Det er så langt kun bygget 856 MW vindkraft i Norge, fordelt på 24 vindparker. Det ga en vindkraftproduskjon i fjor på skarve 2,2 TWh, mot svenskenes 11,4 TWh.
Det aller meste av vindkraften er bygget med støtte fra Enova, som betalte opptil halve utbyggingskostnaden.
Siden Norge ble med i svenskenes elsertifikatmarked i 2012, har det ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kun blitt bygget 100 MW vindkraft med elsertifikatstøtte i Norge.
Offentlig eide kraftselskaper og offentlige saksbehandlere har til gjengjeld brukt svært mye penger på å utvikle og behandle prosjekter. Hele 2 milliarder kroner, kan Teknisk Ukeblad nå fortelle.
Les også: Svenskene fjerner sitt omstridte vindkraft-smutthull
Omfattende arbeid
Prosjekteringen av parkene står for mesteparten av utgiftene. Selskapet Nordisk Vindkraft jobber mye med dette.
– Fram til et prosjekt har fått konsesjon etter eventuell klagebehandling i Olje- og energidepartementet (OED) kan utviklingskostnadene, inkludert kostnader for vindmålinger, typisk ligge et sted mellom 10 og 14 millioner kroner, sier prosjektleder Gudmund Sydness i Nordisk Vindkraft til Teknisk Ukeblad.
Kostnadene omfatter konsekvensutredninger, arbeid med konsesjonssøknad, prosjektering av infrastruktur, tekniske beregninger for nettilknytning og transformering, og optimering av turbintype- og plassering innenfor planområdet. I kostnaden inngår også leieavtaler med grunneiere.
I konsekvensutredningene skal virkningene av vindturbinene belyses, både for landskap, naturmangfold, kulturminner og kulturmiljøer. Det skal også beregnes støy og skyggekast fra vindkraftverket og det skal lages fotomontasjer fra relevante punkter.
Kostnadene påvirkes ifølge Sydness noe, men ikke svært mye, om parken er stor eller liten.
Les også: Britiske politikere krever tiltak mot uhemmet havvind-utbygging
1,4 milliarder
Spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim i Norsk vindkraftforening (Norwea) synes tallet 10-14 millioner kroner høres riktig ut, selv om han understreker at tallet vil variere med parkenes størrelse.
Selv har han laget et liste med de ulike kostnadene en vindpark på 120 MW typisk vil ha. Der har han satt utviklingskostnaden til 16 millioner kroner.
Det er om lag 100 prosjekter som har fått konsesjon i Norge, opplyser seksjonssjef Arne Olsen til Teknisk Ukeblad.
Om man tar utgangspunkt i at de hver har brukt 10-14 millioner kroner på utvikling, har eierne til sammen brukt mellom 1 og 1,4 milliarder kroner på disse prosjektene.
I tillegg er det drøyt 20 søknader som har fått avslag. Om man regner at disse har kostet 10 millioner kroner, blir det ytterligere 200 millioner.
Det er i tillegg til dette også fremmet 100 såkalte meldinger, altså utviklingssteget før selve søknaden leveres.
Arne Olsen anslår at disse hver seg minst må ha kostet en million kroner hver. Dermed kommer den samlede kostnaden ved meldingene over 100 millioner kroner.
Eierne av prosjektene er hovedsakelig offentlig eide kraftselskaper. Kun en drøy fjerdedel av prosjektene er utviklet av privat kapital, anslår Arne Olsen.
Les også: Norsk selskap installerer USAs første havvindpark
Store offentlige kostnader
I tillegg til prosjekteringskostnadene må samfunnet også bruke ressurser på behandlingen av søknadene.
På spørsmål fra Teknisk Ukeblad anslår Arne Olsen at NVE i gjennomsnitt de siste 15 årene har hatt fem årsverk som har jobbet med vindkraft.
Hvert årsverk koster ifølge Olsen om lag én million kroner, slik at de samlede utgiftene for NVE beløper seg til i størrelsesorden 75 millioner kroner.
OED anslår at departementet i perioden 2000 til 2014 har brukt til sammen 35 årsverk på konsesjonsbehanndling av vindkraft. De anslår at hvert årsverk koster 850.000 kroner, slik at departementet i perioden til sammen har brukt om lag 30 millioner kroner på vindkraft.
Enova brukte i sin tid også relativt mye penger på vindkraftprosjekter. Espen Borgir Christophersen, som i dag jobber som prosjektleder i Rambøll, jobbet med vindkraft i Enova fra 2007 til 2010.
