NEW YORK: Det første man møter utenfor heisdøra på Snøhettas New York-kontor, er en miniatyr av Oslo-operaen, ikke ulik den som er blitt en del av Museum of Modern Arts permanente utstilling.
Det er ikke tilfeldig: Sammen med bliblioteket i Alexandria, har prestisjebygget i Bjørvika bidratt til å åpne nye markeder for det norske arkitektfirmaet.
Siden New York-kontoret åpnet i 2004, har en vesentlig del av Snøhettas største prosjekter funnet sted i Nord- og Sør-Amerika.
I skrivende stund har de rundt 20 prosjekter gående.
Les også: Nå får ingen kopiere Apple Store
Mer enn nok å gjøre
Teknisk Ukeblad har tidligere omtalt hvordan Snøhetta bygger om Times Square slik at 330.000 mennesker hver dag kan sluses mer effektivt gjennom.
Her forteller arkitekt, partner og daglig leder Elaine Molinar om Snøhettas øvrige Amerika-prosjekter.
– Tilstedeværelse i det amerikanske markedet er helt nødvendig om du skal lykkes her, sier hun.
En lang rekke europeiske arkitektkontorer har etablert seg i New York, og konkurransen er hard. Men Snøhetta har mer enn nok å gjøre. Et av de ferskeste prosjektene de vant, var Calgary Public Library - et bygg på 25000 kvadratmeter som skal stå ferdig om fire år (tegningene er ennå ikke offentliggjort).
– En del klienter henvender seg direkte til oss, i tillegg deltar vi i konkurranser om spennende satsinger. Så langt har vi vært priviligerte - vi kan velge prosjekter som vi mener er en god match med Snøhettas profil og med folk vi setter pris på å jobbe med.
Les også: Slik kan Høyblokka bli et moderne miljøbygg
Bygger sosiale rom
– Hva kjennetegner egentlig Snøhettas profil?
– Vi er opptatt av å gi hvert byggeprosjekt noen ekstra dimensjoner, for eksempel ved å skape sosiale rom i tillegg til å oppfylle bygningens funksjonelle behov. Vi vil at våre bygg skal gi mer enn de tar, og vi er opptatt av å jobbe med materialenes naturlige struktur og egenskaper, sier Molinar.
Selv om ordreboka er full en stund framover, har hun ikke lyst til å ekspandere veldig mye.
– Av og til har vi kapasitetsutfordringer, men selskapet har en fin størrelse nå. Vi fokuserer på å bli bedre i stedet for å bli større. Men når det er sagt, planlegger vi flytting til et større lokale ikke langt herfra, siden vi nå er adskillig flere enn da kontoret ble opprettet.
Les også: Burj Khalifa-arkitektene skal tegne det som blir Nordens høyeste bygg
Historie i veggene
Foreløpig sitter de på adressen 25 Broadway, downtown Manhattan, med utsikt til Arturo Di Modics berømte «Charging Bull»-skulptur - også kalt Wall Street-oksen - som symboliserer økonomisk kraft og velstand.
Kontoret har mye historie i veggene:
Når det står «Drug awareness and education» over oppslagstavla, er ikke det et uttrykk for interne utfordringer, men en liten påminnelse om at bygningen tidligere huset et politimuseum.
Når Elaine Molinar skuler gjennom jerngitteret som skiller kontorlokalet fra den tidligere billetthallen til Cunard Line, er det lett å se for seg den opprømte menneskemassen som for mange tiår siden troppet opp nettopp her for å bestille transatlantiske båtreiser.
Da bygningen ble fredet i 1995, slo myndighetene fast at den kan måle seg med Grand Central Terminal når det kommer byens mest majestetiske interiør i ikke-religiøse bygninger.
Av rundt 50 ansatte på New York-kontoret, er Stian Krosby eneste nordmann.
– Snøhetta har et utvekslingsprogram hvor ansatte blir sendt mellom kontorene. Jeg har vært en del av det, og det kommer flere nå, blant dem noen norske, sier Krosby.
