.jpg){kind=small}
Da Oljedirektoratet la frem ressursrapporten for 2013 tidligere i juni, viste de også frem resultater fra prøvetaking av Jan Mayen-ryggen sommeren 2012.
For å ta prøvene brukte forskerne en motorsag beregnet på betong. Den hydrauliske kjedesagen med diamantkjede ble etter noen justeringer montert på en ROV for å hente inn geologiske prøver.
Undersøkelsene var en del av Oljedirektoratets kartlegging av ressursene i den sørøstlige delen av Barentshavet og rundt Jan Mayen.
Les også: Professor kjøpte motorsag for å sage på 2000 meters dyp
Sag og gripeklo
Filmen viser motorsagen i aksjon på en del av det østlige ryggsegmentet av Jan Mayen-ryggen. Universitetet i Bergen bisto med undersøkelsene.
På videoen sager forskerne nærmest så flisene fyker på 1670 meters dyp for å få med seg en bit basalt dekket av mangan fra fjellryggen. Etter at de har gjort seg ferdige med sagen, kommer en gripeklo og plukker med seg biter av ryggen som blir lastet inn i ROVen.
Kjedesagen ble flittig brukt i løpet av to ukers tokt i august med forskningsfartøyet G.O. Sars. Forskerne saget løs unikt geologisk materiale fra de stupbratte undersjøiske fjellskrentene på Jan Mayen-ryggen.
Les også: Borten Moe vil ikke høre på Klif og DN
Hentet 17 prøver
Et av målene med toktet, var å få verifisert geologisk materiale som ble hentet opp fra Jan Mayen-ryggen sommeren 2011. Da hadde ikke forskerne motorsag, og mesteparten av prøvene var løse steiner i rasområder.
– I fjor kunne vi bare plukke løse steiner fra havbunnen. Det var ikke mulig å brekke av noe fra selve avsettingen. Vi endte opp med mange løse stein, med forskjellige aldere, og det var vanskelig å slå fast alderen på formasjonen, fortalte geolog Robert W. Williams i Oljedirektoratet til Teknisk Ukeblad da toktet for første gang ble omtalt i fjor høst.
Forskerne kunne heller ikke vite om de løse steinene virkelig kom fra Jan Mayen-ryggen eller om de var fraktet med isfjell fra Grønland.
Prøvene forskerne saget løs med motorsagen i sommer, kunne forskerne imidlertid stole på at var stedegent materiale. I alt hentet forskerne opp 17 prøver ved hjelp av motorsagen. Prøvene består av mangan, basalt, konglomerat og siltstein, avhengig av hvilket dyp de er hentet fra.
Forstår geologien bedre
Fjorårets undersøkelser der motorsagen ble brukt, har bidratt til et vesentlig fremskritt i forståelsen av Jan Mayen-ryggens geologi, ifølge geolog Robert W. Williams i Oljedirektoratet.
– Det gjør at vi kan tolke seismikkdata riktig, forteller han nå til Teknisk Ukeblad.
Undersøkelsene med motorsagen bidro til at forskerne kunne fastslå at flere av prøvene hentet fra toktet i 2011 ikke stammet fra Jan Mayen, men er fraktet inn med isfjell, såkalte droppstein. Disse isfjellene har trolig kommet fra Grønland.
På grunnlag av undersøkelsene med motorsagen i 2012 kunne forskerne slå fast at de laveste lagene som stikker opp over havbunnsletta, er basalt og at over basalten er det eocen og oligocen. Dette er langt yngre bergarter enn mye av prøvene som ble plukket i 2011.
Sagen sviktet
Toktet var imidlertid ikke problemfritt.
Under det første av totalt fire dykk, sviktet motorsagen på 2000 meters dyp.
Da måtte forskerne måtte nøye seg med ROVens gripeklo for å hente prøvene. Til dykk to som videoen viser, ble imidlertid sagen reparert.
Les også:
Petoro skal lete etter olje ved Jan Mayen
Aker Solutions taper 11 milliarder på umoden teknologi
Mens andre land bremser av miljøhensyn, leder Norge an i Arktis
