– På den tiden meldte jeg meg også inn i Bellona, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i Fremskrittspartiet.
37 minutter og 32 sekunder inn i intervjuet – like før vi skal snakke om tida i Pennyklubben, litt etter at vi har snakket om sjokolade, alkohol, byråkrati, veiselskap, bompenger, jernbane og samferdselsministerens forhold til Onkel Skrue og Tord Lien – kommer dagens overraskelse.
– Du finner faktisk mange i Frp som synes miljøpolitikk er viktig. Det er mange jegere og fiskere i partiet. Gleden over naturen er stor. Men det er nok en litt annen holdning til hvordan du skal bruke naturen – enn de tradisjonelle miljøvernerne som tar et bilde av den og vil bevare den akkurat lik for alltid.
Egentlig synes han norsk miljøpolitikk er «smålig» – og fnyser av dem som vil bruke millioner på paddeunderganger og «slike ting». Kostbare miljøtiltak gjemmes bort i veiprosjekter, mener han – som nevnte paddetunnel, en egen undergang for vernete padder under en sterkt trafikkert vei. Solvik-Olsen tror miljøpolitikken ville sett annerledes ut dersom politikerne kunne sett hva de egentlig bruker penger på og valgt det viktigste.
– Vi bør se hvor vi får mest miljø for pengene, se at det er andre miljøproblemer som er viktigere å løse enn en liten paddekoloni her og der.
Video: Se FrP-Hoksrud forsvare bompenger og bilavgifter
Grenser for sjokolade
37 minutter og 32 sekunder tidligere i dette intervjuet har samferdselsministeren fått en Twist-pose til 39 kroner. Hans politiske rådgiver har gitt oss en stram tidsramme på 40 minutter.
– He-he. Se der ja, du har skjønt det. Hvor mye tid trenger du, spør Solvik-Olsen og humrer over den søte «bestikkelsen».
Noen har fortalt oss at litt sjokolade er nok til at han gjør deg til venn for livet, og at det løsner tungebåndet hans. Det siste hadde neppe vært nødvendig for å få mannen som kalles «en politisk nerd» til å snakke mye og raskt om politikk.
– Du blir sett på som en fornuftig type, er sjokolade din last?
– Jeg vil ikke ha kalt det en last, men jeg har nok et forbruk som er litt over gjennomsnittet. Det går med litt sjokolade hver dag, men det hemmer meg ikke på noen måte.
På sin Twist skal storfolk kjennes. Det betyr i så fall at ministeren er inkluderende – han liker alle bitene, bortsett fra kokos.
Sjokolade er ikke det eneste han er over gjennomsnittet glad i. Amerikanske modellbiler stamper i kø på hyllene til samferdselsministeren. Et Bryne-skjerf henger på veggen.
– Jeg lar meg nok rive med. Det har gode og dårlige sider, men i jobben er det bra. Man lærer litt mer, og engasjerer seg mer. Siden jeg er en fornuftig fyr, har jeg valgt å holde meg vekk fra røyk og alkohol.
– Så det er ikke fordi du er pinsevenn at du holder deg unna?
– Det handler om å kjenne seg selv. Når man vet at man har litt vanskelig for å sette grenser, er det lettest ikke å prøve. Ingen tar skade av at jeg spiser litt mer sjokolade enn gjennomsnittet, og jeg mister ikke kontrollen over mitt eget liv av den grunn. Men hadde jeg endt opp med å like alkohol, hadde jeg hatt et problem.
Les også: Svenskene installerer nye fallemmer i veien
Inspirert av Skrue
– Apropos det å sette grenser. Noen av dine politiske motstandere vil vel si at Frp ikke klarer å sette grenser for pengebruken, særlig på vei. Det er ikke noe av dette du finner tiltalende med partiet?
– Vi har en annen mening om hvordan vi skal investere oljeformuen. Vi tror det gir større avkastning med investeringer i vårt eget samfunn fremfor å kjøpe verdipapirer i utlandet. Det handler ikke om å mangle evnen til å prioritere.
Foran skrivebordet på kontoret står en ministatue av Onkel Skrue. Andebys gjerrigknark er statsrådens inspirasjonskilde.
– Vi skal ikke bare ødsle pengene ut på ulike prosjekter uten å tenke. Vi skal sørge for å sette i gang de beste prosjektene først. Vi må organisere det slik at vi får mer igjen for pengene, sier han, og tenker på den kommende opprettelsen av et eget veiselskap, et nytt infrastrukturfond og organisering av alle bomselskaper i ett felles selskap.
