikke engang koster ti øre å ha en adventsstake med LED-lamper tent i en uke. Det tror jeg overrasker de fleste, med tanke på at gjennomsnittet trodde at det kostet hele ti kroner, sier prosjektleder Malin Thorsén.
Hver svensk husholdning har i gjennomsnitt tre elektriske lysestaker, to adventsstjerner og en lysslynge. Den ekstraordinære sluttregningen for en lysende desember blir tre svenske kroner.
Samtidig trodde en tredjedel av de spurte at strømkostnadene for julebelysningen var høye.
Les også: Disse julelysene går på rosenkål
– Strålende
Selvfølgelig skal man ikke utelukke at nordmenn har et særnorskt, særdeles innsiktsfullt forhold til strømkostnadene - til tross for at norske strømpriser er blant de laveste i Europa.
Men trolig har mange den samme vrangforestillingen om at julebelysningen koster finskjorta og litt tiil.
Med mer eller mindre lik strømpris, men med en liten valutaforskjell, blir julestrømmen bare ørlite grann dyrere i Norge.
– Julebelysning blir mer og mer synlig rundt oss. Der man før hadde en fjøslykt på trappa, pyntes nå både privathus og handlegater med tusenvis av små LED-lamper. At teknologien har gjort det mulig å lyse opp en mørk tid for noen få kroner, er jo bokstavelig talt strålende, mener informasjonssjef Aslak Øverås i Energi Norge.
For en vanlig familie utgjør all belysning gjennom hele året bare rundt ti prosent av strømforbruket.
Les også: Den perfekte julegave for ingeniøren?
Oppvarming koster
– Du kan lyse opp hele hjemmet ditt for under 10 kroner dagen – mindre enn du betaler for en kopp kaffe. Den største posten for de fleste er fortsatt oppvarming. Samtidig skaffer vi oss stadig nye elektriske apparater for komfort og opplevelser som tar en større andel av forbruket, påpeker Øverås.
– Er det mulig å merke overgangen til LED for dere på et makronivå?
– Jeg tror ikke vi merker slike effekter ennå. Men generelt kan vi si at mer energigjerrig teknologi og bedre isolerte hus har bidratt til at strømforbruket per innbygger er gått ned. Utfordringen i årene fremover blir større effektvariasjoner som følge av induksjonsovner, hurtiglading av elbiler, nye varmtvannstanker og annet som belaster nettet maksimalt visse tider på døgnet, mener Øverås.
Les også: Vi kan spare energi tilsvarende 40 Alta-kraftverk
Mye, vil ha mer
Svensk Energi har også undersøkt hvor mye julebelysningen betyr for stemningen, sammenlignet med andre faktorer som får folk i julehumør.
77 prosent av de spurte blir glade av belysningen, og en tredjedel kunne tenkt seg at den sto oppe hele vineteren.
For de over 45 år er den elektriske adventslysestaken julens største stemningsbooster, mens for de under 45 år er det julegrana og pepperkakene som er viktigst.
Svenskene kan rett og slett ikke få nok lys når nettene blir lange og kulda setter inn. 24 prosent vil ha mer julebelysning i år, både innendørs og utendørs.
Les også: – Flere i utkantstrøk bør ha nødaggregat
Konvensjonell og dyrere
Julestjernen som Svensk Energi brukte i sitt regnestykke var på 0,1 watt, adventsstaken var på 0,7 watt. De regnet 24 timer x 1,50 kroner/kWh x antall døgn.
Svensk Energi har ikke gjort noen grundige utregninger for konvensjonelle lamper. Men de viser til at en tradisjonell lysestake ofte har fem lamper på 3 watt hver.
Det betyr at det koster rundt 16,74 kroner å ha den tent døgnet rundt i en måned.
Les også:
Her er grunnen til at Oslo satte full stopp på LED-utbyttingen
Sparte 20 prosent strøm med lavere spenning
