Da Lundin startet boringen i Gohta-prospektet i Barentshavet, var det vel vitende om at bergartene var av en type man ikke har hatt stor tro på i Norge.
Funnet ble gjort i separate nivåer; Trias-sandstein og Perm-karbonater. Mens felt i Norge i stor grad er sandsteinsreservoarer, har man foreløpig ikke noen økonomiske funn og produserende felt i Norge med reservoar av karbonat fra Perm-tiden.
Lunefullt
– Det spennende her er at dette er funn med en reservoarmodell med slektskap til det man har som økonomiske funn og produserende felt i Pechora, Russland. Men kildebergarten her er nok en annen enn der borte. Hvis de gjør produksjonstest som viser gode egenskaper åpner det etter min mening nye perspektiver for ressursgrunnlaget i Barentshavet og da især med tanke på funn av olje både øst og vest av den norske delen av Barentshavet, sier professor i arktisk petroleumsgeologi ved UNIS på Svalbard, Snorre Olaussen.
Professoren sier videre at det er en årsak til at man ikke har hatt tro på dette i Norge fra før.
– Denne typen reservoarer; karbonater eller blandings-«silica»-karbonatavsetninger er lunefulle. Ofte er de kompliserte med uforutsigbar porøsitets- og permeabilitetsverdier, og dermed produksjonsegenskaper. Men ut fra det jeg kan lese fra pressen, gis det både høyde for gass- og oljekolonne, så da ser det ut som Lundin har fått brukbare trykkpunkter. Det forutsetter en viss permeabilitet og da er det grunn til å være optimistisk, sier han.
Les også: Et utslipp fra Statoils nye oljefunn vil kunne gå rett inn i Lofoten
Gigantfunn i Russland
Han går langt i å sammenligne funnet med det store russiske funnet Prirazlomnoya i Pechorahavet.
– Sannsynligvis har de påtruffet karstifiserte karbonater, slik som i de produserende feltene i Pechorabassenget. Ut fra hva man kan lese fra tilgjengelige data om gigantfunnet Prirazlomnoya i Pechorahavet øst for Kolahalvøya så er hovedreservoaret fra nær samme geologisk tid som Gohta og den er visstnok karstifiserte karbonater. Vi kjenner også slike fenomen fra seismisk avbildning fra sydvest i Barentshavet og som har vært testet for omkring 10 år siden, men da uten suksess.
– Vi har også eksponerte lagrekker på Øst-Grønland og Spitsbergen, med sannsynlige analogier til Gohta. Men den kanskje aller beste analogien er eksponert på Bjørnøya, sier Olaussen.
Fingerspitzgefühl
Sjefsgeolog i Lundin, Hans Christen Rønnevig, bekrefter for Teknisk Ukeblad at det dreier seg om såkalte karstifiserte karbonater. Dette betyr at bergarten har blir utsatt for en kjemisk prosess som fører til en såkalt sekundær porøsitet.
– Dette gjør at det dannes huler, og det blir igjen et nettverk av hulrom. Man har en del internasjonal erfaring med dette, men det er stor variabilitet i produksjonsegenskaper. Her ligger det både store utfordringer og store muligheter, sier Rønnevik.
– Men det krever «fingerspitzgefühl». Det vi må gjøre, er å treffe porene som henger sammen, og som er fulle av olje, sier han.
Lundin har foreløpig ikke kommet med noe ressursanslag på Gohta.
– Først må vi teste funnet. Men at dette er spennende, det er det ingen tvil om, sier Rønnevik.
Les også: Dette tauet er sterkere enn skuddsikre vester
Kan bli aktuelt med «fracking»
En annen som synes funnet er spennende, er petroleumsanalytiker Hans Henrik Ramm.
– Ut fra hva jeg har fått med meg, forstår jeg at dette er imponerende. Det er en type bergart man ikke har hatt så mye tro på i Norge. Dette er uhyre spennende, sier Ramm.
Han forteller at Perm-karbonat kan være svært tett, og at man derfor kan bli nødt til å hente inn teknologi fra andre områder.
– Det kan bli i tetteste laget. Da kan det være aktuelt å få inn teknologi fra utvinning av skifer, med fraksjonering, sier Ramm til Teknisk Ukeblad.
Rønnevik i Lundin sier at det er vanskelig å vite foreløpig om det er behov for «fracking».
– Det vet vi ikke ennå. Først må vi teste strømningsegenskapene, sier han.
– Mildt sagt feil
Professor Olaussen på Svalbard sier at dette funnet, kombinert med de andre funnene som nylig er gjort i Barentshavet, motbeviser påstander om at Barentshavet er en gassprovins.
– Med dette funnet, pluss Enis Goliat, Statoils Skrugard og Havis og OMVs Wisting, som alle i hovedsak er oljefunn, så kan vi hvert fall slå fast at USAs geologiske undersøkelse (USGS) sin påstand om at den vestlige marginen av Barentshavet først og fremst er en gassprovins, mildt sagt er en feilvurdering.
Les også:
– Kan øke oljeutvinningen fra 35 til 95 prosent
