Tirsdag vedtok bystyret i Bergen trase for utvidelsen av bybanen.
Løsningen de falt på ble en trase med dagløsning frem til torget, og tunnelløsning fra Finnegårdsgaten/Vetrlidsallmenningen til Slaktehustomten.
Saken har vakt voldsomt engasjement i Bergen og striden i bystyret har vært lang. Vedtaket ble fattet med et flertall på 34 mot 33 stemmer.
Anbefalte dagsløsning
En utvidelse og eventuell tunnel til bybanen har blitt utredet flere ganger tidligere.
I mars 2000 vedtok bystyret kommunedelplan og konsekvensutredning for Bybanen på den 20 kilometer lange strekningen mellom Bergen sentrum og Nestun, Tådal til Flesland.
Første delstrekning, mellom Bergen sentrum og Nesttun, ble satt i drift sommeren 2010. Andre byggetrinn, til Rådal, var klart i 2013. Byggetrinn tre til Flesland er forventet å være ferdig i 2016.
I februar 2013 leverte Norconsult inn en konsekvensutredning for byggetrinn fire av Bybanen. Her vurderte de ulike traséalternativer mellom Bergen sentrum og Åsane, og konkluderte med at en dagsløsning gjennom sentrum er den beste løsningen.
Videre anbefaler Norconsult en dagsløsning gjennom Sjøgaten i Sandviken med stopp i Byhavsveien og holdeplass på torget i Åsane med trase frem til Nyborg.
"Anbefalingen er basert på en vektlegging av Bybanens som motor for ønsket byutvikling. Denne traseen gir god betjening av sentrum, bidrar til opprusting av Sandviken og utvikling av områdene langs sjøsiden, rask etappe til Åsane senter og bidrar der til en tydelig satsing på utvikling av sentrumsområdet", konkluderer rapporten.
Bjørvika synker: Bjørvika synker
Ønsker tilgjengelighet
Ragnhild Stolt-Nielsen (H), byrådsleder i Bergen forteller at diskusjonene om tunnel eller en åpen bybane i dagen har vært mange, og at bystyret har brukt mye tid på å vurdere den løsningen Norconsult anbefaler i konsekvensutredningen.
– 14 av 15 faginstanser har anbefalt oss å velge en trase i dagen. Og nettopp derfor har vi valgt en trase som hovedsakelig går over bakken. Siden flertallet i bystyret ikke ønsker at banen skal gå over bryggen vil en liten del av banen gå i tunnel. Det er for å ivareta den verdensarven Bryggen er på en best mulig måte, og skjerme den for både bil og bane, sier hun.
Stolt-Nielsen sier det har vært viktig å bygge banen så tilgjengelig som mulig.
– Det har vært viktig å sikre en bybane som i størst mulig utstrekning treffer sentrum og sentrale kollektivpunkter, og som så langt det er mulig går i dagen. Det har væt ønskelig å unngå lange tunneler med underjordiske stopp, for å få en så tilgjengelig bane som mulig, sier hun.
Les også: Grunnen i Bjørvika synker. Men kommunen har kvittet seg med egne geoteknikere
Kan få store følger
Iver Schonhowd ved Riksantikvaren er ikke fornøyd med bystyrets avgjørelse.
– Den vil kunne berøre grunnvannsforholdene rundt og under både Hanseatisk museum og Kjøttbasaren. I tillegg vil tunnelinnslaget berøre tykke arkeologiske kulturlag og kreve omfattende utgravinger, sier han.
Riksantikvaren har tidligere uttalt at de ønsker en løsning med lenger tunnel som har innslag ved Peter Motzfeldt gate.
– Da vil tunnelen gå inn tidligere og gå under bakken og komme ut igjen i Sandviken. Det er utfordrende med en tunnelløsning der og, så det må stilles strenge krav til hvordan man bygger en tunnelløsning, den kan også påvirke grunnvannet, sier Schonhowd.
Allerede ustabil grunn
Hydrogeolog Hans de Beer er teamleder for grunnvann og urbangeologi ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Han frykter at graving i området ved Finnegården kan ha store konsekvenser for grunnvannet i området.
– En tunnel i Finnegårdsgaten ved siden av Finnegården og Hanseatisk museum vil være en stor utfordring. Underlaget her er allerede ustabilt, det beveger seg stadig, og er på sårbar grunn. I tillegg er bygg og undergrunn i området fredet, sier han.
Og legger til at museet allerede har en utfordring når det gjelder stabilitet.
– Selv uten bybanetunnel er det et kjent problem at museet ikke er stabilt, at det synker. Kommunen leter fra før av etter årsaken til dette, og har så langt ikke kommet til bunns i saken, sier han.
En utgraving i samme område kan ifølge de Beer føre til ytterligere utfordringer i området rundt museet, som ligger på Bryggen i Bergen.
En trase over bakken vil, ut fra hydrogeologiske vurderinger, ha langt mindre betydning for grunnen og risiko for grunnvannssenkning enn en trasé med tunnel under bakken.
– Når man bygger en tunnel i allerede sårbar grunn er det stor risiko for påvirkning av grunnvannet. Når grunnvannet synker så vil lufttilførsel til de organiske kulturlagene føre til at de begynner å råtne. Det vil igjen gi setningsskader og sprekker i byggene som står på grunnen, forklarer han.
Les også: Frykter at byggeboomen i Bjørvika gjør at fundamentene på gamle bygårder råtner
Fredet område
Stolt-Nielsen sier bystyret er klare over at grunnen tunnelen skal bygges i er sårbar.
– Det vil måtte foretas en rekke utredninger knyttet til grunnforhold slik at vi er sikre på at vi ikke ødelegger noe. Hvilke hensyn vi må ta vil fremkomme av disse utredningene, sier hun.
Hun ønsker ikke å kommentere fredningen av området.
Schonhowd i Riksantikvaren er på sin side skeptisk til graving i en del av verdensarven.
– Graving her vil berøre tykke kulturlag på flere meter. Det er sjeldent vi frigir fredete områder til utgraving, sier han.
Les også:
Her ser romradaren at bygningene synker