Han anslår at statsforetaket i perioden mellom 2001 til 2010 i gjennomsnitt hadde om lag to årsverk som jobbet med behandling av støttesaker for vindkraft. Om man beregner årsverkene til å koste én million kroner, alle kostnader inkludert, kommer tallet opp i 20 millioner kroner.
I tillegg til dette er det blitt laget fylkesvise vindkraftplaner i Rogaland, Sør-Trøndelag, Finnmark, Nordland, Østfold og Sogn og Fjordane.
Også her er det brukt flere millioner på utredning. Rogaland fylke opplyser for eksempel til Teknisk Ukeblad at de brukte om lag to årsverk for å utarbeide sin plan, mens Sør-Trøndelag opplyser at de brukte 500.000 kroner.
Les også: Filmer vannstrømmen med 4000 bilder i sekundet for å gjøre turbinene mer effektive
Dyr offshore vind
Når man planlegger vindkraft offshore, begynner millionene virkelig å rulle. Vestavind Offshore, eid av det offentlige, brukte for få år siden 210 millioner kroner på å planlegge og utrede havmølleparken Havsul nord for Ålesund og vest for Molde. Parken ble ikke bygget, på grunn av manglende lønnsomhet.
Om man legger sammen alle kostnadene nevnt over, ender man på om lag 2 millliarder kroner.
Regnestykket omfatter imidlertid ikke alle samfunnets kostnader. Utgifter kommunene har i møte med vindkraftutbyggerne er for eksempel ikke tatt med i regnestykket.
Selskapet Havgul har brukt mye tid og krefter på å utrede havvindparken Siragrunnen, i kommunene Sokndal og Flekkefjord. NVE sa nei til søknaden, men den ankebehandles nå i OED.
Selskapets administrerende direktør Harald Dirdal ønsker ikke å kommentere hvor mye de har brukt på konsesjonssøknaden, utover at det er mindre enn det som ble brukt på Havsul.
Det statlige investeringsselskapet Investinor eier 22,6 prosent av Havgul. Bortsett fra det, er selskapet privat eid, slik at eventuelle offentlige tap vil være begrenset.
Les også: Staten har brukt 750 millioner på havvind - fortsatt har vi ingen havvindpark
– Utfordrer legitimiteten
På Norsk vindkraftforenings årskonferanse advarte energiminister Tord Lien (Frp) om at ressursbruken til behandling av vindkraftkonsesjoner ikke sto i forhold til hva samfunnet så langt har fått igjen.
– Samfunnet og myndighetene bruker forholdsvis mye ressurser på konsesjonsbehandling. Ikke fordi vi er så glad i konsesjoner. Vi er glade i vindmøller. Så langt har det blitt adskillig flere konsesjoner enn vindmøller. Det utfordrer etter mitt skjønn legitimiteten i systemet hvis vi ikke etter hvert begynner å se resultater av det vi holder på med, sa Lien.
Overfor Teknisk Ukeblad svarer han slik på om han synes det har vært riktig at samfunnet bruker 2 milliarder kroner på å utvikle vindkraftprosjekter.
– Jeg synes det er et betimelig spørsmål. De må på ett eller annet tidspunkt ta inn over seg at legitimiteten til næringen kommer til å bli utfordrende hvis man ikke faktisk bygger. Når man legger så mye i å delta i det offentlige ordskiftet om dette temaet, og når man legger så mye av sine egne og myndighetenes ressurser i dette. For vi bruker forholdsvis mye bra folk i NVE og OED på dette, i tillegg til folk som jobber hos fylkesmennene. Det vil ikke være noe problem å forsvare dersom det fører til nye kilowattimer i Norge. Men ser man ikke utbygginger, så må man selvfølgelig begynne å stille spørsmålet ved om ressursbruken er riktig, sier Tord Lien.
Les også: Erstatter fem vindmøller med tre nye - nær dobler produksjonen
Tror på utbygging
Han tror imidlertid at enigheten med Sverige om å justere elsertifikatmarkedet vil føre til at det bygges mer vindkraft i Norge.
Enigheten går ut på at svenskene dropper sitt omstridte fritak for elavgift for kommunale vindkraftutbyggere i Sverige, og at det bygges ut 28,4 TWh sertifikatkraft i Norge og Sverige innen 2020, 2 TWh mer enn det som opprinnelig var planlagt.
Fra før var det kjent at Norge vil harmonisere de norske og svenske avskrivningsreglene for vindkraft. Til nå har disse avskrivningsreglene vært gunstigere i Sverige.
