Se alle bildene fra Flesland-byggingen i bildegalleriet øverst.
Kapasiteten på Bergen Lufthavn, Flesland, er sprengt, og har vært det lenge. Dagens terminal er bygget for 2,8 millioner reisende i året, men i 2014 var det faktiske tallet 6,2 millioner.
Firedobler arealet
Avinor vedtok i 2008 å bygge ny terminal, og byggearbeidet startet opp i fjor. Terminal 3 skal stå ferdig om to år, og er beregnet på 10 millioner årlige reisende. Denne kapasiteten kommer i tillegg til den eksisterende terminal 2.
Når byggingen er ferdig, får Bergen lufthavn totalt 15 gater, og 32 flyoppstillingsplasser. Når den nye terminalen åpnes, utvides arealet fra 22 000 til 85 000 kvadratmeter.
Selv om det fortsatt er to år til snorklipping, fikk Teknisk Ukeblad som første medie en omvisning i den nye terminalen.
Terminalen er i høyeste grad en byggeplass, men det er mulig å se for seg hvordan terminalen vil fremstå allerede i dag.
Les også: Slik har du aldri sett Oslo Lufthavn
Stort og åpent
Det blir en stor endring fra dagens trange terminal, til en stor, åpnen terminal med enklere tilgang for tilreisende, særlig for de som reiser kollektivt.
– Vi har en målsetning om at kollektivandelen skal være 40 prosent i 2020, sier lufthavndirektør Aslak Sverdrup. Dagens andel er rundt 30 prosent.
Terminalen er tegnet av Nordic Office of Architecture, som har hatt en overordnet tanke om vingespenn i utformingen. Det vil si at taket på bygget er utformet slik, og detaljen går igjen i himlingen på innsiden.
Alle tilreisende til flyplassen vil ankomme det nye hovedbygget. Det vil være tre plan for ankomst og avreise, via bro oppe, bakkeplan i midten, og under bakkeplan ved Bybane-stoppet. Alt dekkes over av taket på bygget, som stryker videre utover fra fasaden.
Det minner en del om inngangen på Oslo Lufthavn.
Les også: Bli med til dem som bestemmer om flyet ditt går fra sagnomsuste gate 19
Skråstilt wirefasade
Fasaden på fremsiden er i seg selv interessant, da den er en skråstilt oppspent wirefasade med glass.
.png){kind=logo}
Det er 13 glassplater på 3 ganger 1,6 meter i høyden, og dette strekker seg langs hele bredden på bygget. Glassplatene veier 350 kilogram stykket.
Å feste dette med wire er i seg selv utfordrende, og å i tillegg skråstille det krever at wirene spennes opp hardere, forteller arkitekt og partner hos Nordic Office of Architecture, Eskild Andersen.
I tillegg vil glassveggen påvirkes av lufttrykk, og kan bevege seg så mye som 20 centimeter innover på midten. Derfor er inngangspartiet utformet med en belg, som gjør at veggen kan bevege seg noe.
Les også: Slik har Widerøe gjort 16 gamle fly «nye»
«Walk through»
Bygget er utformet etter det arkitektene kaller «walk through-prinsipp». Det vil si at den reisende vil oppleve at alt er på ett plan, og at det bare er å gå rett frem for å komme dit man skal.
Derfor er det første en møter innsjekking, og etter dette baggasje-dropp, før en kommer til sikkerhetskontrollen. Det kommer 24 innsjekkings- og bagdrop-soner, og det er lagt opp til inntil 12 sluser i sikkerhetskontrollen.
I sikkerhetskontrollen er det store glassflater i himlingen, som skal gi en mer luftig opplevelse når man står i kø her.
Området til sikkerhetskontrollen er utformet slik at det skal være enkelt å utvide antall sluser, eller gjøre andre endringer, blant annet med installasjonsgulv.
– Luftfart er en veldig dynamisk bransje, hvor ting kan endre seg raskt. Vi vet for eksempel ikke hvordan sikkerhetskontrollen er om ti år, sier Sverdrup, og forklarer at det vil være mulig å imøtekomme fremtidens krav til sikkerhetskontroll i dette området.
Det skal for eksempel tas i bruk kroppsskannere her, noe Bergen lufthavn ikke har i dagens terminal.
Etter sikkerhetskontrollen fortsetter man rett frem inn i piren, hvor det er kommersielle tilbud, og gater for innenlandsflyvninger.