– Min rolle er å sørge for at branding og grafisk design blir ivaretatt i prosjektene på amerikansk jord, samt å utvikle merkevarebygging og wayfinding-prosjekter. Vi skal sikre den helhetlige leveransen Snøhetta er kjent for.
Les også: Kina bygger 13 av verdens høyeste skyskrapere
Tett kontakt med Oslo
– Båndene til Oslo er sterke. I perioder jobber nordmenn her, og amerikanere i Oslo. Ellers kommuniserer vi hyppig over telefon- og videokonferanser. Spesielt tidlig i prosjektfasene pleier vi å samarbeide tett, sier Elaine Molinar.
Selv har hun vært en del av Snøhetta-miljøet helt fra slutten av 80-tallet, da både hun og ektemannen Craig Dykers var sentrale i å realisere biblioteket i Alexandria.
– Hvordan er det annerledes å jobbe mot amerikanske miljøer enn europeiske?
– Amerikanske oppdragsgivere tar generelt en mye mer aktiv rolle i designprosessen.
– Betyr det flere kompromisser i amerikanske prosjekter?
– Vi er avhengige av et visst engasjement fra oppdragsgiver for å forstå hva som er deres mest grunnleggende ønsker, og når vi utvikler prosjekter gjennom en tett dialog, kan ideene ta en uventet retning underveis. Men det gjør bare det hele mer spennende.
Et av de mest krevende prosjektene Snøhetta har hatt, var 9/11-paviljongen ved Ground Zero:
– Her var det usedvanlig mange hensyn å ta - alt fra prosjektets traumatiske opphav til de mange interessentene. Ønsker fra ofrenes familier var blant det vi lyttet mest til i planleggingsfasen.
Les også: Dette huset kostet 200.000 kroner å bygge
Operaen nesten umulig i USA
Hun opplever også at kulturelle forskjeller former prosjektene:
– Oslo-operaen ville det for eksempel være vanskelig å få tillatelse til å bygge i USA, fordi myndighetene ikke ville ha tillatt at folk går på et tak hvor det kan være risiko for å skli.
Økonomiske konjunkturer gir utslag i hva slags bygg som bygges, og hva slags materialer som velges.
– Dessuten er det ulike holdninger til miljøhensyn. Dessverre ligger henger USA litt bak på dette området. Men de kommer seg.
– Hva tenker du om din egen påvirkning?
– Arkitekter har et voldsomt ansvar. Vi er med på å forme byer, vi disponerer enorme mengder med kapital og vi må bygge så bærekraftig som overhodet mulig.
Les også: Bjørvika synker
Biblioteker som spesialitet
En betydelig andel av Snøhettas amerikanske prosjekter handler om biblioteker i en eller annen form.
– Etter Alexandria har tilbudene vært mange, sier Molinar.
Hun liker å se på biblioteker som alternative læringsplasser, og Snøhetta har mer enn én gang overrasket med sine løsninger.
– Biblioteker er dynamiske møteplasser som endrer karakter over tid. Her jobbes det alene og i grupper, det slappes av, og det arrangeres kultur. Alt dette er noe vi prøver å ta hensyn til.
– Et av de morsomste prosjektene vi har gjennomført, er The Hunt Library i North Carolina. Der la vi vekt på å utvikle en rekke moderne læringsplasser, mens alle bøkene - to millioner av dem - er stuet vekk i en lukket arkiv. Det er veldig plasseffektivt. En automatisert bokleveringstjeneste - bookBot - henter fram bøker etter behov.
– Teknologien tar oss hele tiden videre og åpner for nye muligheter, sier Elaine Molinar.
Bilder av prosjektene - og mer inngående forklaringer om hvert bygg - finner du i bildegalleriet øverst i saken.
Les også:
Bygger verdens høyeste skyskraper med 80.000 tonn stål
Så mye har Oslo forandret seg på bare seks år
