RIO DE JANEIRO/MACAE: En brennhet brasiliansk sommersol steiker på vinterbleke gringokropper. Man må smøre seg med tålmodighet når man skal gjøre business på andre siden av kloden, og brasilianerne liker ikke å gjøre ting i en fei. Etter litt venting, kontroll av navn og gjerne en dobbeltkontroll deretter, får Teknisk Ukeblads utsendte slippe inn porten til Aker Solutions’ servicebase i Rio das Ostras, tre timer nord for Rio de Janeiro.
Her har selskapet bygget sin første boresimulator i Brasil, og den andre er under konstruksjon.
– Med disse simulatorene posisjonerer vi oss mot det som skjer i Brasil akkurat nå, sier Per Atle Gustafson, sjef for Aker Solutions’ fasiliteter i Rio das Ostras.
Det er ikke bare den brasilianske solen som er brennhet, også offshoremarkedet har tatt av de siste årene. Flere gigantkontrakter er like rundt hjørnet for tildeling.
Presalt åpner nytt marked
Oppdagelsen av flere potensielt enorme funn i de såkalte presalt områdene de siste årene har åpnet helt nye muligheter i landets offshoremarked.
Men saltlagene er på enorme vanndyp, fra 1500 til 3000 meter, og de geologiske forholdene er krevende. Transport er en utfordring, da flere av funnene ligger rundt 300 kilometer fra land.
Derfor er Brasil på jakt etter internasjonalt kapital som kan bidra til utviklingen av de komplekse reservoarene. Det er også lagt stor vekt på å bygge opp en sterk, teknologisk sofistikert oljeindustri på hjemmebane.
Petrobras står i dag for 95 prosent av Brasils olje- og gassproduksjon, og det sier seg da selv hvor viktig det er å komme på riktig fot med selskapet.
Kjemper om borepakker
Det statlige brasilianske oljeselskapet har tidligere lagt frem sine investeringsplaner, til stor beundring og overraskelse for den internasjonale bransjen. Hele 224,7 milliarder dollar, tilsvarende 1200 milliarder kroner, skal investeres fra 2011 til 2015. 57 prosent av dette skal brukes innen oppstrømaktiviteter, og 97 prosent av summen skal investeres i Brasil.
Som en del av investeringene har Petrobras bestilt 28 nye borerigger som igjen skal utstyres med borepakker, stigerør, utblåsningsventiler og så videre. Den norske leverandørindustrien ønsker selvsagt å få en del av Petrobras’ gigantkake.
I fjor stakk National Oilwell Varco (NOV) av med den første kontrakten på sju borepakker, til en svimlende sum av 1,5 milliarder dollar, mer enn åtte milliarder kroner.
Nå håper Aker Solutions at flere av de resterende 21 borepakkene vil tilfalle dem.
– De nye riggene vil ha automatisk boring, og mange av borerne her må læres opp til å håndtere det. Da kan de bruke simulatoren vår. Det inngår som riggoptimalisering, noe Petrobras er svært interessert i, sier Gustafson.
Venter på beskjed
Med en dagrate på flere hundre tusen dollar, vil kunnskapsrike og erfarne borere være svært besparende for operatørene.
– Det er ikke lenger nok bare å prøve og feile, man må prøve i et realistisk miljø. Vi har kopiert riggene 100 prosent i simulatoren, i tillegg til hele kontrollsystemet på riggen, sier Gustafson.
– Når kommer tildelingen av borepakkene?
– Det er det ingen som vet, de kan tildeles når som helst, sier Gustavson.
Etter hva Teknisk Ukeblad erfarer ligger Aker Solutions an til å sikre seg kontrakt for levering av borepakker til 6–9 boreskip. NOV er også pekt ut som favoritt i også 6–9 leveranser.
Tre fokusområder for Petrobras
I Rio de Janeiro har Petrobras nylig flyttet inn i forskningssenteret, CENPES. Menn og kvinner i hvite doktorfrakker smetter inn og ut av laboratorier, hvor det er forbudt å ta bilder. Her utvikles nye, hemmelige teknologier som skal øke utvinningen fra eksisterende oljefelt, knekke koden for å få opp olje fra nye områder og andre utfordringer selskapet måtte stå overfor.
– Vi har valgt ut tre hovedområder, sier teknologisjef Luiz Augusto Petrus Levy.
Disse er utvikling av nye områder, innovasjon av drivstoff og petrokjemikaler, samt bærekraftighet.
– Vi har spesifikke prosjekter pågående innen disse tre områdene, og 1.600 personer jobber med forskning og utvikling innen fagområdene, sier Levy.
Slår nye investeringsrekord
Petrobras investerte 900 millioner dollar innen forskning og utvikling i 2010. I 2011 ser det ut til å ha økt til 1,2 milliarder dollar. Det gjør selskapet til verdens fjerde største investor innen forskning og utvikling i 2010, ifølge Evaluate Energy.
