Tidligere denne uken ble det kjent at ett av de absolutt største, internasjonale oljeselskapene – Shell – trekker sin søknad fra 23. konsesjonsrunde.
Forklaringen var todelt: Sammenslåingen med BG krever en optimalisering av global portefølje. Samtidig vil det ta for lang før et eventuelt funn i et «nytt» område som Barentshavet vil gi noen gevinst tilbake.
Dette gjør at administrerende direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt Pedersen får en bekymringsrynke: Ikke på vegne av Barentshavet, men på vegne av norsk sokkel.
- Les også: Mens Sverdrup ligger 14,5 milliarder UNDER budsjett, sprekker Martin Linge med 7 milliarder
– Norsk sokkel når ikke opp
– Jeg frykter ikke at dette gir noen spesielle signaler til Barentshavet. Der er det allerede stor interesse og mange flere som har søkt enn som har mulighet til å få. Men jeg mener det gir grunn til ettertanke at to av de største selskapene – ExxonMobil og Shell – ikke deltar i den nye konsesjonsrunden i Norge, sier Schjøtt Pedersen.
Han forklarer ettertanken med at norske myndigheter alltid har lagt vekt på betydningen av å kombinere en nasjonal deltakelse med tung internasjonal deltakelse på sokkelen.
– Det bidrar både til bredde i leteaktiviteten. I tillegg bidrar de internasjonale selskapene med verdifull kompetanse som det er viktig å ha med. I sum mener jeg derfor det er bekymringsfullt med tanke på norsk sokkel, ikke med tanke på Barentshavet.
– Er det forståelig at Shell velger bort Barentshavet i en tid som dette?
– Jeg oppfatter det slik at Shell mener det ville vært spennende å være med og at de har gjort et stort arbeid i Norge for å forberede dette, og at de har tro på området. Jeg tror ikke at det handler om at dette er et «nytt» område. Jeg tror det handler om at kombinasjonen av BG-sammenslåingen og krevende tider for bransjen, så når ikke norsk sokkel opp. Det er det som er det bekymringsfulle, sier han.
Har kuttet 75 prosent av leting
At Shell nå trekker seg fra 23. konsesjonsrunde, kommer ikke lang tid etter at samme selskap også bestemte seg for å trekke seg fra virksomheten sin et annet kjølig område: Alaska.
Per Magnus Nysveen, partner i Rystad Energy, sier til Teknisk Ukeblad at det kan se ut til at Shell etter Alaska-erfaringen har blitt mindre interessert i såkalt high impact-leting.
– De har kuttet letebudsjettene med 75 prosent de seneste årene og vil kanskje nå prioritere Mexicogulfen og offshore Canada fremfor arktisk leting, sier han.
Nysveen peker også på noe av årsaken til at Shell kjøpte opp BG.
– De kjøpte BG mye på grunn av Brasil pre-salt og global LNG, og de vil optimalisere porteføljen deretter, sier han.
Når det gjelder norsk sokkel og Barentshavet mener Nysveen at andre såkalte «majors» (store, internasjonale oljeselskaper, red.anm) fortsatt bør være interessert.
.png){kind=logo}
– Det gjelder særlig de som allerede har aktivitet i Nordområdene og Norge.
Bellona: – Galskap
Bellona-leder Frederic Hauge mener på sin side at Shells signaler, både etter Alaska og 23. konsesjonsrunde, er med på å bekrefte det de allerede har sagt.
– Arktis er for dyrt og risikabelt. Det er helt naturlig at det er her Shell trekker seg ut først når oljeprisen er lav, sier Hauge i en pressemelding i forbindelse med Shell-nyhetene.
Han er tilfreds med at oljegiganten nå dropper planene om å bore i Barentshavet.
– Det den norske staten her ligger opp til er galskap. Shell har tydeligvis stukket fingeren i jorda og innsett at dette eventyret ikke kommer til å gå i oppfyllelse. Det burde staten også gjøre, ifølge Hauge.