Les også: Rotfruktsaft skal forhindre is på veiene
Tap og vinn med bom
Frp fikk ikke med seg Høyre på å avvikle landets bomstasjoner. Solvik-Olsen har fått stoppet noen bomprosjekter, men nylig skrev VG at bominntektene økte – til skadefryd for regjeringens politiske motstandere.
Opposisjonen har vært rask med å påpeke løftebrudd. Da har Solvik-Olsen vært like rask med å understreke at ingen regjering noensinne har fjernet en bomstasjon, slik Frp nå har gjort. Og så lenge skatter og avgifter totalt blir lavere enn før, kan han leve med noen bomstasjoner.
– Vi kunne valgt å være i opposisjon og ikke fått gjennomslag for noe, kommenterer han.
Solvik-Olsen liker å snakke om seire, særlig bomstasjonen han klarte å knekke i Seljord.
– Det er et prosjekt som koster 300 millioner å bygge, men som hadde kostet bilistene 500 millioner med rente og administrasjonskostnader.
– Men vil ikke noen bli sure og misunnelige et annet sted hvis noen slipper bomstasjonen?
– Jeg registrerer jo at Arbeiderparti-folk i Trondheim er ute og sier «drit i» bomstasjonene i Seljord, «vi må fjerne de rundt Trondheim». Kjeft fra Ap-politikere som mener jeg ikke klarer å legge ned deres bommer raskt nok, blir bare tullete – særlig når de før har vært mot å fjerne bomstasjonene.
Les også: Slik kan norsk transport se ut i 2040
Kampen mot byråkratiet
Foran valget i 1987 leste Solvik-Olsen alle partiprogrammene – inkludert Rød Valgallianse.
Kanskje kan man si at det var det en samferdselssak som gjorde at han falt ned på Frp.
– Familien drev bensinstasjon, og noen hadde lyst til å gjøre om gaten vår til gågate. Vi opplevde frustrasjonen med et byråkrati vi forsøkte å få grepet på, men bare traff en svamp. Vi fikk aldri et skikkelig svar, aldri noen skikkelige avklaringer, sier han, før han fortsetter:
– Vi hadde et forretningsbygg der vi ønsket et påbygg, men da var også alt vanskelig. I tillegg bygget vi hus på Bryne i 1977, da fikk vi ikke lov til å ha dobbeltgarasje fordi det passet dårlig inn i nabolaget.
– Du fikk byråkratihatet inn med morsmelka?
– Frustrasjonen over å være en selvstendig næringsdrivende som møter byråkrater i ordets verste forstand – noen som skal overprøve smaken din og bestemme alt mulig – ja, det har jeg vel blitt påvirket av.
– Noen sa til meg før dette møtet, at jeg måtte huske å spørre deg om hvorfor du ikke er Høyremann, at «alle» tenker at du egentlig er det.
– Slike påstander frustrerer meg. Hvis du opptrer sindig og har en saklig og logisk argumentasjonsrekke, tenker noen at du ikke kan være Frp-er. Det er forventet at vi alltid skal skrive alle problemstillinger med store bokstaver og presentere en lettvint løsning på 15 sekunder. Bryter man med den tilvendte forestillingen, blir man «stigmatisert» som Høyremann.
– Hør nå her. Høyre har aldri kjempet mot bompenger slik jeg gjør. Og Erna Solberg har selv innrømmet at Frp overbeviste henne om at et investeringsselskap for vei var en god idé. Standpunktene er våre, ikke Høyres.
Les også: Hver av disse sykkelveiene skal takle 12.000 syklister i timen
Jernbanepartiet Frp?
– Mange er overrasket over hvor opptatt du er av jernbane. Som samferdselsminister fra veipartiet Fremskrittspartiet har du snakket mer om jernbane enn vei.
– Noen av fordommene mot Frp har vi skyld i selv. Som et parti i opposisjon har vi måttet spissformulere oss – alltid kreve ting nå. Da blir det ofte et karikert bilde av det vi står for. Som at Frp bare er et bilistparti.
Solvik-Olsen tror han er mer bevisst dette enn andre i Frp, siden han har bodd i USA i flere år.
– Når jeg så hva vi sa i mediene, uten å få med meg debattene internt, så politikken ubalansert ut.
Han tror de han kaller «Die Hard»-bilistene vil være fornøyde, men ikke velgere som er opptatt av balanse.