– Våre resultater blir oppnådd fra å drive aktiv forskning. Vi fokuserer sterkt på å implementere nye teknologier i samarbeid med våre partnere, sier Rodrigo Bustamante Smolka, koordinator innen teknologi og partnerskap.
Petrobras' enorme investeringer påvirker naturligvis også arbeidsmarkedet, og det er en sterk kamp om de kloke hodene. At mange av selskapets ansatte har mindre enn ti års erfaring er en stor utfordring for selskapet.
– Dette er også en viktig grunn til at vi trenger å danne partnerskap og samarbeid med andre selskaper. Vi ser særlig etter selskaper som kan bidra med noe innenfor våre tre hovedområder, sier Smolka.
– Det må være stor pågang av selskaper som ønsker å få en del av Petrobras' enorme investeringer. Hvordan håndterer dere dette?
– Vi inviterer partnere til å komme og utvikle sine teknologier her i Brasil. Alle våre samarbeidspartnere er basert her, i teknologiparken. Kravet til lokalt innhold dominerer, sier Smolka.
Sju etableringer
Like ved Petrobras’ forskningssenter ligger teknologiparken, hvor sju selskaper foreløpig har installert seg. Pioneren var Schlumberger, deretter fulgte Halliburton, Schlumberger, Tenaris Confab, Usiminas og nå nylig FMC Technologies.
FMC er for mange kjent som et norsk selskap, men etter at Kongsberg Offshore ble oppkjøpt er selskapet styrt fra USA. Som i Norge, har selskapet en lokal forankring i Brasil. Men fortsatt importeres kontrollsystemer fra Norge.
– Petrobras' sterke teknologifokus er interessant for oss. De har seks eller sju teknologiprosjekter som de jobber med. For oss er det viktig at vi har teknologiprogrammer som møter de satsningene, sier informasjonssjef Lars Ole Bjørnsrud i FMC Technologies.
Hovedaktiviteten til FMC Technologies i Brasil vil være subsea.
– Petrobras legger opp til en ambisiøs satsning, og teknologi er avgjørende for å lykkes med å utvikle presalt ressursene, sier Bjørnsrud.
Viktig å vise kapasitet
Nylig åpnet selskapet dørene på sitt bygg i teknologiparken i Rio de Janeiro, hvor mye av teknologikvalifiseringen foregår.
– Vi bygger kapasitet i Brasil for å møte den forventede veksten der. Vi har produksjonsfasiliteter hvor vi i stor grad produserer våre egne ventiltrær, manifoldsystemer, og vi har også ingeniørkapasitet i selskapet. I Brasil, i større grad enn i andre deler av verden, er det viktig å ha riktig kapasitet og kunnskap, sier Bjørnsrud.
Bak en fullpakket skrivebordpult, med utsikt over jungel og hav, sitter Vitor Azevedo Junior, Intsoks lokale representant i Brasil. Han forsøker å tilrettelegge for og informere norske leverandørbedrifter om fallgruver og muligheter i markedet.
– Norske selskaper har mange muligheter i Brasil, men det kan være vanskelig med kravet om tilstedeværelse. For å gjøre forretninger her må man forstå en ting eller to om kulturen, sier Azevedo Junior.
– I Norge tror man at det holder å sende en mann til Brasil for å hanke inn en kontrakt, og deretter basere seg i Brasil. Slik fungerer det ikke, sier Azevedo Junior.
Nordmenn oppfattet som frekke
Han sier det riktige er å etablere seg i Brasil, vise seg frem for Petrobras, investere penger i landet og vise interesse.
– Nordmenn må forstå disse ulikhetene i måten å drive forretning på. Det er mange kulturelle forskjeller, men også noen likheter. Nordmenn kan noen ganger bli oppfattet som for direkte, aggressive og frekke. De må bruke mer tid på å snakke og ikke gå frem for fort, sier Azevedo Junior.
Men når avtalen er signert må man være rask på labben og handle fort.
Selv har han over 30 års erfaring i bransjen, med mange av dem i Petrobras’ arbeidsstokk.
– Det er interessant for meg å jobbe med å tilrettelegge for norske selskap, fordi jeg ikke bare hjelper norske selskaper, men også mitt hjemland, sier Azevedo Junior.
Økt utenlandsk omsetning
I fjor hjalp Intsok 65 norske selskaper med å etablere seg i Brasil. Totalt har omtrent 120 norske selskaper startet butikk i landet. Ifølge tall fra Menon økte norske oljeserviceselskapers internasjonale omsetning fra 50 til 118 milliarder kroner i perioden 2000–2009.
Tilbake i Rio das Ostras får Teknisk Ukeblad prøvekjøre Aker Solutions’ boresimulator.
– Det har vært god etterspørsel etter simulatoren. Derfor bygger vi nå nummer to i rommet ved siden av, forklarer Gustafson.
– Er det slik at norske leverandører har mer å bidra med i Brasil enn leverandører fra andre land?
– Vi kan ofte tro at det er slik, men man må huske på at brasilianerne har holdt på med dette i flere tiår. Norske oljeindustri har også mye å lære av Brasil, konkluderer Gustafson.
