Norsk forskning hadde en realvekst på 2,1 prosent fra 2011 til 2012. Totalt forsket vi for 48.135 millioner kroner i fjor. Dette fordeler seg på 21.268 for næringslivet, 15.039 for instituttsektoren og 11.828 for universitets- og høgskolesektoren.
Det er ferske tall fra NIFU og Statistisk Sentralbyrå som viser dette.
I en pressemelding blir økningen kalt moderat. Men i faktisk utført forskning ligger næringslivet enda litt lenger frem enn tallene gir inntrykk av.
Les også: Utvikler verktøy med supersyn
Næringslivet forsker mer
– De 21,2 milliardene er egenutført FoU (Forskning og utviklingsarbeid). I tillegg kjøper næringslivet forskning for 5,9 milliarder. Men det er litt vanskelig å si hvor mye de kjøper av andre bedrifter og hvor mye som er internfakturering i konsern, sier Kristine Langhoff ved SSB.
Uansett, deler av forskningen som skjer i instituttsektoren er utført for, og betalt av, næringslivet.
Teknas president, professor Lise Lyngsnes Randeberg, sier sivilingeniørenes og realistenes organisasjon lenge har ment at næringslivet må forske mer.
– Det er positivt at næringslivet satser på forskning. Det er viktig for å oppnå målene om økt FoU i Norge. Vi må stimulere næringslivet til mer FoU for å komme mer på linje med land vi liker å sammenlikne oss med. Andelen FoU som er finansiert og utført av næringslivet er lavere i Norge enn i mange andre land. Offentlig FoU ligger godt an internasjonalt sett, den siste indikatorrapporten viser det, sier Randeberg.
Les også: Her er mikrofonen som lytter med lys
IKT på topp
Langhoff forteller at i faste tall kommer IKT på topp med mest FoU-innsats, deretter følger olje- og gassnæringen og som nummer tre kommer teknisk konsulentvirksomhet.
– Men de detaljerte tallene er ennå ikke klare for 2012, så dette er basert på 2011-tall, sier Langhoff.
Olje- og gassnæringen kommer høyt opp rett og slett i kraft av sin størrelse, det er ingen FoU-tung næring.
Blant de mest FoU-intensive næringene ligger fortsatt IKT på topp. Deretter trekker Langhoff frem gruppen "annen verkstedsindustri" samt farmasøytisk og kjemisk industri.
Tallene er kommet frem gjennom at alle store selskaper har mottatt et spørreskjema og et statistisk relevant utvalg er plukket ut for mindre virksomheter. Mer detaljerte tall vil NIFFU og SSB legge frem i løpet av februar neste år.
Les også: Styrer roboten med tankene
Ber om mer til instituttene
Men i de tallene som nå er sluppet kommer både instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren ut langt bak næringslivet. Tekna har ved flere anledninger spilt inn at basisbevilgningene til instituttsektoren bør økes.
.png){kind=logo}
– Norsk instituttsektor har lavere basisbevilgning enn tilsvarende institutter i Europa. En økt basisbevilgning vil bidra til å øke deres konkurranseevne internasjonalt. Økt basisbevilgning er også viktig for at instituttene skal kunne bidra til å løse basale forskningsspørsmål og til å utvikle ny kunnskap. Samarbeid mellom UH-sektoren, instituttene og næringslivet er også viktig for å gi økt verdiskaping og innovasjon, sier Randeberg.
Hun er mer moderat i sine kommentarer om sin egen sektor, Tekna-presidenten er professor ved NTNU.
– Andelen forskning ved universitetene er gitt av de økonomiske rammebetingelsene for sektoren, dette er i stor grad politisk styrt. Andelen offentlig finansiert FoU er høy i Norge i sammenligning med mange andre land. Det betyr likevel ikke at vi ikke kan satse mer offensivt på offentlig finansiert forskning. Norge trenger en langsiktig satsning på forskning og vi ønsker oss en forpliktende langtidsplan. Dette vil gi forutsigbarhet for sektoren.
Les også:
Snart skal du kunne programmere selv
Her er landets ukjente kjernenett for bredbånd
Norge står på NSAs samarbeidsliste