– I regjering kan vi fortelle hva vi holder på med, uten å spissformulere det. Nå kan vi vise gjennom handling at vi er nyanserte.
– Du er ikke redd for å miste «Die hard»-bilistene nå da?
– Jeg tror ikke bilistene forsvinner fra oss bare fordi de ser at vi også tenker jernbane og nærskipstrafikk. Tvert imot tror jeg at de som må bruke bilen til byen hver dag fordi de bor krøkkete til, setter pris på at vi nå skal ha en jernbanepolitikk som satser på pendlertrafikken.
Les også: Nå starter planleggingen av lyntog til Gøteborg
Vil satse vei
Dersom trafikken inn mot de store byene vokser, skal dette skje i form av kollektivreisende, gående og syklende, sier Stortingets klimaforlik som alle partier nå har sluttet seg til.
– Hvordan skal du få til dette samtidig som du bygger større veier inn mot de store byene?
– Det sier seg selv at vi må øke kapasiteten hvis vi skal takle veksten i elbiler og kollektiv. Godstrafikken er også med og hindrer trafikken inn mot byene. Jeg tror ikke du løser trafikkproblemene ved at du struper enkelte transportformer, slik som biltrafikk.
Noen bor og jobber sånn til at det tar lang tid å ta tog og buss, da er det mer bekvemt å sitte en time i bilkø enn å bruke to timer med bussen.
– Jeg tror ikke man skal bruke en moralistisk pekefinger og si at «nå skal du redde verden, derfor må du kjøre buss». Hvis du ikke rekker barnehagen, driter du i å redde verden. Så enkelt er det, hverdagsproblemene må løses først.
Han mener at kollektivsystemet må bli så attraktivt at det ikke trengs restriksjoner på bil.
Les også: Tester 110 km/t på E18 Vestfold
– Kult med olje og energi
De fleste var sikre på at den iherdige energipolitikeren fra Fremskrittspartiet ville bli ny olje- og energiminister.
– Ringer du olje- og energiminister Tord Lien en gang i blant for å snakke om litt olje og energi?
– Han var faktisk oppom her i går, og vi snakker jo godt sammen. Jeg skal vel ta litt av æren for at det var han som ble olje- og energiminister. At han sa ja til det, gjorde det mye lettere for meg å si ja til å bli samferdselsminister. Jeg følte et ansvar i partiet for at vi hadde flinke folk i OED, at det var noen som forsto fagfeltet.
– Apropos fagkunnskap. Du virker jo som en sindig mann, men det sies at du irriterer deg over folk som ikke kan faget.
– Jeg skal være forsiktig med å si det som fersk samferdselspolitiker. Men jeg blir vel litt småirritert på folk som er veldig bastante uten å kjenne fagområdet. Som når energi- og miljøkomiteen får inn folk som ikke kan forskjellen på kilowatt og terawatt, og som plutselig skal revolusjonere energipolitikken. De tror kapitalen automatisk vil gå til fornybar energi i Norge dersom vi dropper et nytt oljefelt. De forstår ikke hvem som styrer kapitalen – det er ikke staten, det er oljeselskapene.
Les også: Her er den nye bompengebrikken
Pennyklubben og Zero
Det ble aldri noen karriere i Bellona for Solvik-Olsen.
– Jeg var nok for opptatt av lov og orden til at Frederic Hauges sivile ulydighet tiltalte meg.
– Det med Bellona, har du en tendens til å melde deg inn i «klubber» som du ikke klarer å identifisere deg helt med. Slik som at du har vært medlem i Pennyklubben?
– Jeg har vært fire år på rideskole, altså. Så jeg identifiserer meg med Pennyklubben. Det var veldig relevant da det skjedde.
– Var det tilsvarende med Bellona, at det var veldig relevant da det skjedde?
– Det var et generelt miljøengasjement. Hvis jeg skulle vært med i en miljøorganisasjon i dag, så hadde sannsynligvis Bellona eller Zero vært relevant for meg.
– Så du liker Zero også?
– Begge organisasjonene er løsningsorienterte. De aksepterer at bilen er en del av infrastrukturen. Da blir målet å få gjort noe med utslippene, i stedet for å bekjempe bilistene. Mens Natur og Ungdom og Naturvernforbundet ikke liker bil og ønsker den vekk, uten at de ser hva bilen betyr for hverdagsturene til folk. Likevel er det en grunn til at jeg er med i Frp fortsatt, og ikke Pennyklubben eller Bellona.
Les også:
– Urettferdig at Frp stemples som klimaversting