Les også: En av verdens travleste flyplasser synker og slår sprekker
Dagens terminal blir utland
I piren er det lagt opp til flere serveringstibud med paviljonger. Her kommer det også stillesone, venteområde og andre tilbud til reisende. Det blir en ganske annen opplevelse å reise herfra enn fra den gamle terminalen. I alle fall så lenge du skal reise innenlands.
Utenlandsflyvninger vil nemlig utelukkende gå fra den gamle terminal 2. Dermed må det bygges en bro mellom de to bygningene.
Denne vil ha glassfasade, og vingespennlogoen til prosjektet inni selve glasset. Dette er ikke bare en designdetalj, men også en enkel måte å få solavskjerming. Broen vil også være en viktig del av ventilasjonsanlegget mellom de to byggene, ved at luft flyttes via denne.
Ved ankomst, vil alle passasjerer ankomme ankomsthallen i sentralbygget. Dette ligger på planet under avgangshallen. Også denne løsningen minner om Oslo lufthavn.
Se planene: New Yorks mareritt-flyplass skal bli ny
Bagasjehåndtering er en hemsko
Her er det flere bagasjebånd på rad, hvor ankomsthallen er delt av med en stor glassvegg mellom innenlands og utenlands.
Dette blir en av de største forbedringene fra den eksisterende terminalen, forteller lufthavndirektør Sverdrup. Dagens bagasjehåndteringssystem er i stor grad manuelt, og er ofte helt i grenseland for overbelastning.
I praksis er dette det som i størst grad begrenser trafikken på Flesland i dag, da bagasjehåndteringen i dag kan ta unna høyst 1000 passasjerer i timen.
Det nye anlegget vil håndtere 2500 passasjerer i timen.
Selv om det fortsatt vil være behov for sjauere, vil bagasjen håndteres automatisk flere steder i systemet. Blant annet er det en mellometasje mellom ankomst og avgang hvor baggasjen transporteres og røntgenundersøkes automatisk.
Les også: Dette er verdens travleste flyplasser
Dobbel glassfasade
Ut mot rullebanen kommer gatene, og det er lagt opp til to nye taksebaner inn mot piren. Passasjerbroene er ikke bygget enda.
Fasaden på denne siden av terminalen er i likhet med inngangen også i glass. Her er det imidlertid ikke wire, men stålkonstruksjoner og dobbel glassfasade.
Vinduene er også større, og måler 3,2 ganger 3,2 meter, og veier et halvt tonn stykket.
Det er en en 80 centimeter bred gangbane mellom glassene. Det gjør det enklere å regulere temperaturen i bygget, ved at solavskjermingen gjøres inni glassveggen, og at man får en magasinering av varme.
Det har vært fokus på å spare så mye strøm som mulig, og Avinor satt som mål å ligge 20 prosent under energikravene i TEK10. I tillegg til glassfasadene, som overgår TEK10-kravene, har de også installert et kuldegjenvinningssystem.
Les også: Slik blir verdens største flyplass
Kuldelagring
Dette er et PCM-system for kuldelagring. Dette består av fire tanker med kjøleelementer med saltlake. Denne saltlaken fryser ved 15 grader, og ved å sende vann gjennom, utnyttes den latente energien.
Anlegget gjør det mulig å kjøre kjøleanlegget på maksimal styrke i fire timer, uten å tilføre energi, forteller Are Furnes Lausund, ingeniør i Cowi.
I tillegg benyttes gulvvarme og -kjøling, og terminalen får levert fjernvarme fra BKKs nett. Det er til sammen lagt omtrent 500 kilometer med rør i forbindelse med varme- og kjøleanleggene.
Også for de som jobber ved flyplassen blir det en ny hverdag. All varestrøm går gjennom kjelleren, og det graves ut tunnel til den gamle terminalen. Det skal gjøre produksjonen ved flyplassen enklere.
Holder i 15 år
Terminal 3 er i første byggetrinn tenkt å holde i 15 til 20 år. Når det blir behov for det, er det mulig å bygge både piren og sentralbygget i bredden. Først ved å utvide piren sørover, og på sikt også mot nord. Dette sees imidlertid i et tidsperspektiv på 50 til 60 år, forteller lufthavndirektør Sverdrup.
Innen det blir aktuelt å bygge i nordenden, er det antakelig også behov for en ny rullebane. I dag kan det være maksimalt 40 flybevegelser per time på rullebanen, og det er ikke lagt opp til bygging av ny rullebane før tidligst i 2040 med dagens prognoser.
Terminal 3 skal etter planen åpne 17. august 2017. Terminal 2 vil være i full drift til og med samme dag.
Les også: På denne lufthavnen ble det satt verdensrekord sist helg
