Mens nordmenn koser seg ute i varmen, skaper høye temperaturer og sterk sol problemer for Jernbaneverket.
Torsdag ettermiddag ble Dovrebanen stengt på grunn av solslyng.
– Det ble først innført gul beredskap på strekningen, senere ble den stengt. Det varme været gir økt fare for solslyng, forteller Arvid Bårdstu, pressevakt i Jernbaneverket.
Store utfordringer
Når solen steker på skinnene utvider de seg og kan i verste fall skape solslyng.
Stålet som skinnene er laget av, har nemlig den egenskapen at det forsøker å trekke seg sammen når det er kaldt og utvide seg når det er varmt.
– Siden skinnene er låst fast og ikke kan bevege seg, oppstår det store strekk- og trykkrefter ved temperaturendring, forklarer Bårdstu.
Og selv om et korrekt bygd og vedlikeholdt spor i utgangspunktet ikke skal være sårbart for solslyng kan de temperaturene nordmenn opplever for tiden fører til store utfordringer for jernbaneskinner.
Les også: Nytt fremdriftssystem skal gjøre høyhastighetstog dobbelt så raske
Verst i innlandet
De største utfordringene er i innlandet.
I Hallingdalen og Gudbrandsdalen blir det gjerne rekordvarme om sommeren, samtidig som det er de stedene med de kaldeste vinterne.
I Hallingdalen er det målt temperaturer helt opp til 56 grader på skinnene når sola steiker, og ned til 45 minus om vintrene.
Med et spenn på hundre grader er det ifølge Bårdstu klart at det fører til utfordringer for sporene.
– For hver grad du varmer opp en skinne så øker trykket med flere tonn, så det sier seg selv at det skal store krefter til for å holde dette stabilt. Det er målet vårt, men det skjer ting som flom og utvasking som drar med seg pukk og gjør skinnene mindre stabile, forklarer Bårdstu.
Les også: Nye, bredere, flytog får en toppfart på 250 km/t
Mer solslyng før
Det er på ettermiddag og tidlig kveld, etter at skinnene har blitt varmet opp gjennom hele dagen, at faren for solslyng er størst.
På den tiden av døgnet har Jernbaneverket derfor tidligere innført redusert kjørehastighet over lange strekninger på blant annet Nordlandsbanen, Rørosbanen og Dovrebanen.
Men Bårdstu forteller at tyngre skinner og mer ballast heldigvis gjør at problemene med solslyng er mindre nå enn de var før.
– Solslyng har med både skinnene og skinnefeste å gjøre. Tyngre skinner og bedre pakket pukk har redusert problemene betraktelig, sier han.
Les også: Tunnelboremaskinene har gravd 4 mil under London. Se resultatet
Lite solslyng i Afrika
Selv om faren for solslyng langs den norske jernbanen blir større og større jo varmere det er, er ikke fenomenet mer utbredt i andre land med varmere klima enn det vi opplever.
Årsaken, er ifølge Bårdstu nokså enkel.
– Solslyng skapes av bevegelse i skinnene. De ekstreme forskjellene på temperaturen om sommeren og vintren i Norge gir mye bevegelse i skinnene. Det problemet oppstår ikke i Afrika der både de varmeste og kaldeste dagene i året har plussgrader, forklarer han.
Les også: Her kjører toget helt uten kjøreledning
Kan gi avsporing
Selv om Dovrebanen er i gang igjen, følger Jernbaneverket nøye med på strekningene i Hallingdalen og Gudbrandsdalen.
Bårdstu forteller at skinnene på Dovrebanen i går ble kuttet og skjøtet sammen på kvelden i går, men at han ikke ser bort fra at det samme vil skje igjen dersom varmen holder seg.
– Faren for solslyng er primært på de eldre banestrekningene, så vi følger nøye med på dager med sterk sol og høy temperatur.
– Hva kan utfallet bli dersom toget kjører på skinner som har utvidet seg?
– I verste fall kan du få en avsporing, sier han.
