.jpg){kind=small}
Regjeringen gir ingeniørutdanningene Ingeniørstudentene skal få bedre utstyr . Potten skal fordeles ut fra antallet studenter i teknologi- og ingeniørfag.
Da Teknisk Ukeblad i mai lagde reportasjen om ingeniørstudentene som Ingeniørstudentene må bruke utstyr fra 60-tallet , var Høgskolen i Østfold et av stedene vi besøkte.
Høgskolen har nå fått 500.000 til vitenskapelig utstyr.
Nå får de kanskje råd til en robot, som står på ønskelisten til elektro.
Les også: Ingeniørstudiet regnes som «billig»
Ønsker robot
Even Arntsen, høyskolelektor i elektro på Høgskolen i Østfold, har ønskelisten klar:
– Vi ønsker oss automatiseringsutstyr, kanskje en liten robot. Vi fikk for ikke lenge siden tilbud på en brukt robot til 100 000 kroner, sier Arntsen.
Ellers ønsker de å oppgradere utstyr til overflatemontering.
– I dag har vi råd til å holde liv i enkle instrumenter, men vi savner større ting av profesjonell art, sier Arntsen.
Han understreker at dette bare er ønsker, og at høyskolen må fordele midlene internt.
– Vi er glade for at vi har fått mer penger, selv om 500.000 ikke er mye når man skal oppgradere utstyr. Det sier seg selv når kostnadene på en del utstyr er i millionklassen, sier rektor Hans Andreas Blom ved Høgskolen i Østfold.
NTNU får fem millioner
– Vi har en lang liste over ting vi trenger, sier NTNU-rektor Torbjørn Digernes.
Med fem millioner får NTNU den største andelen av regjeringens engangsbevilgning til vitenskapelig utstyr. Likevel er ikke NTNU-rektoren veldig fornøyd.
Han refser regjeringen for kreativ bokføring:
Årsaken er at bevilgningen til vitenskapelig utstyr og stipendiater er finansiert med et trekk i basisbevilgningen på totalt 50 millioner i sektoren, av dette trekkes sju millioner fra NTNU, ifølge utdanningsinstitusjonen.
– Dette er triksing med tall. Og kutt i basisbevilgningen er det siste sektoren trenger: handlingsrommet er trangt nok fra før, sier Digernes.
– Hvis du får kutt på syv og får igjen fem, så ser det ikke så bra ut.
Les også: Studentene savner labutstyr
– Stemoderlig behandlet
– Regjeringen skal ha for initiativet. Det betyr at de ser det samme som oss: Ingeniørutdanningene er blitt stemoderlig behandlet og sliter med gammelt utstyr, sier NITOs nye president Trond Markussen.
Han mener bevilgningen er for liten til å gi det løftet som er nødvendig.
– 27 mill er i seg selv stort. Men når du skal dele det på alle som har et behov, så blir det en utfordring, mener NITO-presidenten.
NITO ønsker at ingeniørutdanningene skal flyttes fra nest nederste finansieringskategori (E) og til nest øverste kategori (B), for å sikre en finansiering som tar hensyn til at ingeniørutdanningene er utstyrskrevende.
– Når du kommer inn på enkelte av labene på flere undervisningsinstitusjoner, er det som å mimre fra gamle dager. Det er ikke slik i arbeidslivet, sier NITO-presidenten.
Les også:
Norske universiteter dårligst i Norden
Disse ingeniørene trues på jobb
Ingeniører i Kina tjener dobbelt så mye som kolleger i Norden