– Det bør være gode nyheter for vindkraftnæringen. Så jeg forventer at vi i tiden fremover vil se utbygging av store prosjekter i Norge, sier Lien.
– Meningsløs ressursbruk
Styreleder Vidar Lindefjeld i foreningen La naturen leve er svært kritisk til ressursbruken.
– Det blir meningsløst å bruke så mye av samfunnets og skattebetalernes penger på prosjekter som rent samfunnsøkonomisk er både unyttige og unødvendige. Ingen har påvist for meg at dette har noen positiv klimaeffekt, sier han til Teknisk Ukeblad.
– Vindkraftutbyggerne argumenterer med at den ekstra kraften som produseres vil gjøre at det eksporteres enda mer til utlandet, slik at det kan fases ut kullkraft der?
– Det ligger an til et kraftoverskudd på 30-50 TWh i Norden. Da blir spørsmålet hva noen ekstra TWh vindkraft kan bidra med, sett i forhold til den naturødeleggelsen og voldsomme nedbyggingen av fjell, vidder, heier og skoger som dette medfører, sier Lindefjeld.
Les også: Hywind kunne satt produksjonsrekord, men servicebåten kom seg ikke ut på to måneder
– Avhengig av overskudd
Andreas Thon Aasheim i Norwea ser er langt mindre kritisk til ressursbruken enn både Lindefjeld og energiministeren. Han understreker at siden det er et markedsbasert system, er man avhengig av at det er et overskudd av prosjekter for at sertifikatmarkedet skal fungere.
Derfor ser han ikke noe galt i at det brukes penger på å finne ut hvor det egner seg og eventuelt også ikke egner seg å bygge vindkraft.
– Når man bruker penger på kartlegging utenfor fjæresteinene, i petroleumssektoren, får selskapene igjen pengene, påpeker han.
– Ønsker du en ordning à la leterefusjonsordningen også i vindkraftnæringen, der aktørene får igjen store deler av «letekostnadene»?
– Nei, det er ikke noe vi fronter. Men jeg ser i utgangspunktet ikke noe problem ved at man bruker penger på å utrede hvilke ressurser man har i Norge. Så blir noe bygget ut, og noe ikke.
– Så du mener det har en egenverdi å få avklart hvor det kan bygges vindkraft?
– Ja, man hadde ikke fått bygget noe vindkraft som helst om man ikke hadde sett hvor det var grunnlag for å bygge. Det er en del av prosjektutviklingskostnadene, som for alle andre energiformer og alle former for næringsliv, sier Aasheim.
Les også: Denne næringen eksporterte for 8 milliarder - kan den ta av i Norge?
Gir folk i arbeid
– Men er det ikke et problem at det er blitt brukt milliardbeløp, hvor store deler av utgiftene betales av offentlige instanser og av offentlig eide kraftselskaper, uten at det har kommet mer vindkraft enn det har?
– Nei. Jeg synes det er synd at det ikke er blitt bygget mer vindkraft. Skiftende rammevilkår har da også inntil nylig vært en dominerende årsak til at flere prosjekter ikke er realisert ennå. Men flere prosjekter kommer til å bli bygget. Og prosjektutviklingskostnadene er prosjektene nødt til å ta. Informasjonen som gjøres tilgjengelig gjennom konsesjonssøknadene burde dessuten settes sammen, for eksempel av Miljødirektoratet, for den kan helt sikkert brukes til noe fornuftig, sier Aasheim.
Han påpeker også at pengene som er brukt, ikke nødvendigvis er bortkastet selv om et prosjekt ender med å ikke bli bygget.
– Det er en god del folk som får jobb av dette. Alt fra vindmålere, konsulenter til saksbehandlere. Vi har et konsesjonssystem som krever nøye avklaringer, og det skal vi være glade for. Flere av prosjektene kommer til å bli bygget.
– Vi har jo vært gjennom en høykonjunktur de siste årene der det ikke har vært behov for å sprøyte mer penger inn i økonomien. Sett i lys av det, er vel pengene «blitt borte»?
– Det er klart at for offentlig eide kraftselskaper kunne midlene blitt betalt ut i utbytte, slik at de hadde kunnet ansette litt flere folk. Men du får meg ikke til å si at disse pengene ikke er vel anvendt, sier Aasheim.
Les også:
Her er Norges nye vindkraft-mester
Ny verdensrekord for vindmølle: 192.000 kWh på et døgn
Aldri har det blitt produsert så mye vindkraft i Norge som i fjor
