Norske CO2-utslipp skal kuttes kraftig, og de store utslippssynderne lurer på hva regningen blir.
Gruppen «Klimakur 2020» tallfester nå hva det vil koste å oppfylle Stortingets klimaforlik fra 2008.
17. februar kommer fasiten fra det nyopprettede Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT).
Presenterer menyen
Klimadirektør Ellen Hambro forbereder nå menyen for politikerne.
– Du kan tenke deg at du er på en kinarestaurant med en meny på 200 retter. Vi lager noen sånne dagens trerettere, noen bolker som illustrerer hvilke tiltak man kan velge, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Tiltakene varierer i pris fra null kroner og opptil mange tusen kroner per reduserte tonn.
Se de ulike tiltakene på menyen her.
Kan gi milliardregning
Det var i januar 2008 at partiene på Stortinget (utenom Frp) inngikk et bredt klimaforlik for å kutte de årlige norske CO2-utslippene med 15-17 millioner tonn innen 2020.
Skulle klimakuttene for eksempel koste 200 kroner per tonn i snitt, ville en oppfylling av klimaforliket koste det norske samfunnet inntil 3,4 milliarder. Regningen kan også bli høyere. Elektrifisering av sokkelen koster for eksempel fra 1600 kroner per tonn og oppover, ifølge tidligere rapporter.
– I dag lanseres det mange ideer om hva som kan gjøres, uten at man vet hvor mange tonn ideen vil kutte, hva den vil koste og hvilke konsekvenser den får. Det har vi utredet veldig godt nå. Jeg håper og tror vi lager et godt beslutningsgrunnlag for politikerne, sier Hambro.
Frykter store utgifter
Gruppen som nå regner seg fram til «fasiten», består av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statens vegvesen, Statistisk sentralbyrå, Oljedirektoratet og Klima- og forurensningsdirektoratet(Klif).
Tre sektorer står for størsteparten av CO2-utslippene, nemlig oljesektoren, transportsektoren og industrien. De har alle sine utfordringer, og frykter at kuttene skal føre til tap av arbeidsplasser.
– Biodiesel et tilbakeslag
Transportnæringen har for eksempel planlagt to millioner tonn CO2-kutt på 10 år. Men biodiesel stod for halvparten av dette, og regjeringens avgift på biodiesel gjør tiltaket dyrere.
– Vi er spent på det som kommer i Klimakur, men vi opplever at myndighetene ved at de nå har innført avgift på biodiesel har gitt et signal om at klima ikke er så viktig lenger, sier informasjonssjef Einar Spurkeland i Schenker til Teknisk Ukeblad.
– En innføring av biodiesel med 30 prosent innblanding ville representert et CO2-kutt på en million tonn for transportbransjen.
.png){kind=logo}
Frykter ambisjonene
NHO frykter at politikerne er altfor ambisiøse. De mener det ikke er forsvarlig å kutte mer enn 12 millioner tonn CO2 i Norge innen 2020.
– Gitt dagens teknologiske løsninger er dette ikke mulig å få til, sa NHO-sjef John G. Bernander i København før jul.
Dette er også konklusjonen i rapporten fra Næringslivets klimapanel, som består av 26 toppledere inkludert Statoil-direktør Helge Lund, Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg, tidligere Hydro-sjef Eivind Reiten og Tekna-leder Marianne Harg.
Norge har meldt til FN at vi vil kutte mellom 30 og 40 prosent innen 2020.
Les også: Klimakuren: Dette er tiltakene
– Skuffende lang tid
Klimakur skulle opprinnelig ha levert sin rapport i november. Nå har det gått over to år siden klimaforliket, og ennå har man ikke begynt på jobben med å kutte CO2-utslipp.
– Lavutslippsutvalget leverte sin utredning for lenge siden, så menyen av tiltak og omfang over hva som skal til har vært kjent lenge. Det er skuffende hvor lang tid det har tatt, sier miljøpolitisk talsmann Nikolai Astrup i Høyre til Teknisk Ukeblad.
Han mener Norge også bør se mulighetene i klimapolitikken.
– Hvis vi spiller kortene våre riktig, trenger ikke dette bare å bli et problem. Satsing på miljøteknologi kan også være en mulighet. Når vi meisler ut den endelige stortingsmeldingen må det være et viktig perspektiv. Norge er i verdensklasse når det gjelder høyteknologi innen energisektoren. Det potensialet må utnyttes, sier Astrup.
– Vanskelig å unngå kutt
– Når vi får kostnadene blir det vanskelig å la være å gjøre noe, sier Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund.
– Vi kommer til å se mange kjente tiltak, elektrifisering av sokkelen, utskifting av oljefyrer og bedre samordning i samfunnsplanleggingen. Mange tiltak vil være lønnsomme i seg selv.
Ifølge Haltbrekken er det produsert 6,5 kilo med offentlige utredninger om klimakutt siden 1990. I tillegg kommer en rekke næringslivsforslag og private forslag.
– La oss håpe at dette er det man tar i bruk og gjennomfører, sier Haltbrekken til Teknisk Ukeblad.
– Politikerne må velge
Klimadirektør Ellen Hambro håper prisen på klimatiltakene ikke skremmer politikerne fra å handle.
– Det håper jeg ikke. Vi er mange etater som har gjort en grundig jobb. Jeg håper vi får en diskusjon om hvilke valg vi har, og ikke detaljdiskusjoner om tall. At man diskuterer hvilke sektorer som skal ta kuttene, og hvilke virkemidler som vil utløse det vi vil skal skje, sier hun.
Og norsk klimapolitikk virker selv om utslippene fortsetter å øke innenlands. Norge slapp ut 53,8 millioner tonn CO2 i 2008. Ifølge regjeringens siste rapport til FN ville utslippene ha vært enda 10 millioner tonn høyere uten klimatiltak.
