Taranis heter prosjektet som ledes av BAE Systems og som har som mål å ta fram teknologi for kommende ubemannede kampfly.
Det helbritiske prosjektet har pågått i sju år og ble første gang presentert i offentligheten i juli 2010. Men siden har det vært ganske stille før BAE Systems presenterte fjorårets testflyginger for pressen i London 5. februar.
Se video:
Jomfruferd for et halvt år siden
Taranis gjennomførte den femten minutter lange jomfruferden 10. august 2013. Siden har dronen vært på flere vellykkede testflyginger i forskjellig høyde og hastighet, i opp til en times varighet. Det er berammet nye flygninger senere i år.
Ifølge BAE Systems har ingeniører fra 250 britiske selskaper så langt brukt 1,5 millioner arbeidstimer på prosjektet. De viktigste partnerne er Rolls-Royce, GE Aviation, QinetiQ, samt forskningsavdelingen i det britiske forsvarsdepartementet.
I størrelse sammenligner BAE Systems Taranis med treningsflyet Hawk, som de også produserer. Det er 12,5 meter langt med et vingespenn på 10 meter.
For framdrift er UAV-en utstyrt med en Rolls-Royce Turbomeca Adour Mk 951-turbin smed 29 kN skyvekraft.
Hva slags hastighet, høyde og rekkevidde Taranis er kapabel til, vil ikke BAE Systems røpe.
Prosjektet fikk finansiering i desember 2006 og har nå et budsjett på cirka to milliarder kroner. Sluttmonteringen av flyet ble startet to år senere, i desember 2008.
Les også: Denne dronen ser ut som en rovfugl fra bakken
Utviklingskompetanse
En av Norge fremste UAV-eksperter, forsker Lorns-Harald Bakstad ved Forsvarets forskningsinstitutt, minner om at på slike ubemannede systemer, er ikke nødvendigvis selve den flygende plattformen det mest kompliserte.
Det er i autonomien de største utfordringene ligger.
– Her har vi å gjøre med en teknologidemonstrator, ikke noe som vil bli operativt før kanskje om 20-30 år. Taranis er i utviklingsløpet omtrent der F-35 var på tidlig 2000-tall, sier Bakstad.
Han understreker at han ikke har mer detaljert kunnskap om Taranis enn det han har lest i pressemeldingene. De er for øvrig ganske panegyriske og beskriver Taranis som det mest avanserte flyet som er blitt utviklet i Storbritannia og at testprogrammet så langt overgår alle forventninger.
– Er det noe som skiller denne teknologien fra det for eksempel det USA og Israel har utviklet?
– Nei, jeg har ikke sett noe som tilsier at det er noe helt spesielt og innovativt med Taranis. Prosjektet handler også om å holde sin egen flyindustri i gang og samtidig eksperimentere med lavsignaturteknologi, som USA hittil har hatt for seg selv, sier Bakstad.
Les også: Ubemannet helikopter kan bli et industrieventyr
UAV-samarbeid
Han viser til at store kampflyprosjekter nå har gått over i produksjonsfasen eller er i ferd med å gjøre det.
Dersom man skal beholde en utviklingskompetanse, må utviklingsavdelingene ha noe å holde på med. Og ikke minst ligger det an til mer samarbeid. Det er vanskelig å se for seg tre parallelle utviklingsløp i Europa, som det var med Eurofighter Typhoon, Dassault Rafale og Saab Gripen, når nye kampfly tas fram.
Utviklingen av et lignende ubmannet kampflysystem som Taranis foregår hos franske Dassault og heter Neuron. Her er blant andre Saab (Sverige) og Alenia Aermacchi (Italia) delaktig sammen med industri fra Sveits, Hellas og Spania.
Samtidig har Storbritannia og Frankrike inngått et bilateralt UAV-samarbeid, der det er grunn til å tro at erfaringer fra begge disse prosjektene vil inngå.
Om det blir Taranis eller Neuron eller noe helt annet som i framtida flyr i formasjon med bemannede fly i en Nato- eller EU-styrke, gjenstår å se.
– Flyhistorien er full av design som aldri kom lenger enn til en prototyp, sier Bakstad.
Les også:
