Ett år etter at Norge bestilte nye redningshelikoptre, nærmer det seg designfrys for varianten 330-skvadronen skal fly.
Agusta Westland forbereder nå byggestart for den første norske AW101-maskinen.
Det er godt nytt for alle nordmenn, men kanskje særlig dem som ofte befinner seg langt til havs:
Kan bety 270 nautiske mil fra basen
Ved opphenting av 20 personer har AW101 en rekkevidde (i denne sammenheng tur/retur) på 266 nautiske mil. Westland Sea King MK43B har til sammenligning en rekkevidde på 53 nautiske mil ved et tilsvarende oppdrag.
Ett av de essensielle kravene som ble stilt i redningshelikopteranskaffelseskonkurransen (Nawsarh), var evnen til å i løpet av to timer starte berging av 20 nødstedte hvor som helst 150 nautiske mil utenfor grunnlinjen og deretter fly dem til tørt land.
Kravet betyr at helikoptrene gjerne må fly langt lengre enn 150 nautiske mil: Mens Sola-basen ligger rett ved grunnlinjen, ligger Banak innerst i Brennelvfjorden/Porsangerfjorden rundt 65 nautiske mil fra grunnlinjen.
Nordvest for Tromsø tilsvarer 150 utenfor grunnlinjen rundt 270 nautiske mil fra basene Bodø eller Banak. Fra dette worst case-punktet er det om lag 165 nautiske mil tilbake til land.
Med andre ord vil dette gå greit for AW101, mens Sea King ikke er i nærheten.
Les også: – Den største helikopter-nyheten på 30 år
Et vanskelig krav
Imidlertid vil også AW101 kunne streve med kravet om å berge to personer i ytterkanten av det norske redningsansvarsområdet, inntil 400 nautiske mil utenfor grunnlinjen, selvsagt avhengig av hvor det skjer.
Her er det vel å merke ikke noe tidskrav. Det vil si at maskinen underveis kan mellomlande på en oljerigg for etterfylling av drivstoff eller ta dette i luften fra et skip.
AW101 kan fly 315 nautiske mil ut og tilbake til samme base uten å etterfylle drivstoff.
– Dette er ikke tall basert på testflyging, men på sertifiseringstall og beregninger foretatt av våre egne fagfolk, opplyser Nawsarh-sjef Bjørn Ivar Aarseth.
Ifølge erfaringstall fra 330-skvadronen, som Teknisk Ukeblad tidligere har gjengitt, vil Sea King maksimalt kunne hente 13 passasjerer 150 nautiske mil ut.
Den kan maksimalt plukke opp folk 220 nautiske mil ut, da har den brukt cirka halvparten av drivstoffet.
I tillegg er det slik at Sea King har en marsjhastighet på rundt 110 knop, mens AW101 flyr i rundt 150 knop.
Les også: Det nye redningshelikopteret kan også bli «nordsjøbuss»
Oppgraderer Sea King
De første to AW101-maskinene skal leveres i april 2017. Disse skal gjennom en test- og evalueringsfase som er beregnet å ta et år.
Fra 2018 skal de nye redningshelikoptrene innføres på Sola og deretter på 330-skvadronens øvrige fem baser.
Målet er å kunne pensjonere samtlige Sea King i løpet av 2020. Hvilket betyr at disse helikoptrene vil være landets viktigste redningsressurs i ytterligere fem-seks år.
Åtte av tolv Sea King er 42 år gamle, men takket være et teknologisk løft på tampen av levetida er dette en mer effektiv plattform for søk- og redning (sar) nå enn noen gang.
I denne artikkelen er det en mer detaljert gjennomgang av oppgraderinger som nylig er utført eller snart skal utføres på redningshelikoptrene.
Bygger på italiensk csar
Det gjenstår nå to gjennomgangsmøter i prosessen som kalles «critical design review», nå i desember og så i april neste år, før designen på sar-maskinene blir frosset.
Den norske versjonen heter AW101-612 og baserer seg på csar-versjonen (combat sar) til Italia.
Den første italienske maskinen, som bærer navnet HH-101A «CAESAR», fløy for første gang 19. mars i år, mens den andre nettopp er ferdigbygget.
Slik planen er nå, starter produksjonen av det første norske helikopteret på AW-anlegget i Yeovil i England i månedsskiftet april/mai. Det er mye som kan gjøres selv før designfrys.
Produksjon av maskin to starter i juni, mens nummer tre blir påbegynt i februar 2016.
Etter kontrakten skal de første to helikoptrene leveres Norge innen 1. april 2017. Men det legges opp til å starte testing i 2016 hos produsenten i Somerset i Sørvest-England.
Stort sett nye baser
Parallelt med helikopteranskaffelsen jobber Nawsarh med infrastrukturen som utgjør en stor andel av prosjektet det er satt av 16,8 milliarder kroner til.
Nawsarhs første fysiske leveranse er den nye hangaren i Longyearbyen der Lufttransport siden 1. april har operert redningstjenesten for Sysselmannen på Svalbard.
– Vi er i full gang med alle forprosjekt og er kommet dit at vi ser på romprogram for hver enkelt base, opplyser Aarseth.
Slik det ligger an, blir det bygget helt nye basebygg både på Sola, Ørland, Rygge og delvis Banak, samt påbygg i Florø og mindre endringer i Bodø.
Les også:
Slik trener Barentshavets redningsmenn
250 timer på sjøen ble for mye for de nederlandske NH90-helikoptrene
